Velkommen til vårt lille puslespill! I en hektisk hverdag er det mange brikker som skal på plass så ukeplanen går opp - og forbausende nok gjør den ofte det!

Viser innlegg med etiketten Følelser. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Følelser. Vis alle innlegg

torsdag 26. januar 2012

Oppdragelse fra flere hold. Eller mangel på sådan.

De eldste i en søskenflokk har en oppdragende effekt på de små. De små ser jo tross alt, i ganske stor grad, opp til sine eldre søsken. Da gjelder det for mor og far å få de eldste med på laget sitt.
Det er ikke alltid like lett.

Ikke så sur og anklagende her altså... men heller ingen solstråle.

Som når man roper ut "Ikke trøst lillesøster!" når hun står og hyler av fulle lunger fordi hun ikke fikk det som hun ville hos sine foreldre. Til forferdelse hos storesøsknene. "Hva??? Ikke trøste?" Tenk så fæle foreldrene kan være mot stakkars, søte lillesøster! Og lillesøster sender et anklagende blikk mot sin mor, mens hun får full oppmerksomhet fra storebror...

Får du oppdragelses"hjelp"?

torsdag 24. november 2011

Sør og nord. Lys og mørke.

Vi flyttet til Østlandet for over åtte år siden, og vi trives veldig godt her. Jentene er jo født her, så de kjenner ikke til noe annet. Junior fylte fire år da vi flyttet fra nord, og han husker vel egentlig ikke så veldig mye fra tiden før det.

Jeg savner ikke den nord-norske sommeren. Jeg savner heller ikke den nord-norske vinteren. Men nå er jo ikke den østlandske sommeren eller vinteren så mye å trakte etter for tiden heller...
Men iblant savner jeg det høye nord likevel. Det er deilig med lyse dager i sør, men mørketiden i nord er fin, den også :o)



Lytt og føl stemningen :o) Nå blir det jul!


*     *     *

Tusen takk for veldig hyggelige kommentarer på innlegget under her med kronekjolen og ribbebuksa. Det er kjempekoselig å lese :o))))))

Og så er jeg så heldig å ha fått hele to bidrag nominert i Pinnekroken, både strikkejakken min og cupcake-lua. Veldig gøy og inspirerende :o)

onsdag 12. oktober 2011

Forhold på prøve

Jeg er en ganske tålmodig person. Det bør jeg vel helst være, som jobber med barn. Men en av mine jobbkompiser bringer frem utålmodigheten i meg. Den halvt frådende grinebiteren som ligger godt gjemt, som kjefter og smeller og helst vil kaste noe hardt i veggen. En ansatt? En unge? Nei, Datamaskinen! - En god venn og en bitter fiende. Jeg mestrer ikke datatrøbbel. Henger datamaskinen seg opp, henger jeg meg opp også. Kun frustrasjon, ingen logisk tenkning.

Bilde lånt herfra
Jeg har jobbet med et dokument siden mandag. ETT! (Joa, har gjort mest annet også da. Skrivinga har jeg jo egentlig ikke tid til i en hektisk barnehagehverdag!) På å skrive og sende ut et dokument til foreldregruppa, har jeg brukt 6 timer - mot normalt 1,5. Sånt får jeg fnatt av. Og særlig når jeg har det travelt og helst skulle gjort tre dagers arbeid på en dag. Datasystem som er nede, programmer som gjør som de vil, bare kluss og tøys. Sånt er en prøvelse, selv for den tålmodige pedagogen.

Og så kommer jeg hjem og skal prøve meg på å legge ut en liten egenfilmet videosnutt på bloggen, noe jeg aldri har gjort før. Og så går det og skeis. Vil ikke, vil ikke, vil ikke! roper datamaskinen... eller Blogger... eller hvem det nå er som motsetter seg mine mange tapre forsøk. Da er det like før jeg blir en datamaskin fattigere. Og da har det heller ikke blitt noen innlegg på bloggen, siden mitt tekniske vennskap har vært satt på prøve.

Men nå har jeg fått blåst ut litt (selv om jeg nok fortsetter å henge meg opp - litt langsur, skjønner du), så da skal jeg pleie pc-forholdet og se om vi kan oppnå kontakt igjen.

Har du et godt teknikk-forhold?

tirsdag 26. juli 2011

Når går verden videre?

Hverdagen i heimen går jo sin vante gang. Vi rydder og vasker. Vi lager mat, og vi leker og koser oss sammen. Vi kjenner ingen av de som har opplevd tragedien på nært hold. Men vi sørger med Norge.
Klart dette vil prege oss og landet vårt i lang tid, for all tid. Men når går verden videre?


Jeg hadde planlagt å ta jentene med på shoppingrunde og kafèbesøk sist lørdag. Det ble uaktuelt da dagen kom. Da satt jeg fortsatt lamslått hjemme og fulgte med på alt som kom av nyheter. Å traske rundt i butikker og kose seg på kafè, sånn helt offentlig, ble for merkelig denne dagen. Var det egentlig så viktig å finne den perfekte bordlampa? Hastet det å finne det lilla skjerfet jeg var på leting etter? Hodet var fyllt av langt mer alvorlige og viktige ting. Vi holdt oss hjemme hele helgen.

I går følte jeg for å komme meg ut og rett og slett IKKE følge med på nyheter noen timer. Etter å ha fulgt dem så mye, begynte det faktisk å føles mer uvirkelig. Som om det plutselig bare var en drøm. Det hadde jo vært ønskelig, men så vet vi jo sannheten...

Så det ble en handlerunde på oss. Jeg fryktet det kom til å være bare oss som befant oss i butikker. Tenk om alle andre driver med noe mer viktig og nyttig, og bare vi som ser så likegyldige ut at vi shopper perler og lekekasser i en sådan stund! Den dårlige samvittigheten satt dypt. Men vi var såvisst ikke alene! Det var overfylt av folk, jo. Mulig det var mange som følte for å gjøre noe som krevde lite tankevirksomhet...

Og da kvelden kom, og tv-kanalene viste andre program enn bare nyhetssendinger, kjente jeg det var godt å koble ut hodet en stund. Vi glemmer ikke det som har skjedd, men samfunnet må gå videre. Vi trenger andre input, ellers kveles vi og blir sittende fast. Redselen for at noe skal skje ungene, blir større etter en slik tragedie, men ungene er også en stor årsak til at familien fortsetter sitt ordinære liv.



Hvilke tanker gjør du deg?

mandag 25. juli 2011

Sorgtung, men stolt

Det er et sterkt syn å se bilder av den mengden mennesker som har samlet seg foran domkirken i Oslo og på Rådhusplassen, og også andre steder rundt om i hele landet.

Bildet er lånt fra Dagbladet

"Even in their deepest sorrow the norwegians don't get hysterical. They resist the hate. It is amazing to see how politicians and the whole country reacts. They are sad to the deepest thread of their souls. They cry in dignity. But nobody swears to take revenge. Instead they want even more humanity and democracy. That is one of the most remarkable strengths of that little country." -Tysk avis-

Jeg er stolt over å være norsk - stolt over mine medborgere!