Velkommen til vårt lille puslespill! I en hektisk hverdag er det mange brikker som skal på plass så ukeplanen går opp - og forbausende nok gjør den ofte det!

lørdag 31. desember 2011

Årskavalkade 2011

På årets siste dag, kommer det en oppsummering av året som har gått. Min bloggkarriere startet i januar, så snart er det bloggbursdag ;o)


Vinteren var god, hektisk og veldig kald. Mor hadde permisjon og kunne styre hjemmet med litt mer tid. Som vanlig gikk vinteren med til mye ishockey.




Våren kom med en deilig, varm påske. Prinsessa fylte 6 år, noe som ikke gikk stille for seg. 17.mai og ferieforberedelser tok tiden vår.



Ferien til Tyrkia var et stort høydepunkt i 2011. To uker med deilig sol og varme, bare fri og kos og samvær med familien og gode venner.



Familiefotograferieng ble det også i Tykia.


 

Resten av ferien foregikk i Trøndelag og i Nord-Norge. Vel hjemme igjen spiste oppussing av vår egen stue opp et par hektiske uker, og både minstemor og Junior ble feiret, på sin 1-års- og 12-årsdag. Vår firestjernes middag i Lyckliga gatan startet opp, og det ventet oss mange gode måltider.



I høst var Prinsessas skolestart det store høydepunktet. Oppstart på turning og hennes første deltakelse på stevne var også store begivenheter for henne. Minstemor begynte på sitt utdanningsforløp med oppstart i barnehage.


 

 
Juleforberedelsene har vært hektiske og færre enn vanlig. Med to foreldre i jobb og tre unger som alle krever sitt, rakk ikke tiden til alle planene vi mor hadde, men jul ble det likevel. Ei rolig jul med masse kos ;o)



Jeg ønsker familie, venner, kjente og ukjente en flott nyttårskveld!
Takk for 2011 og velkommen 2012!


Selv gjør vi oss klare for feiring sammen med fine mennesker, 18 stykker med stort og smått :o)

fredag 30. desember 2011

Luemodus

I førjulstiden har det vært mye luestrikking. Jeg har fått dilla på å strikke Odessaluer og mine tilhørende egenkomponerte pulsvanter. Noen Cupkakes-luer har det også blitt.



En god del endte opp som julegaver, og så får vi se hvor det blir av resten - siden jeg fortsatt er i luestrikkemodus. Litt begrenset hvor mange like luer jentene mine trenger ;o) Og Junior har, utrolig nok, ikke særlig lyst på hverken cupkakeslue, eller blomsterpyntet lue... Perler fenger liksom ikke der...

torsdag 29. desember 2011

Jul på kjøkkenbenken

Det er viktig å matche. Kjære vene, det kan jo bli full kræsj hvis man ikke tenker på det! Som å ha en grønn oppvaskkost og en turkis kjøkkenklut når alt annet er julerødt. Makan!

Fruen måtte selvfølgelig frem med strikkepinnene midt i julestria og trylle frem en RØD kjøkkenklut. Litt vanskelig å lage oppvaskkosten selv, så jeg gjorde det enkelt med en kjøpt en ;o) Dårlig med vevinga også, så kjøkkenhåndkleet kommer også fra en butikk...



Og innpakket i cellofan og med passende tekst på kortet, ble det jammen meg noen små julegaver også ;o)

For du matcher vel, du?

onsdag 28. desember 2011

O jul med din glede!

Jula har kommet langt på vei før jeg har kunne blogge et juleinnlegg. Etter hektiske førjulsdager, ble det ikke et eneste god jul-innlegg herfra. Knapt en kommentar hos andre.


MEN - for en gangs skyld ble vi tidlig ferdig med vasking og pynting på lillejulaften. (Ok da, det var flere oppgaver på lista, men vi overså dem... Ble jo jul likevel.) Det har vel sjelden aldri hendt før. Vi ble så tidlig ferdig at vi faktisk kunne nyte kvelden. Sitte og se på tv med noe godt i glass og på fat. Hm... kjenner det godt kan bli en ny tradisjon. Men kjenner jeg oss selv rett, er det nok større sjanse for at vi flere ganger holder på til langt på natt, enn at vi får en gjentakelse av årets variant.


Nisser og det som er av julepynt fant sine plasser.



Juletreet fikk pynt på seg, og Nissen var raus på gavefronten.


Den største "godis-skåla" kom på plass, med sin fyldige kropp og drøyt 30 cm i høyden. Og siden ingen kan se at det er et lokk på den med hemmelig innhold, er det ingen som snoker der.


Pynta oss fikk vi også gjort. Men ungefotograferinga gikk det værre med. Ingen unger ville sitte som mor ville og smile som mor ba om.


Vesla fikk helten sin i bøtter og spann, 4 var tallet (og ja, jeg kan telle. Den siste fikk bare ikke være med på bildet, siden mor ikke orket løpe opp i 2.etasje for å hente han.)


Noen av oss, både husets faste beboere og gjester, har hatt dilla på å spille Wordfeud og Angry Birds på telefonen, noe som har resultert i flerfoldige timer med nesa langt ned i telefonen. Og mor fikk sin nye iPhone, med hel skjerm (som vi satser på å ikke knuse...), og har derfor også brukt lang tid på å laste ned og fylle inn alle kontakter, notater og app'er og alt annet som må være på plass for at mors hverdag skal fungere.


Sovnet på sofa/i stol har vi også gjort. Du og du, så deilig det er!
Det er godt jula varer i mange dager til :o) Vi har nemlig masse mer snop som skal spises, spill som skal spilles, filmer som skal sees, og sofaer som skal slites ;o)

Fortsatt god jul, folkens!

torsdag 22. desember 2011

Vinnerlykke

Midt oppi alle julegaver som flyr hit og dit, fikk jeg andre pakker i posten - heldige meg :) Som vanlig trodde jeg, til tross for mitt navn på pakkene, at det var gaver til ungene. Men så var det mor selv som var vinneren :) Og så hele TO pakker på en gang! Tjohoo!

Jeg var så heldig å vinne i  Pinnekroken's utfordring, "Noe som varmer". Hipp hurra, så gøy! Så da ble det premie på meg :) Fint lingarn i fine farger :o)


 
Og så vant jeg jammen meg i Gi borten hos Guri i Livet i fjøset ! Tjo-ho! Kult bilde :o)))


Her i huset er vinnerlykken svært så skeivfordelt, så jeg har sjelden forhåpninger om å vinne noe. Men nå var det visst min tur :o)

Blant annet på Facebook pågår det jo et uendelig antall adventskallendere for tiden, men i år har jeg ikke giddet henge meg på en eneste en av dem. Siden jeg sikkert ikke vinner noe likevel. Kanskje jeg er i en god steam og hadde hatt sjanser likevel? Lottokupong skal herved innleveres i morgen!

Hva med deg, slenger du deg med på alt som vinnes kan?


søndag 18. desember 2011

Puslespillet avanserer

Prinsessa har blitt en habil turner i løpet av høsten. Hun har utviklet seg masse, og vi er stolte og fornøyde foreldre. Vi liker at ungene er glade i idrettsaktiviteter, og vi oppfordrer nok mer til det enn andre aktiviteter. Som musikk. Eller kunst. Eller natur. Selv om vi liker det også. Men det gjør godt å vite at ungene er fysisk aktive.

Da treneren på gymsalturningen hun gikk på sist vår, gjerne ville hun skulle begynne med Rytmisk Gymnastikk, for hun hadde gode annlegg, ble jo selvfølgelig foreldrene stolte over den flinke frøkena. Og de gikk rett på. Og særlig når foreningen begynte å sende mailer med informasjon og oppfordring om å komme på prøvetime. Oi, hun har gjort seg bemerket, tenkte vi. Så da ble det prøvetime på RG. Men også på apparatturn. Da Prinsessa så de store jentene som slo hjul på bommen, var valget tatt. Hun ville begynne med apparater!

To ganger i uka i høst har Prinsessa turnet sine timer. Og da vi begynte å snakke om å øke til en dag til, steilet mor. Nei, nei! Så nevner en trener at de gjerne vil ha den håpefulle enda litt mer på trening, og etter at tanken har ligget og godgjort seg litt, er vi positive til det. Hun er jo så flink, og vi skjønner at trenerne ser hun har godt potensiale. Jada, skryt funker!
Så vil hovedtreneren snakke med meg. Hun legger frem at hun vil ha jenta vår med i ei ny gruppe som skal trenes enda hardere. 4 ganger i uka, 4 lange treninger! Gulp! tenker mor.

Vi er foreløpig på ballansering på tærne på bommen, men drømmen til madammen er å kunne slå hjul på bommen. Tenk da! Ho-ho, det er noe å kunne!

Mor tar til seg all skryten på vegne av sin datter (hun må jo tross alt ha ferdighetene etter sin mor, for de kommer i hvert fall ikke fra far! Lite smidighet der å oppspore.) Mor er likevel litt skeptisk, både til treningsmengden for datterens egen skyld, og for puslespillet i familiens hverdag. Men far har tent på tanken, og er svært så fleksibel for at brikkene skal falle på plass. Og med litt ekstra pushing fra turnforeningen, så er vi på kjøret. Frøkena selv er svært fornøyd. Og mor tenker enkelt og greit, at blir det for mye, kan vi jo bare hoppe over på det ordinære partiet igjen.

Vi er på kjøret med turndrakter, og på evig jakt etter glitterhårspray... Og på medalje- og pokalsanking - tenk å få like mange som storebror!
Så da har brikkene våre fått enda litt skarpere kanter, slik at det er vanskeligere å legge puslespillet. Men vi har jo oss selv å takke for det - det er jo vi som sier ja. Og så legger vi litt skyld på trenerne - som vet akkurat hva de skal si for å få det som de vil (det er jo godt å ha andre å skylde på, ikke sant?).

Ettåringen stakkars, får fortsette sin oppvekst i ulike idrettshaller, men får nok ikke begynne på noe selv før storebror har tatt lappen og kan stille som taxisjåfør for sine småsøstre.

Faller dine brikker lett på plass? 

onsdag 14. desember 2011

Fakkeltog express

Tiden for julegrantenninger og juleavslutninger er her - til gangs. Med tre unger merkes det godt på timeplanen.

I dag var det Prinsessa som hadde sin klassejuleavslutning. Og det er jo en koselig begivenhet, med en hel gjeng tannløse 6-åringer som synger så stolt for sine dypt rørte foreldre. Og koselig ble det. Joda. Selv om mor var litt motløs under tidsplanleggingen.

Begivenheten var fakkeltog fra skolen til lavvoen i skogen, hvor de pleier ha uteskole. Mor med lillesøster på slep måtte komme litt forsinket på grunn av jobb. Og mor var i utgangspunktet altfor sliten etter noen lange dager i det siste. Far måtte på et møte og kunne ikke være med mer enn en halv time. Så der ble det akkurat overlapping.
Mor løp etter fakkeltoget, og tok dem akkurat igjen nederst i en laaang bakke, som for tiden er svært så isbelagt. Men vi forserte den, med barnevogn. Inn igjennom skogen, fortsatt med barnevogn, og noen snille fedre var behjelpelig med bæring av vogn enkelte partier. Langt inn i mørten. Et sted inni der parkerte vi vogna, og minstefrøkena, overtrøtt som hun var, fikk fortsette uten hjul.

Masse fakler og bål møtte oss ved lavvoen, og det så riktig så koselig ut. Ungene stilte så fint opp og sang sine sanger. Flinke var de, men mor kom seg ikke frem for å se dem under opptredenen. Det var ikke så lett med minstemor. Og hun var mest opptatt av alle faklene. Med mor på slep for å unngå ulykker. I tillegg var det mange lange bein rundt omkring, og lite lys langt nede hvor hun befant seg. Så her måtte vi unngå tråkke-på-ulykker.


Og siden mor definitivt ikke kunne fokusere på et vakkert motiv med kamera, blir det her et bålbilde funnet et eller annet sted på nettet. Men bålene så sånn omtrent sånn ut, hvis det skulle være viktig dokumentasjon...

Grillingen måtte unnagjøres fort, og etter å ha inntatt noen pepperkaker og ei halvstekt pølse (også litt skravling da selvfølgelig), var det tid for å ta fatt på tilbaketuren. Nedover på glatta er heller ikke noe særlig. Men vi kom oss helskinnet ned, og selv minstemor var tydelig fornøyd med hjemkomsten. Så snart hun kom seg ut av uteklærne, smatt hun opp i sofaen og slengte seg ned, mens hun storlo :o)
Så er det bare å gjøre seg klar for neste begivenhet...

Har du mange juletrær å tenne, oppvisninger å se på, eller skolefrokoster å spise?

(Og joda, det er masse hyggelig desemberaktivitet, og særlig sånt som i dag - det er bare det at det blir litt mange planer på en gang. Men å ta juleavslutningen i oktober er vel heller ikke noe alternativ...)

søndag 11. desember 2011

Den store pepperkakedagen

Årets store bakebegivenhet har vært avholdt i Puslespillfamilien. Så lenge det er nok pepperkaker i huset, er familien fornøyd, og jula kan bare komme.


Å finne riktig tid til bakeseansen er en utfordring. Vi kan nemlig ikke bare hive oss rundt bordet en ettermiddag og smelle ihop noen kaker. Nøye planlegging må til. Det må ryddes plass i kallenderen. Her trengs maaange timer. Baking, steking, organisering, kontrollering og pynting krever sin timeplan. Og hvis du trodde vi baker våre kilo og bare slenger dem litt sånn vilkårlig oppi kakeboksene, så får du en rungende latter herifra! Nå-nei! Alle har full kontroll på hvilke pepperkaker de selv har bakt (her kreves det egne merkede bakeplater), avkjøling på egne plasser og plassering i egne merkede bokser. Og selvfølgelig holdes det styr på mengde deig som utleveres til hvert familiemedlem. Djiises, noen kan da virkelig ikke få mer enn andre!
Så nå står det et berg av kakebokser her, alle med navn på, nøye kontrollert.


Men dette ble baking litt utenom det vanlige likevel. Men en femte part, innså mor at hun måtte avstå fra kjevlinga og heller være steker og kontrollør. Den yngste håpefulle skulle for første gang delta i begivenheten, og det krevde noen ekstra hender. Så mor avstod fra de perfekt formede pepperkakene hun pleier å lage og knabbet heller til seg ferdigbakte kaker fra de andre, og puttet i sin boks. Hun vil nemlig, i like stor forferdelse hvert år fra resten av gjengen, ikke ha pynt på.

Og så følger en liten dokumentasjon på hvordan minstesnuppas bakedag foregikk;

Kan jeg smake på deigen? Er det noen som følger med på meg?

Er det slik kjevlet skal brukes?

Shit, busted!

Pepperkaker med fingeravtrykk er fine. Jeg får nok alle selv da ;o)

Nå har jeg fått dreisen på dette!

Shit og, jeg spiser hele deigen uansett!

Nyt dine pepperkaker - vi nyter våre!
Og går sikkert tom innen jula er her...


torsdag 8. desember 2011

Mens vi venter... på legen.

Minstemadammen i huset har en litt trøblete mage, og det må vi finne ut av. Hva trøbbelet skyldes, altså.
Vi hadde time hos legen, og mens vi satt på venterommet, falt det ned i blogge-mammas hode at nå skulle hun egentlig ha tatt bilder av Vesla, der hun utforsket rommet. Bort og studere en falsk blomst. Den falske jorda måtte også taes i ettersyn. Noen blader måtte "leses". Ei lekevogn fikk noen kjøreturer hit og dit. Bort og hilse på andre ventende pasienter. Hm... hva er dette gulvet laget av, tro? Hvis jeg klasker hendene litt i denne døra, skjer det noe da? Og så var det den blomsten igjen da... Ah, disse bladene så jeg ikke isted...
Mammaen holdt seg i tøylene og tok ingen bilder. Men hun undret seg litt over hva de andre pasientene ville tenkt dersom hun faktisk hadde gjort det - full fotoshoot på legens venterom... Hvor interessant kan det være, lissom? Men jo, det kan være høyst aktuelt i bloggeøyemed!

Det ble ingen bilder fra legens venterom, men heller et tankefullt bilde fra fotografen.

Blodprøvetaking av snuppa var imidlertid et kapittel for seg selv. De klarte ikke å treffe noen blodåre, og vi ble sendt til laboratoriet på sykehuset. Jaja, det får gå, tenkte mor. Men etter å ha stått i kø der i over en time, og det så var vår tur, hadde imidlertid pasienten selv fått nok. Tenk å måtte sitte i ro og attpåtil bli holdt fast! Makan! Det endte med hyl og vræl så øra flagra, men vi kom oss i mål. Det var ei dypt fornærma, men likevel lykkelig lita frøken som forlot rommet - hikstende og leende på samme tid. Godt fornøyd med å kunne forlate stikkedamene. Mens hun pekte på armen sin og utbrøt "Auuu!" Og det skjærer i et mammahjerte, at et av de få ordene gullet har lært seg er Au!

mandag 5. desember 2011

Heldige mann.

Hipp hurra for 1.betjenten som har bursdag i dag! Han har fått både middag og kake, pakke og gratulasjoner. Som vanlig ønsker han seg bare snille barn - og snill kone. Og der må jeg si han virkelig har vært heldig. For i tillegg til pakke, så fikk han jammen meg både snille barn OG snill kone! Særlig den der konegreia.
Hun kokkelerte jo tross alt på kjøkkenet i går alt, for at han skulle få middag i dag. Og kaka - jøsses, den ble jo også bra. Han fikk til og med være testkanin. Thumbs up :o) Jeg tenkte som så, at mislykkes jeg med kaka, så kan jeg bare skylde på Pia, siden oppskriften kommer derfra. Greit å ha en unnskyldning, liksom. Men den store kakebloggeren kan slappe av og ta til seg rosen. Kaka smakte veldig godt, og den var verdt all jobben. Jobben gjøres nok flere ganger også, tenker jeg :o)

Ei halvspist Oreokake a la Pia. God og mektig.

Hva er din yndlingskake?
Kom gjerne med link til oppskrift.

søndag 4. desember 2011

Ønske om spagettiarmer. Lange sådan. Gjerne flere.

Livet vårt er til tider ganske ofte hektisk. Men ungene er i så forskjellig alder, så de har temmelig ulike behov. Det som er utfordrende når man er alene med dem, er gjerne frakting til treninger og kamper og bursdager og hva annet det nå enn måtte være, samtidig, kombinert med minstelillesøsters søvnbehov. Å være på flere steder på samme tid, er jo, som kjent, litt vanskelig.
Noen dager kan man imidlertid kjenne på følelsen av å slites i fra alle kanter hjemme i sitt eget hus. Som i dag.

1.betjenten er på jobb, og vi har fått unna både trening og turnoppvisning. Vel hjemme kommer ungene seg i gang med ulike sysler, mens mor kan tilbringe sin tid foran kjøkkenbenken. Husets far har bursdag i morgen, så det må bakes. Morgendagens middag forberedes så langt det går (ekte husmoremne, ikke sant!? Jadda!).
Middag må vi ha i dag også, så da er det enda mer kokkelering. Innimellom lek og prat og styring med ungene. Baksten fører til voldsomme mengder oppvask, og det må tas. For Junior skal nemlig bake en lenge planlagt eplekake. Men så huska han ikke så godt hvordan han gjorde det sist, så det kreves en god del mammahjelp.
Prinsessa har plutselig dalt i form, og temperaturmåleren viser 39 grader. Ingen mat frister, og du og du så fælt alt er! Og så fryktelig det er å bli syk nå, for da ser det dårlig ut for bestevenninnebesøk i morgen! Oææ!
Minstemor, som innimellom har blitt lagt for natta, vil ikke sove likevel, og må ha en og annen kos. Så da løper mor mellom hver av ungene, i tillegg til morgendagens middag, bursdagskaken, kjøkkenryddingen og enda en runde med ungene. Puh, er det sånn å være trebarnsmor med ikke-hjemme-akkurat-nå-pappa? Sånn egentlig? For til vanlig er våre utfordringer utenfor huset og ikke innenfor.

Og jammen må ungene vaskes en gang iblant også...

torsdag 1. desember 2011

Engel i tutu

Min lille engel har vært hos fotografen. Hun koste seg stort med å få løpe barbeint rundt i studio. Så mye spennende å studere og plukke på! Det lilla tutuskjørtet (link), som jeg kjøpte på min "jomfrutur" på Ebay, ble med - og denne gangen satt det på riktig plass ;o)

Vi har fått en sniktitt på bildene på fotografens blogg, Fotografene Jane & Guro, og vi gleder oss til å få stort bilde av henne på veggen sammen med ettårsbildene av storesøskene. Klikk deg inn på fotografens blogg, så ser du flere bilder av engelen vår :o)


Ha en fin adventskveld!

Desemberklar

Desember er her, med all sin juleprakt! Bortsett fra at det mangler både snø og julestemning... Og egentlig synes jeg det er deilig med plussgrader og bare veier. Og for ikke å snakke om det faktum at jeg slipper både snømåking og isskraping. Lykke!
Og julestemninga, den kommer nok ;) Vi er i hvert fall klare.

Adventskallenderne jeg tidligere har laget til de to største, kom ned fra loftet - og forsvant opp igjen. Det datt nemlig ned i fruens hode, at henger man opp 72 pakker og samtidig har ei klåfingret ettårsfrøken som tasser rundt for egen - og viljesterk - maskin, så er det en heller dårlig kombinasjon. I hvert fall hvis man har annet å gjøre enn å fotfølge pøbelen og gjenta ordet "nei" i det uendelige.
Så ungene har gått med på en annen kallendervariant - men bare i år, må vite. Neste år må da vel frøkena være godt nok oppdratt til å holde fingra av fatet!





Når først saken er som den er, må jeg innrømme at 30.november ble en deilig og avslappende kveld. For normalt sitter fruen til langt på natt og sorterer pakker, putter i poser, merker og planlegger. Passe ør i hodet og sur for at hun ikke begynte tidligere. I år var det gjort på 1-2-3 :) Og ikke mye tankevirksomhet var nødvendig. (I sitt stille sinn ser mor for seg en permanent løsning...)

Vi erklærer desember for åpnet!

tirsdag 29. november 2011

Deisi Bø

Lillemor har flere helter enn Fantorangen. Og du gjetter vel ikke hva mer som fenger 1-åringen? Riktig, Drømmehagen og dens skapninger. Hoppsi Deisi, Hinkelpinkel, Makka Pakka, Hahoene, Tomlingene, Konglene, Ninkynonk og Plinkyplonk, og trolig noen flere raringer. Tilsynelatende særdeles enkle skapninger med et særdeles begrenset språk. Men søte og fargerike er de, så de fenger hos de små.


Vi voksne kan vel bli temmelig sprø av det enkle språket, men jøss så godt det er når en liten tass sitter storøyd og følger med på skjermen, mens vi andre kan komme igang med middagslagingen!

Her er jeg! Bare jeg er Hopsi en.
Bare jeg er Deisi og
Hipsi Hopsi deisi nå!

Hoppsi Deisi er favoritten. For de uinnvidde er det hun bakerste med fargerikt rastahår. Hennes vokabular er intet mindre enn Hoppsi Deisi, Deisi bø - som kan sies i ulike tonefall.

Drømmehagen er ikke fengende for storebror, men en gang iblant er han grei med lillesøstera si og holder henne med selskap foran tv'en. Godt å ha en storebror-arm rundt seg :o)

Selv må jeg si jeg gleder meg til Vesla er mer klar for Disney-klassikerne. Dem har jeg sett mange ganger, men jeg tåler flere. Filmer som også har herlige små kommentarer ment for det voksne publikum.

Henger du med i Drømmehagen?

søndag 27. november 2011

Pulsvanter

Prinsessa fikk se mine nykjøpte pulsvanter, og hun ønsket seg selvfølgelig et par, hun også. Jeg har lett etter oppskrift på pulsvanter i barnestørrelse, men har ikke funnet noen. Så da var det jo bare å prøve seg frem med pinnene :o)


Og gjett om de falt i smak! Frøkena har dem til og med på om natten :o)))




Oppskrift, størrelse 6-årshender;

Pinne nr 3,5 i Drops Merino extra fine

Legg opp 30 m og strikk rundt i ribbestrikk 3 r, 2 vr.
Strikk ca 5 cm, og bytt til glattstrikk. Øk 6 m gjevn fordelt.
Etter 4 cm glattstrikk felles  for tommelåpning;
- høyre pulsvant: strikk 1 m, fell 5 m, strikk 25 m, legg opp 5 m og strikk de resterende 24 m.
- venstre pulsvant: strikk 24 m, fell 5 m, strikk 25 m, legg opp 5 m og strikk 1 m.
Strikk tre omganger til og fell av.

Hekle fastmasker rundt tommelhullet.
Hekle en valgfri kant øverst.
Pynt med en heklet blomst eller annet ;o)

Disse pulsvantene legger jeg inn i Pinnekroken sin utfordring; kallendergaver og annet småstrikk.

torsdag 24. november 2011

Sør og nord. Lys og mørke.

Vi flyttet til Østlandet for over åtte år siden, og vi trives veldig godt her. Jentene er jo født her, så de kjenner ikke til noe annet. Junior fylte fire år da vi flyttet fra nord, og han husker vel egentlig ikke så veldig mye fra tiden før det.

Jeg savner ikke den nord-norske sommeren. Jeg savner heller ikke den nord-norske vinteren. Men nå er jo ikke den østlandske sommeren eller vinteren så mye å trakte etter for tiden heller...
Men iblant savner jeg det høye nord likevel. Det er deilig med lyse dager i sør, men mørketiden i nord er fin, den også :o)



Lytt og føl stemningen :o) Nå blir det jul!


*     *     *

Tusen takk for veldig hyggelige kommentarer på innlegget under her med kronekjolen og ribbebuksa. Det er kjempekoselig å lese :o))))))

Og så er jeg så heldig å ha fått hele to bidrag nominert i Pinnekroken, både strikkejakken min og cupcake-lua. Veldig gøy og inspirerende :o)

tirsdag 22. november 2011

Kronekjole og ullbukse

En ny kjole til minstesnuppa ble til i kveld. Den er sydd i ullfilt, og mønsteret er hentet fra den nye Epla-boka, "Eplas jul".



Ullbuksa har ikke blitt til på bare en kveld, men den gikk da ganske så raskt å strikke likevel. Ribbestrikk er kjekt :o) Men så mange striper og dermed mye trådfesting i etterkant gir litt for mye hodebry til at jeg liker det...


Krone til prinsessen ;o)


Nå kan snuppa pynte seg og være varm i vinter.

søndag 20. november 2011

Barnearbeid

Junior synes nok en og annen gang at han har vært uheldig i foreldrevalget. Tenk, de "tvinger" han til å støvsuge rommet sitt og gå med søpla! Og det attpåtil på en lørdags ettermiddag! At foreldrene selv har brukt mange timer på diverse huslige sysler er ganske uvesentlig. "Jeg er jo bare et barn!" hevder han. "Ja, sant det, men da må vi også legge bort de filmene og tv-spillene du får lov å bruke som faktisk har 16-årsgrense", svarer pappa'n. Godt det er noen som kan sette ting i riktig perspektiv. Det synes ikke Junior.

fredag 18. november 2011

Deilig alenetid

Aaah, en deilig liten stille time i sofaen med beina på bordet, laptopen på fanget og en iskald boks Pepsi Max. Det er deilig start på helga, det!


En unge sover, en unge er i bursdag og en unge på trening. Og mannen er på fest. Ypperlig tid for mor å få unna helgevasken på. Næææh... Man må nyte de rolige minuttene man kan, så fylles vel energilageret opp ;o) Vaskebøtta og støvsugeren står å skriker om å bli brukt, og rotet er i ferd med å få overtaket på de fleste rom. Men hverken rotet eller hybelkaninene ser ut til å rømme på eget initiativ, så da er det bare å nyte den tilmålte alenetiden. Så får vi jeg heller sette inn turbogiret etterpå, slik at vi også kan gå ei rein og ryddig helg i møte.

God helg! - enten den er ryddig eller ei ;o)