I dag har jeg...

...pønta meg og likevel møtt latter

...fått svarte utstående ører

...levert et småsurt jordbær i barnehagen

...lagd mat sammen med en løve

...møtt en flaggermus

...danset med Pippi

...ledd av en mann med rød nese

Hurra for karnevalstid!

God helg! 

...uansett hvilke ører du har.

Forhold på prøve

Jeg er en ganske tålmodig person. Det bør jeg vel helst være, som jobber med barn. Men en av mine jobbkompiser bringer frem utålmodigheten i meg. Den halvt frådende grinebiteren som ligger godt gjemt, som kjefter og smeller og helst vil kaste noe hardt i veggen. En ansatt? En unge? Nei, Datamaskinen! - En god venn og en bitter fiende. Jeg mestrer ikke datatrøbbel. Henger datamaskinen seg opp, henger jeg meg opp også. Kun frustrasjon, ingen logisk tenkning.

Bilde lånt herfra

Jeg har jobbet med et dokument siden mandag. ETT! (Joa, har gjort mest annet også da. Skrivinga har jeg jo egentlig ikke tid til i en hektisk barnehagehverdag!) På å skrive og sende ut et dokument til foreldregruppa, har jeg brukt 6 timer - mot normalt 1,5. Sånt får jeg fnatt av. Og særlig når jeg har det travelt og helst skulle gjort tre dagers arbeid på en dag. Datasystem som er nede, programmer som gjør som de vil, bare kluss og tøys. Sånt er en prøvelse, selv for den tålmodige pedagogen.

Og så kommer jeg hjem og skal prøve meg på å legge ut en liten egenfilmet videosnutt på bloggen, noe jeg aldri har gjort før. Og så går det og skeis. Vil ikke, vil ikke, vil ikke! roper datamaskinen... eller Blogger... eller hvem det nå er som motsetter seg mine mange tapre forsøk. Da er det like før jeg blir en datamaskin fattigere. Og da har det heller ikke blitt noen innlegg på bloggen, siden mitt tekniske vennskap har vært satt på prøve.

Men nå har jeg fått blåst ut litt (selv om jeg nok fortsetter å henge meg opp - litt langsur, skjønner du), så da skal jeg pleie pc-forholdet og se om vi kan oppnå kontakt igjen.

Har du et godt teknikk-forhold?

Dagens sømproduksjon

En vott! En stor en sådan.

Hvem skal få den?

Et troll? En bigfoot?

 

Nei, den er til eventyrsamlingen i barnehagen. Har du hørt eventyret om Skinnvotten? Om mannen som mistet ene votten sin i skogen, og som mange dyr flyttet inn i?

Vi er glade i å bruke konkreter når vi forteller eventyr - illustrere handlingen. Og så er de til god hjelp når ungene dramatiserer eventyret. Alle dyrene har vi, og nå har vi også votten de kan bo i.

Så nå blir det ordentlig vott istedenfor midlertidig kasse :o)

En er en, og to er to -

vi hopper i vann,
vi triller i sand.

Sikk, sakk,
vi drypper på tak,
tikk, takk,
det regner i dag.

(Sigbjørn Obstfelder)

Mora liker ikke høst og regn. Da er det godt dattera gjør det, så det blir ballanse.

Og joda, mora hopper stadig i søledammer, hun også, men må innrømme at det skjer sjelden på fritiden. Har du fått med deg hvor jeg jobber da? I bank? På sykehus? Nææh! Lite sølevann der...

Helga er på hell og det er bare å sette klart regntøy og støvler, ser det ut til. Ho-ho, vi slipper skogbrann i hvert fall!

En epoke er over...

Snart er det ubønnhørlig over. Den harde hverdagen begynner. I morgen. Da er jeg underlagt andres tidspunkter. Da kan jeg ikke velge å sove lenge, vase rundt i huset og late som om jeg gjør noe nyttig, slenge meg nedpå sofaen foran tv'en sånn midt på formiddagen og få med meg alt mulig av vås som man kan se på uten å måtte bruke hodet. Og bruke hele sovetiden til minstemor til å skravle med naboer over gjerdet, eller til og med være kreativ med symaskin eller pinner. Eller trille tur, ligge på gulvet med en liten frøken som tror mor er et klatrestativ, synge for henne (som hyler! Tror ikke hun liker sang...), eller kose dagen lang.

Jeg skal på jobb! Permisjonen er over, ferien er over. Og jeg skal forholde meg til klokka igjen...
I morgen skal jeg treffe 18 3-åringer (nei, ikke i morgen, men utover august, når alle kommer tilbake fra ferie). 18 3-åringer som holder på å slutte å sove på dagen. 18 3-åringer som er midt i bleiesluttperioden. 18 3-åringer som skal begynne på ny avdeling i barnehagen. Utfordrende, men spennende! 18 3-åringer som stadig forundres over livet. 18 3-åringer som ser opp til deg for alt du kan. 18 3-åringer som fryder seg over de små ting.

Aller mest utfordrende blir det nok å komme inn i jobbmodus og sette seg inn i hele hverdagen som har gått sin vante gang mens jeg har vært fraværende. Det har naturligvis skjedd noen endringer i denne tiden. Nå skal mitt permisjonsmodushode få med seg mye. Men sammen med flinke damer som ikke har permisjonsmodushoder, skal nok det gå seg til.

Og jeg får en rolig start. Jeg har bare meg selv å tenke på om morgenen, og det er jo en luksus i seg selv. Minstemor skal kose seg hjemme sammen med pappa enda noen uker, før det blir barnehagestart på henne. Og pappaen skal styre familielivet og ha den lekreste middag klar til mor kommer hjem ;o) DET ser jeg frem til!

Det blir godt med hverdag og rutiner igjen. Jeg skulle gjerne vært lenger hjemme med lillemor, men så er det jo også kjekt med penger inn på kontoen. Det er nemlig ikke helt billig å drive Puslespillfamilien...