Påskebaksten i boks

Minstesnupp er en habil kokk på lekekjøkkenet på rommet sitt. Det serveres til stadighet utsøkte retter og bakverk. Særlig kaker! Og når vi spiser kake, er det bursdag. Så da hører det med et "gjatujeje me daje" (som betyr "gratulerer med dagen"), og så synger vi gjerne burdagssangen og blåser ut trepinnekakelysene på kaken. Prosessen gjentas opptil flere ganger.

Rommet til snuppa har nettopp blitt oppgradert. Noen møbler ble kastet ut, og noen nye kom inn. Nå har hun en skikkelig kjøkkenkrok med både kjøkkeninnredning, bord og stoler og hyller for oppbevaring av service og alle "spiselige" herligheter.


Nytt kakefat fra Åhlens, som passer perfet på bordet på et frøkenrom ;)

Noe nytt på kakefronten måtte hun også få. Mora heklet litt godt for ganen; muffins, jordbær og makroner. Baksten er heklet i Mandarin Petit, og oppskriftene er delvis hentet fra et amigurumihefte (Candy magazine 2) og delvis av fri fantasi.



Påskemuffins i pastellfarger





Det finnes råååsa jordbær altså! Helt sant! Disse finnes jo...
(Passer ikke med røde inni den rosa prinsesseverden her altså...)


Og sånn helt på tampen av Pinnekrokens påskeutfordring Gult er kult, hiver jeg meg med med dette innslaget. Pastellfarger, deriblant gult ;)



Påskemakron

God påske!

Vi skal kose oss med garnbakst ;)

Ny yttergang

Slutten av sommerferien vår ble brukt til å pusse opp yttergangen. Ikke helt så lurt når det kommer til å spare krefter og lade opp til et nytt arbeidsår, men jøss så godt som det er etterpå - ikke minst det å slippe oppussing på ettermiddagene etter jobb. For selv om det bare skulle være light-oppussing, så baller det jo som regel på seg. Det blir ALDRI bare det lille man hadde tenkt...

 

Vi har lenge hatt et ønske om å bytte ut den gamle ytterdøra, slik at vi på vinterstid faktisk kan nyte godt av varmekablene og varmen innenfor døra. Vi trenger jo faktisk ikke varme opp utenfor... Døra ble kjapt byttet. Nye lister gikk fort å få på plass. Veggene ble malt på et øyeblikk. Gulv- og taklister også forsåvidt.

 

Bare for å presisere; veggene er grå. Joda, de er det! Ikke blå. Alldeles ikke blå!

 

Men når vi først var i oppussingsmodus, kunne vi jo like gjerne forvandle alle de mørke møblene våre til lysere varianter. For i den allerede overfylte lille gangen vår, fører ikke akkurat de mørke møblene til at gangen virker noe særlig større. Lyst er bra! Og det er her tids- og energisluket kommer inn. For den slags oppussing er jo ikke gjort i en fei. Det skal pusses og det skal males. Og det er laaang tørketid. Og det skal maaange strøk til. Usj! For selv om jeg liker å male møbler, så er nok tålmodigheten min her litt redusert. Det er ventetålmodigheten mellom strøkene som får kjørt seg. For jeg vil helst ha det ferdig NÅ!

 

 

 

 

Men så er det jo verdt det når man endelig kan plassere møblene inne igjen. Det svarte skoskapet fra Ikea ble et helt annet når det ble malt hvitt og fikk byttet håndtakene av matallplater til fine kroneknotter istedenfor.



 



Og så må man jo alltid ut og kjøpe nytt stæsj når man pusser opp. Å nei, man kan jo selvfølgelig ikke bruke bare det man allerede har, selv om det flyter over på loftet! Det var jo ikke akkurat DET jeg skulle ha her...
Men så har jeg likevel vært ganske flink. For siden jeg ikke fant nytt nøkkelskap som jeg likte, så rota jeg faktisk frem noen remedier på loftet som kunne brukes til annet formål enn tiltenkt. (Applaus til meg!) For vi hadde nemlig et fat og krus i sølv som like gjene kan brukes til nøkkeloppbevaring istedenfor å støve ned på loftet. Og når man har brukt noe man hadde fra før, må det jo være tillatt å kjøpe noe annet nytt, ikke sant. Så da ble resten av stæsjet og kurver og gulvmatte og blomster nytt ;o) ...og gjerne litt til noen andre rom også, siden vi først var igang med stæsjet...

 

Og siden jeg fikk dilla på spraymaling i sommer, gikk jeg amokk med sprayboksen på det som var av håndtak, knotter og knagger. Svart ble tryllet om til hvitt.

 

Hvitsprayede knagger og stenger her også.

 

En kort stund måtte vi leve uten dør. Og jeg håpet bare på at det ikke var noe feil med størrelser og sånt, med tanke på mange ukers leveringstid på nye dører... Vi har nemlig erfart det med et vindu - etter at det var fjernet... Men ytterdører er vel sånn noen lunde safe, eller?

 

Mørkt skap som stjeler alt lys.
Men oppussing fører også mye godt med seg med tanke på rydding. Utrolig hvor mye man kan få presset inn i skuffer og skap altså!

 

 

Og så var det smijernsreolen min da... som jeg fikk mast meg til for noen år siden. Den skulle stå ute på terrassen med pynt på, noe 1.betjenten ikke skjønte meningen med. Men den sto der i noen år. Helt til fruen fikk det for seg at vi trengte mer oppbevaringsplass i gangen (og hun egentlig var litt lei av å ha den på terrassen, men det sier vi ikke høyt, sant?!). For selv om gangen var full nok som den var, så kreves det mye av en gang å huse fem mennesker. For vi har liksom ikke bare to par sko og et par jakker hver. Gangen kunne sikkert vært 30 kvadrat uten at den var for stor for oss. Sikkert også 50...

 

Men reolen kom seg altså innomhus, og under oppussingen skulle den også forvandles. Og for en jobb! Den blir aldri malt mer, for å si det sånn. Treplaten er grei, men resten da. Usj! Snakk om pirkarbeid med ørliten pensel.

 

Tynne stenger altså.

 

In progress. Vi nærmer oss. Og så er det bare å starte på neste strøk...

 

Men så ble det bra til slutt.

 

Nå gjenstår det bare å bytte bort de fæle flisene og innerdørene, men det får komme en annen gang.

1.betjenten var så vennlig å påpeke"husk nå at det nok ALDRI kommer til å være like ryddig her som nå!" Joda, jeg ser den. Men han trenger jo ikke å trekke det frem midt i gledesrusen... La meg nyte det i to minutter bare!

Ha en flott kveld!

Ryddig eller ei.

Ps! Det holdt faktisk i mer enn to minutter, men ikke mye lenger... Nå er gangen fyllt opp med klær og sko beregnet for både sommer, høst og vinter, i tillegg til skolesekker, barnehagesekk, sportssekker og gud vet hva. Så flisene vises ikke likevel. De kan bare være som de er...

Nye lyslykter

På mørke kvelder ute på terrassen må det koselig lys til. Nå har jo denne fruen også fått litt dilla på Norges-glass og stæsjing av dem. Så da kommer det stadig nye glass til ;o)

Et glass har fått seg heklet drakt. Pyntet med bånd og diamantkrone (ekte diamanter? Ja, klart!), faktisk kjøpt i Danmark til Prinsessens dåp for hele 7 år siden. Godt man finner på å bruke noe igjen :o)

Et annet glass har fått en lyslenke trykket oppi seg. Funker godt det også :o) Claes Ohlson har flere typer lyslenker som går på batteri, noe som gjør det så mye enklere å bruke i interiøret.

By night:

Ha en lysende sommerkveld!

Spray - både her og der

Sprayosen står rundt hus nr 107. Når fruen har fått øynene opp for noe, gir hun seg ikke så fort. Nå er det spraylakk som gjelder!

Det startet med en lyslykt jeg har pleid å ha ute på terrassen. Den hadde fått så mange stygge flekker på at jeg ville ikke sette den frem mer. Men så slo det meg at jeg kunne prøve å spraye den. Ut med glassene og frem med sprayen! Svisj, så var det gjort! Et strøk til og glassene kunne settes på plass igjen, og lykten er så god som ny. Sånt kan man like :o)

Hva mer kan vi spraye? Jo, den stygge kurven som står på loftet. Litt sray her og litt spray der, og så var den brukanes også. Kjekk å ha diverse dilldall i på terrassen.

Flere lykter har fått seg en runde med sprayflaska, og mer er i vente. Ei lekevogn fikk plutselig flekkfritt håndtak igjen, og en smijernsreol står for tur. Godt jeg kan stå ute med all denne sprayinga, ellers havner jeg nok i en ufrivillig rus...

Svisj!

Terrassestæsj

Etter å ha lest mange interiørblogger, fant fruen ut at hun ville ha pallesofa på terrassen. Det ville ikke 1.betjenten. Uansett hvor mye fruen viste frem fine bilder. Helt steil var han. Han var til og med mer villig til å bruke noen tusen på å kjøpe ferdig sallong. Og da fikk i hvert fall fruen sofa, så da roet hun seg på det. (Men vi skal nok se om vi ikke får lurt inn et eller annet pallesnekra ett eller annet sted likevel...)

Sofaen vi kjøpte hadde ikke ryggputer med, noe fruen svært gjerne ville ha. Ikke for at det trengs når man sitter rett opp og ned. Man sitter godt da. Men har man sofa, så må man jo litt mer slenge seg nedpå alene iblant, og da trengs det puter i enden - slik at man ligger komfortabelt. Etter masse leiting i diverse butikker, innså fruen at det nok bare var å ta frem symaskinen og mekke selv. Og svisj, så var to puter sydd i svart poplin, med trykknapper bak (går så mye raskere enn glidelås, vettu). 1.betjenten var stum av beundring da han kom hjem og lurte på om jeg virkelig hadde sydd dem i dag. At det var gjort på et øyeblikk og fruen resten av tiden kunne ligge og slappe av på sofaen, trengte ikke nevnes...

Egenprodusert lyslykt har også fått plass på terrassen. Et Norges-glass med heklet trekk og pynt.

Ideen fikk jeg hos fine Barlando By Hand, en blogg som er vel verdt et besøk om man har sansen for håndarbeid. Hun lager veldig mye fint :o) Sommerfuglene hennes synes jeg er kjempesøte, så de har jeg endelig fått testet ut.

Nå ligger det ei flaske musserende til kjøling, for i morgen ettermiddag tar jeg ferie. Da skal jeg sitte på terrassen og skåle, uansett om det bøtter ned! Jeg sitter tørt under tak uansett :o)

Ha en herlig kveld!

Sengeproblematikk

Da 1.betjenten og jeg, engang i forrige århundre, flyttet sammen, og skulle ut og kjøpe dobbeltseng, var saken ganske klar. Bredden på senga skulle være 150 cm. Basta! For hva skulle vel to normale mennesker med en bredere seng? Kjære vene, vi trenger da vel ikke å ligge på hver vår side av rommet og vinke til hverandre - i en og samme seng. Nesten som om vi må bruke mobiltelefon for å kunne konversere på de sene kvelder lizzom...
Vi var altså skjønt enige. Det var den gang. Det er ikke nå. Vi er fortsatt enige, det er den gangs kjøp vi ikke er enige i.
"Hva skal vel to normale mennesker med mer enn 150-seng?" Hadde vi bare vært de to normale menneskene i senga så! Normale, ja, men to? TO? Vi er jo FEM! Ergo: 30 cm per stykk. Litt i minste laget, kjenner jeg.

Nå er jeg usigelig glad for at vi har spredt ungenes ankomst til verden såpass godt. Alle er liksom ikke helt på samme stadium nesten på likt. Junior er jo litt over den tida ha han kom snikende inn til oss og borret seg plass i midten. Men han liker å iblant kunne legge seg der en kveld og se på tv, og han liker da ikke helt å måtte forflytte seg når foreldrene krever senga tilbake. Og er søstrene der en helgemorgen, hender det han vil ta del i familieidyllen.

Minstemor har aldri likt å sove sammen med oss. Ikke i samme rom engang. Så den saken skulle man tro var grei. Men så var det foreldrenes behov for søvn om morgenen da. Djises, det var jo nettopp derfor vi anskaffet oss tv på soverommet - for å underholde små barn så foreldrene kan sove litt til. Og siden den yngste frøkena er såpass glad i å se på tv, får vi lenka henne fast i madrassen (lite med festeanordninger dessverre) noen sårt tiltrengte minutter en tidlig helgemorgen. (Dårlig med lenking også, vi må bare satse på at hun følger beskjedene; Ligg! Sitt i ro! Stopp! Vær her!)

Men så er det 7-årsprinsessa da. Hadde alle tre vært som henne, hadde vi hatt et enda større problem. Hun er en sniker. Hun sniker seg inn imellom oss uansett når det måtte være. Noen ganger allerede før vi har lagt oss. Og det er mye armer og bein fra den kanten. Verst går det utover 1.betjenten. Noe jeg synes er bare rett og rimelig. Det er han som er bløtest når det gjelder sengebesøk. "Men det er jo så koooselig", svarer han når mor sier "nei, frøken, gå og legg deg i senga di", sånn halvt i ørska klokka halv fire om natta.
Nå tenker du vel at ei 180-seng hadde vært passende. Neida! Bare 30 cm ekstra er alt for lite i de folksomme stundene! Når vi kommer opp mot 300-tallet, begynner vi å nærme oss, tenker jeg.



Og så legger du til fire stykk føtter til, så har du oss... Følelsen er der.
(Bilde lånt herfra)



Har du et folksomt sengeliv - i en altfor smal seng?

(Nå kan det høres ut som om fruen er lite hjertevarm av seg. Men hun vil bare ha plass til å sove. Og helst egen dyne for seg selv.)

Magisk kjøkkenklut - i harmoni.

Roen er gjenopprettet. Harmonien er på plass på kjøkkenbenken.

Oppvaskekluten matcher det som matches skal.

Vil du vite hvordan? Jeg vil i hvert fall huske, så da blir dette min lille huskelapp.

Kluten er striket i Gjestal bomull sport, ett nøste.

Pinne nr 3

Legg opp for eksempel 60 m og strikk riller først. Så mange du vil. Men ikke for mange da. Jeg syntes det holdt med tre.

Rillestrikken fortsetter oppover hele kluten på de ytterste maskene på begge sider. Hvis du startet med tre riller, er det greit å fortsette med rillestrikk på de første og siste tre maskene på pinnen. Da blir kanten like tykk rundt hele kluten - jeg liker symmetri ;o)

Så kommer vi til de 54 midterste maskene; strikk annenhver rett og vrang maske. På vei tilbake er det kun rettstrikk som gjelder. Og slik går det fram og tilbake, gang på gang.

Så er det om å gjøre å beregne hvor mye tråd som er igjen av nøstet. Det må være nok til rillestrikk over alle masker på slutten også. Her bør det være like mange riller som i starten av kluten. Du vet, symmetri...

Sånn, fix ferdig! Begynn å vask!

Da satser vi på at kluten vasker helt av seg selv, og vi går ei rein helg i møte.

Har du en magisk vaskeklut?

Interiørbilder. Med zoom.

Nå fikk jeg jo gode fotoråd i mitt Interiørbloggtesting lenger ned her, så jeg har tatt nye bilder. Nææærbilder. Fantastiske bilder! Som sier mye.

 

Maileg-kaninen er jo grei da.

 

Men for å få med vogna, måtte det jo bli et bilde til.

Vase med greiner i og pynt på. Du ser alt er med på bildet? Klarte det såvidt, men måtte kutte mye. At det står Family på vasen, som var det jeg falt for den, måtte vike unna for at metallskiltet (og det må man jo også ha som interiørblogger, ikke sant?) skulle komme med i bildet.

Og mine to hus tett i tett er fortsatt her.

Ikke helt lett å se at det er en F, egentlig ikke lett å se hva det er i det hele tatt... Men det er altså en stor trebokstav. En F altså.

Jepp, interiørbladet som ligger og skinner på bordet. Spennende forside? Du fikk lyst på det blandet nå, sant?

Og så var det oversiktsbildet ved bordet da. Du får feelingen, ja?

Det får jo frem den blanke plastduken da (noe som jo ikke er det fremste interiørbloggertrekket, men hey, noe må jo være praktisk også! Med tre unger - og en mann - og en mor som vil ha hvitt kjøkenbord, må noe gjøres så bordet holder seg fint lenger enn til neste uke.)

 

Næh, fortsatt bare en husmorfotograf...

Revidert ukeplan

Huset har fått en ny ukeplan. Vi klarer oss ikke uten, siden det er mange brikker som skal på plass. For at vi alle skal klare å holde oversikt, har vi stor bruk for en oversiktlig ukeplan. Den forrige jeg lagde, har holdt bra, men med nyoppusset kjøkken, ville jeg fornye den også.

Denne gangen har jeg ikke brukt plexiglass, men heller ei vanlig ramme str 50x70 cm, kjøpt på Ikea. Planen er tegnet opp på kartong, bilder limt på, og det hele har fått plass bak glasset. Hvert familiemedlem har fått sin rad, og en rad er tiltenkt middagsplanleggingen. Ting går så mye greiere når middagsmenyen er satt.

Så nå er det bare å la planene flyte og plassere dem i riktig rute. Vi er storforbrukere av whiteboard-tusjer ;) Kontrollen er gjenopprettet ;o)

Kjøkkennyhet

Vi har pusset opp kjøkkenet vårt - litt sånn light oppussing. Da vi pusset opp stua sist sommer, la vi nytt gulv på kjøkkenet også, slik at det ble helhet på gulvflaten. I de årene vi har bodd her i huset, har vi hatt en kjøkkenøy som spisebord. Det er helt supert i grunnen - masse benkeplass og ekstra med skapplass.

Problemene kom da vi valgte  familieforøkelse for tredje gang. Det er nemlig ikke plass til mer enn fire rundt bordet, og det var jo selvfølgelig ikke minstemor helt fornøyd med. Litt kjipt å ikke kunne sitte sammen med resten og ta del i fellesskapet.

Dermed bare det rett ut med kjøkkenøya og inn med vanlig bord og stoler. Og mens vi først var igang, var det like greit å rive i noen malingsspann og fornye tak og vegger.

(Og her ser jeg mine interiørbloggfotoferdigheter kommer til kort. Selvfølgelig burde jeg ha ryddet ute på trappa før jeg tok bilder, slik at ikke akebrett og grellt lekehus ødelegger for synsinntrykket. Dekt til den gule bodveggen - strødd snø over den, kanskje, siden hvit snø matcher interiøret. Og brukt sånn der vidvinkel som får rommet til å virke tre ganger så stort. Her virker det vel enda mindre enn det det faktisk er.)

Et par vegghyller for å plassere stæsj i måtte til, samt et par nye kjøkkenskap (men de kom visst ikke med på bildet...)

Lys og pynt liker vi!

Og matching må til her i heimen, ellers får mor pusteproblemer. Oppvaskkost, kjøkkenhåndle og klut må passe inn med resten (noe resten av husstanden ikke helt ser viktigheten av...). Og du ser vel den flotte porselensflaska som rommer Zaloen? Djiiises, den grønne Zaloflaska hadde jo blitt helt missmatch!

Og så et førbilde helt til slutt, temmelig ribba for pynt og greier. Praktisk øy, men godt med noe nytt :o) Og ufattelig deilig å være kvitt det grusomme gulvet, kjenner jeg, nå som jeg fikk en påminnelse om det.

Når vi nå skal kose oss med ei stekt grandis, kan vi i hvert fall sitte sammen alle fem ;o) Ok da, SÅ travelt har vi det vel ikke at vi ikke kan kokkelere frem noe litt mer eksotisk! Vi slår nok til med ei Toro tomatsuppe, skal du se - med makaroni.

Ha en flott middag!

Interiørbloggtesting

Nå kommer det et par interiørinnlegg herfra, og da må jeg jo vise frem mine interiørbloggerferdigheter...

Som enhver interiørblogger, har også jeg sinkhus. Til og med flere.

Jeg har også stor bokstav som en del av stæsjet.

OG jeg har selvfølgelig Maileg-kanin, MED vogn!

Og litt sånn tilfeldig ligger siste utgave av BoligDrøm fremme på stuebordet (at jeg fikk det gratis med fra butikken jeg kjøpte Maileg-kaninen i, kommer selvfølgelig i annen rekke).



Er det noe mer jeg da trenger for å utgi meg for interiørblogger? Greiner med stæsj på? Har det også.

Men så er det da et ørlite problem jeg ikke helt fikser. Det skorter lizzom litt på fotoferdighetene... Bildene blir ikke helt som dem de "proffe" interiørbloggerene legger ut. Men jeg øver.

Imens har jeg satt meg selv inn i en selvlaget fotografkategori;

jeg er nok en helt allminnelig husmorfotograf.

Og med en ganske så allminnelig hverdagsblogg.

Men hey, det er jo lov å teste mulighetene! ;o)