Og siden sinnet enda ikke hadde lagt seg da jeg kom hjem etter noen timer og så at de ikke hadde vært her for etterrydding, tok jeg telefonen fatt og ringte dustekontoret (åjda, litt harde ord her...). "Er du kontaktpersonen? Du skjønner, det er kontaktpersonen vi vil snakke med" var det første hun sa til meg etter at jeg hadde fått klaget litt. Jeg holdt meg i tøylene og svarte sånn noen lunde høflig at "nei, det er ikke meg", men selv så gir jeg da f i om hvem som er kontaktperson eller ikke! Klage når de gjør en slett jobb, gjør jeg uavhengig av hvem de vil snakke med. Nå må det nevnes at det var ikke bare at min bil var innebrøyta som førte til alt sinneriet. Frustrasjonen har nemlig bygd seg opp gjennom hele vinteren siden disse traktorsjåførene har vært særdeles slappe. Dette var bare den siste berømmelige dråpen. Og lovnaden om at de kommer for etterrydding I MORGEN var ikke det jeg helst ville høre (HVIS vi hadde etterrydding i kontrakten selvfølgelig, og det var jo ikke sikkert... Men JO, DET HAR VI! Jeg har nemlig sjekka.). Og da kommer de vel kl 18, når det er flest biler på parkeringsplassene og masse unger ute som leker i snøen...
Merker at pc'en får en litt tøff behandling her... Litt for harde tastetrykk, mener jeg å kjenne. Men nå skal jeg gjemme Sinna-Hilde igjen og få opp humøret igjen. Sola skinner og det er nydelig ute med masse snø (bare jeg unngår å se på parkeringsplassen, så skal alt går bra resten av dagen...).
Snø, snø og masse SNØ! |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar