Sjal til meg selv. Og innvilgelse av nyoppstartet prosjekt.

I høst begynte jeg å strikke et sjal til meg selv i mohair og silke. Ca halvveis begynte jeg å bli litt smålei av å gjenta det samme gang på gang på gang... Så sjalet havnet nederst under mange andre uferdige prosjekter. En gang iblant har det blitt tatt frem igjen, men i dag bestemte jeg meg for å sette inn støtet og gjøre det helt ferdig (ellers kunne det fint blitt liggende der i flere måneder/år). Jeg har savnet det noen ganger, så da var det litt lettere å komme seg igang med sluttspurten (og sluttspurten foregikk på omtrent samme tid som Northug sin sluttspurt, og pinnene gikk nesten like fort som skiene hans... Se der, der ble det jammen meg litt VM her også gitt!).

Jeg har nok av uferdige prosjekter som fortsatt ligger og venter, men det er bare kjedelige ting (tror jeg... Men det er jo mye jeg ikke husker, så for alt jeg vet er det noe kjempespennende som ligger gjemt bak et garnnøste eller fem...). Men siden jeg har vært så flink å gjøre ting ferdig i det siste, tror jeg jammen meg jeg skal innvilge meg  selv lov til å begynne på noe nytt.
Jeg skal reise bort til helgen og tilbringe mange timer på et hotellrom med to (forhåpentligvis) sovende småjenter (fordi det er kveld altså, ikke fordi jentene skal sove hele hotelltiden). Da trenger jeg noe å gjøre, og på slike tidspunkter er jeg temmelig effektiv, så da holder det ikke med småpusk (hvis ikke saiberspeis tar meg først...).

Så nå skal jeg sette meg ned og tenke gjennom hva jeg skal strikke. (Egentlig er det vel ingen av oss som strengt tatt trenger noe nå for tiden, men det gidder vi ikke ta hensyn til. Og nei, 1.betjent, millenniumgenseren din blir ikke ferdig på det hotellrommet.)