Bursdagsprinsesse

For 8 år siden kom en liten aprilspøk til verden. Lenge lot hun vente på seg, men da mora etterhvert var blitt så lei av å vente på å få møte denne vesle skapningen, og forberedte seg på å grine seg til viljen sin på sykehuset, bestemte legen seg (før mora rakk å begynne å grine) at nå var det nok. Prinsessen skulle komme ut i den store verden, enten hun ville det eller ei. Og når hun først var på vei ut, kom hun i et voldsomt tempo. Stolte foreldre fikk omsider møte den lille mageboeren, og kunne raskt konstatere at hun var et flott vesen. At hun kom til verden på aprisnarrdagen, har nok satt sitt spor i henne. Full av fanteri og rare påfunn. Hun har gitt sine foreldre mye latter og samtidig fått dem til å rive seg i håret når påfunnene har blitt for lure.

Frøkena har blitt mer gjennomtenkt det siste året. 2.klassing og stor skolejente gjør sitt. Og energien får hun ut i turnhallen. Hallen har blitt hennes andre hjem, og det er ikke fritt for at det både har blitt utført store bragder i hallen, samt felt en og annen tåre. Prinsessa er tøff og har en vilje av stål, så hun kan nok få til det meste om hun virkelig vil.

 

Bursdag er fantastisk stort, og gleden over at det falt en 5-timers ferietreningsøkt på bursdagen hennes, gjorde stor lykke. De har sine egne rutiner i hallen når det er bursdag, og det har frøkena lenge sett frem til.

Bevertning og pakke på senga må til på en sådan dag.

 

Nå planlegges det bursdagsfeiringer på høyt nivå. Det er stor rosafaktor i vente :)
Ønskelisten har mange punkter og er temmelig variabel. Her gjengitt i prinsessens egen form:

1. Ajped (=iPad)
2. Sprjin (=.....? Vet ikke... Og siden listen er lang, henger vi oss ikke opp i det)
3. Turndrakt
4. Sjårs (=shorts)
5. Kotsoker (=kortsokker, altså lave sokker til treningsbruk)
6. Turnstrik (egen type hårstrikk, som matcher turndraktene)
7. Klær
8. Soker (=sokker - jøss, fortsatt fornuftig!)
9. Figurer
10. Tegnesaker
11. Påskeegg
12. Hest (mor registrerer og forter seg å lese videre!)
13. Goterig (=godteri)
14. Justinbeiberklær (trengs det noen forklaring???)
15. Bøker
16. Turkis bokse
17. Stripete genser
18. Joggesko
19. Strikevotter (mora er fornøyd med at dattera faktisk ønsker seg mammastrikkede plagg)
20. Pulsvanter (mora er fortsatt fornøyd)
21. Sommersole (=sommerkjole)
22. Sole (også kjole)

Nok å velge i altså, av både stort og smått ;)




Det ble ingen hest på henne, men hun fikk da et hestekort :)
Og en bag (til overnattingsbruk) med masse klær, godteri, tegnesaker og figurer i. Så vi fulgte mange punkter på ønskelista, og frøkena er fornøyd :) Ipad mini fra besteforeldrene gjorde også stor lykke. Og ingen har hengt seg opp i den manglende hesten...



Gratulerer med dagen, superjenta mi!

:)

Skurk eller helt? Veslas filmfavoritter.

Netflix er en kjekk ting. Sånn samling med filmer og serier vettu. Vi har det blant annet på iPad'en. Og iPad'en mestrer 2-åringen med glans. Hun trykker og skyver og tapper og det som er - så lett så man skulle tro hun hadde høyskoleutdanning innen teknikk. Og Netflixen blir ofte besøkt av henne. Borte er styret med å slå på tv og dvd-spiller, finne riktig film, vente på at den lastes inn, og så finner ungen ut at det var jo ikke den filmen hun ville se likevel. Begynn på nytt.
Nå fikser hun det hele selv. Trykker og scroller seg frem til riktig film, trykker på Play, spoler kanskje litt, justerer lyden, vurderer, og kanskje finner hun også her ut at de er feil film. Men hun fikser en ny film igjen til seg selv. Effektivt og selvstendig.

Men siden hun styrer skuta selv, så blir det jo også tydelig hva hennes favoritter er. Lille Prinsesse og Timmy Tid er gode venner av henne. Sånne småbarnsvennlige skapninger, som gjerne appellerer til en 2-åring. Men det som fenger mest er noe helt annet. Nemlig Olsenbanden Jr, Venner for livet og Kaptein Sabeltann.

Kaptein Sabeltann må hun faktisk spørre etter, for han befinner seg ikke på Netflixen. Men han er en stor favoritt, denne skumle, sinte sjørøveren. "Hiv å hoi" mener Vesla at han heter.

Skurkeguttene i Olsenbanden Jr har begynt sine småkriminelle sprell, og dem har hun også trykket til sitt hjerte. Om det er Egons lederegenskaper som fenger, Bennys optimistiske tro på Egon eller Kjells romantiske side, vites ikke. Men noe er det i hvert fall. Hun blir imidlertid lettere flau når det blir for mye kliss mellom Kjell og hans søte Valborg.

Om du ikke visste det, så er Venner for livet også en norsk spillefilm. Om Petter som redder hunden Leo fra hundeeierens mishandling. Og selv om Petter egentlig er en helt, så er han også en ulydig gutt som stjeler hunden og ikke hører på mora si...

 

Hva er det som gjør at frøkena tiltrekkes av disse skurkene? Makan! Mulig hun må voktes godt etterhvert som hun vokser opp. At pappa er lovens lange arm, bryr hun seg tydeligvis lite om. Eller kanskje det er akkurat det; i opposisjon mot pappa allerede nå?! Tøffe tider i vente...

Nyt en god film ;o)

Enkelte av filmene overfor kan jeg utenat både forlengs og baklengs, i hvert fall lydopptakene. Så om du ikke har tilgang på tv, kan du få gjenfortalt hele storyen fra meg om du vil...

God helg! Og god påskeferiestart for deg som starter nå :)

Dagens tanke #1

Når man trår et skritt til siden og observerer en toårings fortvilede forsøk på å gå på ski, kan man jo lure på hva man egentlig driver med i Norge. På død og liv skal vi lære oss tidligst mulig å gå på ski, uavhengig om man har planer om at den lille skal bli den fremtidige Northug/Bjørgen eller ei.
1-årsvinteren er temmelig ustødig, med små nettopplærtågåføtter med store sko og en svær tjukk dress, og utgår dermed for de fleste små avkom. 2-årsvinteren derimot, den første vinteren et lite barn er virkelig mobil, skal ungen festes oppå to planker, og så er det bare å forflytte seg. Hvor dumt ser ikke det ut sånn egentlig?

Joda, ski er kjekt, men det slo meg bare hvor dumt det virker - med en unge som hyler og vil bli bært, mens mora lokker med godteri hvis du går på ski til postkassa...

Er du en habil skiløper?

Duskeluesuksess

På min bloggrunde var jeg innom koselige og fine Små øyeblikk, og hun hadde strikket ei knallfin lue, som jeg med en gang tenkte ville passe supert til Prinsessa. Og under garnsprekk-kjøpet mitt fra forrige innlegg, fant jeg det jeg trengte for å strikke lua.

To nøster Nepal fra Drops og den herlig myke dusken i kaninpels (skjønner at den var dyr, men likevel; gosh for en pris!). Lua skulle jo matche vinterjakken, men siden jeg ikke fant passende farge på garnet, var svart en sikker vinner. Men med dusken i svart også, ble det litt kjedelig. Jeg fant derfor en spole med rosalilla glittertråd, som jeg strikket sammen med garnet. Det ble akkurat nok effekt til at det ble litt liv i lua, uten at det ble glorete. Og glitter passer ALLTID til ei prinsesse!

72 masker på pinne nummer 4,5. Tre rett og tre vrang til passende lengde. Så felte jeg gjevnt noen masker de siste omgangene, før jeg trakk tråden gjennom de siste maskene og festet godt. Akkurat to nøster brukte jeg. På med dusken, og lua var klar til bruk :)

Gjett om Prinsessa er fornøyd! Lua er på ute, den er på inne, og den har blitt fast sengekamerat. Bamsene er dytta unna, og lua med kaninpelsen ligger på hodeputa så hun kan kose med den - om den ikke er på hodet hele natta. Snør det ute, finner hun papir når hun kommer inn for å tørke av den ;)

Snakk om suksesslue! Det må nok bli flere av den. Lillesøster vil også ha. Hun stikker av med storesøsters lue dersom hun gir slipp på den et par minutter...

Ha en varm kveld!

:)

Matbesvær

Prinsessa er småspist. Fryktelig småspist. Og når hun trener langt flere timer enn mora i sine villeste drømmer kunne fantasert om, så er det klart at kroppen må på tomgangskjøring iblant. Frøkena ble dårlig av det og fikk seg en liten lærepenge, som jeg håper hun faktisk tar litt lærdom av. Nok mat er viktig - og riktig mat!

Så hva skal man gjøre med ei frøken som er altfor glad i det søte, som ikke har tid til å spise og som er ganske bestemt (og rimelig variabel/inkonsekvens) på hva hun liker og ikke liker?

Etter en lang prat, satte vi oss ned sammen og skrev liste over hva frøkena liker å ha i matpakken og som er bra å spise - og den ble utrolig nok temmelig lang. Så da har jeg jo et bra utvalg å ta utgangspunkt i. Problemet er bare det at Prinsessa til stadighet og helt uten forvarsel, forandrer hva hun liker. Lista må nok gjevnlig revideres.

Nå vil jeg ikke premiere matspising. Mat skal man lære seg å spise fordi det er en nødvendighet for å leve, ikke for å få premie. Men jeg kan være tilbøyelig til å inngå kompromisser, som at til tross for at det ikke fra vårt hjem er lov med Nugatti på skolematen, kan jeg se mellom fingrene på det sånn en gang iblant dersom maten ellers spises. Det er Prinsessa fornøyd med.

Vi gikk inn på en nettbutikk for å bestille flere nye matbokser, hvor hun selv fikk velge hvilke hun ville ha. En gylden mulighet for matboksdillemora å fylle enda mer i matboksskapet. Dette kan vel ikke 1.betjenten si noe på?! (som forbanner alle boksene som tyter ut av skuffer og skap) Det er jo til datterens eget beste...

Hos nettbutikken Going.no fant jeg mange flotte matbokser, sånne med flere rom i. Sånt liker jeg. En butikk som absolutt kan anbefales! Vi bestilte blant annet disse to:

 

Dessverre følger det ikke med mat i, så det får mora sørge for selv. Men det er egentlig enkelt og greit, bare man planlegger litt. Nå er det mye egg det går i, så jeg skulle gjerne hatt ei høne eller to i boden ;)

Stor og god matboks, med flaske som er super til smoothies. En liten omelett med ost og skinkefyll, grovt polarbrød, minitomater, gulrotstaver og litt nøtter, ble Prinsessen mett og fornøyd :)

Pandamatboks i to etasjer med eggerøre og spekemat, grovt polarbrød, frukt og bær og hjemmelaget havrekjeks. Også denne dagen ble frøkena mett og i godt humør :)

Så da satser vi på at frøkena klarer å ta pause i skravlinga under matpausen for å fylle på lageret :)

Deilige fredag - God helg! Forhåpentlig med mat ;)

Fortsatt julekos

Her i Puslespillheimen nyter vi ei rolig og deilig jul. Vi har kost oss masse hjemme og har vært akkurat passe sosiale. Akkurat som vi liker jula. Julepyntet hus, god mat, masse tid, sofakos, besøk her og der (og litt shopping...).

Masse flotte gaver havnet under juletreet vårt, så vi må tydeligvis ha vært sånn noen lunde snille alle sammen. Nissen tok seg til og med tid til en liten stopp hos oss på sin ferd, til glede for noen og misbehag for andre. 2-åringen synes overhodet ikke det var et besøk verdt å huske, og hun har etterpå tittet gjevnt og trutt gjennom vinduet på utkikk etter han og synes nok helt klart at han kan holde seg på Nordpolen.

For oss foreldre er de mest spennende pakkene dem barna har vært og handlet selv. I mange år har vi utstyrt dem med noen kroner og latt dem få kjøpe gaver helt selv. Til å begynne med sendte vi dem inn i en butikk som har litt av alt, mens etter hvert går de dit de selv ønsker. Det første året Junior skulle handle, sendte vi han inn på Nille. Når han senere skulle få hjelp av farmor til å pakke inn gavene, ble vår nyskjerrighet særdeles stor etter farmors latterutbrudd. 1.betjenten fikk en bøtte med skruer. Veldig greit og praktisk. Han har jo stort skrueforbruk. Det har sønnen fått med seg. Så var det gaven til mora da. Mor fikk en pakke med gavelapper. Med nisser på. Det var jo det sønnen hadde sett mora holde på med den siste tiden - pakke gaver. Og klart hun hadde bruk for gavelapper :o) Absolutt minneverdige gaver :o)
De senere år har pappaen stort sett fått diverse småverktøy eller godlukt, mens Glitter har blitt en godt besøkt butikk av barna, hvor de har kjøpt smykker til mora. De har blitt flinke og gjennomtenkte gaveshoppere :o) Og det er herlig å se deres iver når vi åpner gavene fra dem, spente på hva vi synes ;o)

Vi pynter til jul lille julaften, så vi akter å nyte juepyntet hus enda lenge. Jula blir ikke kastet ut av denne heimen 1.januar. Vi må jo rekke å bli lei først, så vi klarer vente et helt år til neste gang.

Håper du nyter ei fin og fredfull julefeiring :o)

Bæ, bæ, lille lam

Dyr er noen spennende saker. Og så sauen da - selveste hoved"personen" i Minstemors musikaloppføringer. Sauen er akkurat sånn passe stor. Stor nok til å vekke interesse, men liten nok til å tørre å gå helt bort til den.

Men når noen sauer er såpass tamme at de tillater små nyskjerrige føtter å tasse helt bort til dem, og andre sauer helst vil slippe unna små-føttene, da er det ganske dårlig gjort altså!

Det er jo ikke lett for en liten stakkar å vite hvorfor Bæ,bæ, lille lam flykter unna når man kommer og vil hilse på.

Heey, vent!

 

Kjipt! Da går jeg!

...og jeg ser meg IKKE tilbake!

Ord

Minstesnupp er ei aktiv frøken som vet hva hun vil - særdeles godt. Hun har ingen problemer med å gjøre seg forstått. Selv om talespråket ikke har hatt et rasende utviklingstempo tidligere, har hun et svært tydelig kroppssppråk og mimikk. Og VELDIG høyt stemmevolum når det protesteres...

Hun er lik sine storesøsken; noen enkeltord til nærmere to-årsdagen, og så eksploderer det. Hun begynner såvidt på ekslosjonen nå, merker jeg. Bygger seg liksom litt opp. Og så herlig som det er å lytte til henne nå :o) Det er stadig vekk et nytt ord, og for oss som kjenner henne, klarer vi jo til og med å forstå betydningen. Men noen ord trenger en oversettelse. Så her følger en oversikt til venner og familie som skal være sammen med oss i sommer og som ønsker å forstå hva hissigproppen mener:

Gåk-gii = smokk (viktig ord!)
Gåkkii = godteri (også viktig ord, har hun funnet ut. Og dersom hun gliser og blunker kraftig med øynene (= flørter) til sine søsken og samtidig sier gåkkii, så får hun smake av deres godteri)
Gåkka = dåkka, altså dukken (som hun har fått svært sans for, til mors glede. Med tanke på alt som finnes av dukker, utstyr og klær her i huset, og som storesøster ikke brydde seg det døyt om, så er det nok å leke med. Og mora vil gjerne lage mer dukketøy.)
Gakka = jakka, eller det kan være alle typer fugler
Hæss = hest (svært spennende dyr. Gosh, så spennende det skal bli å reise til farmor og farfar, som har en hestegård som nærmeste nabo!)
Usiii = pusi
Leo = naboens hund (som faktisk heter Leo) og alle andre hunder, uavhengig av rase
Akkoooo = traktor (må sies med ekstra trykk på o-ene), brukes også om gressklipper
Mamma = mamma eller Emma, og kan også brukes til resten av familien
Pappa = bare pappa
Schascha har nå forandret seg til Sadeeer = Sander
Dea = Andrea
Kaka = mat
Kakka = Kaptein Sabeltann (en spennende type, synes hun)
Sæsse = prinsesse
Æsss = æsj og kjeks (uten at det er noen sammenheng her)
Schaaarli = farlig (heldigvis har hun funnet ut at biler er schaaali når de kommer kjørende, og mora støtter dette. Mora har også lyst til å si at alle de ekle brunsneglene er schaaarli, men hun nøyer seg forløpig med å si de er ææææsj!!!)

Det mest utfordrende ordet (som mora synes dattera har lært seg litt for tidlig:
Sællll!!!!!!!! = selv (som i: Jeg vil gjøre det selv!!!!!!

Vesla kan mange flere ord altså, både av det forståelige slaget, og av den mer tvetydelige sorten. Men med forståelsen av disse ordene, kommer man langt i samtalen :o)

Nyt en god samtale :o)

Badebråk

Vesla og jeg har hatt oss noen fighter i løpet av disse snart to årene. For eksempel gav introduksjonen av fast føde litt hodebry for mammaen. Nå for tiden er det bading som er under sterk diskusjon. Vesla har alltid likt å bade. Men ikke nå lenger. Akkurat da vi startet høysesongen for utelek i sandkasse, gjørme og bark iført lite klær (og dermed mye hud eksponert for skitt), snudde det. Frøkena bestemte seg for at bading er tull. Hun vrælte fra vi kom inn på badet og tappet i badebalja. Sittenekt og fortsatt vræling under hele badeseansen. Og såre anklagene øyne på den dumme mora (eller faren) når torturen endelig er over.
Da må ulike varianter prøves. For eksempel å ta balja ut i finværet for litt vannlek, og etterhvert snikende vasking av en liten kropp, akkompagnert med fristende pastiller. Vi kom et skritt på vei. En tur til badeland gjorde også sitt. Nå er vi der at frøkena frivillig setter seg ned i vannet i det minste.
Men det gjør liksom ikke helt susen å stå med litersmålet med vann når man skal skylle ut sand og bark som har grodd fast i hodebunnen...

Vi forbereder oss på en ny hylekonsert.

Whish me luck - I'm going in!

Sengeproblematikk

Da 1.betjenten og jeg, engang i forrige århundre, flyttet sammen, og skulle ut og kjøpe dobbeltseng, var saken ganske klar. Bredden på senga skulle være 150 cm. Basta! For hva skulle vel to normale mennesker med en bredere seng? Kjære vene, vi trenger da vel ikke å ligge på hver vår side av rommet og vinke til hverandre - i en og samme seng. Nesten som om vi må bruke mobiltelefon for å kunne konversere på de sene kvelder lizzom...
Vi var altså skjønt enige. Det var den gang. Det er ikke nå. Vi er fortsatt enige, det er den gangs kjøp vi ikke er enige i.
"Hva skal vel to normale mennesker med mer enn 150-seng?" Hadde vi bare vært de to normale menneskene i senga så! Normale, ja, men to? TO? Vi er jo FEM! Ergo: 30 cm per stykk. Litt i minste laget, kjenner jeg.

Nå er jeg usigelig glad for at vi har spredt ungenes ankomst til verden såpass godt. Alle er liksom ikke helt på samme stadium nesten på likt. Junior er jo litt over den tida ha han kom snikende inn til oss og borret seg plass i midten. Men han liker å iblant kunne legge seg der en kveld og se på tv, og han liker da ikke helt å måtte forflytte seg når foreldrene krever senga tilbake. Og er søstrene der en helgemorgen, hender det han vil ta del i familieidyllen.

Minstemor har aldri likt å sove sammen med oss. Ikke i samme rom engang. Så den saken skulle man tro var grei. Men så var det foreldrenes behov for søvn om morgenen da. Djises, det var jo nettopp derfor vi anskaffet oss tv på soverommet - for å underholde små barn så foreldrene kan sove litt til. Og siden den yngste frøkena er såpass glad i å se på tv, får vi lenka henne fast i madrassen (lite med festeanordninger dessverre) noen sårt tiltrengte minutter en tidlig helgemorgen. (Dårlig med lenking også, vi må bare satse på at hun følger beskjedene; Ligg! Sitt i ro! Stopp! Vær her!)

Men så er det 7-årsprinsessa da. Hadde alle tre vært som henne, hadde vi hatt et enda større problem. Hun er en sniker. Hun sniker seg inn imellom oss uansett når det måtte være. Noen ganger allerede før vi har lagt oss. Og det er mye armer og bein fra den kanten. Verst går det utover 1.betjenten. Noe jeg synes er bare rett og rimelig. Det er han som er bløtest når det gjelder sengebesøk. "Men det er jo så koooselig", svarer han når mor sier "nei, frøken, gå og legg deg i senga di", sånn halvt i ørska klokka halv fire om natta.
Nå tenker du vel at ei 180-seng hadde vært passende. Neida! Bare 30 cm ekstra er alt for lite i de folksomme stundene! Når vi kommer opp mot 300-tallet, begynner vi å nærme oss, tenker jeg.



Og så legger du til fire stykk føtter til, så har du oss... Følelsen er der.
(Bilde lånt herfra)



Har du et folksomt sengeliv - i en altfor smal seng?

(Nå kan det høres ut som om fruen er lite hjertevarm av seg. Men hun vil bare ha plass til å sove. Og helst egen dyne for seg selv.)

Påskeharen kom!

Vi har en tradisjon her med påskeeggjakt.

Om kvelden på langfredag går ungene ut i hagen og gjemmer de tomme påskeeggene sine.

Ei spent prinsesse er på gjemmerunde. Hvor skal egget klekkes - eh... legges?

Er de heldige, kommer påskeharen innom i løpet av natten og fyller eggene med gode saker. Men han gjør det ikke så lett for dem. Ungene kan jo ikke bare valse ut og hente eggene og rett inn i spisinga. Det er vel ikke for jakt å regne. Nei, nå er det tid for å lete. Påskeharen gjemmer dem nemlig på andre steder når han har fylt dem. Og noen ganger kan det være ganske vanskelig, sånn tidlig om morgenen - det er jo såvidt Jon Blund har forlatt åstedet!

Påskeharen er en luring. Det hender han legger igjen en liten hilsen på det "gamle gjemmestedet".

På grunn av den usedvanlig tidlige oppstandelsen på påskeaften av den yngre generasjonen her i Puslespillfamilien, rekker som regel ikke fruen å stå opp og komme seg i klærne for å følge ungene ut på jakt. Men vi har ikke akkurat et lydtett hus, så fruen løper mellom vinduene inne for å få et glimt av jegerne, mens hun hører på latteren og ropinga til de håpefulle (noe muligens ikke alle naboene er like fornøyde med..., bare de andre som har samme tradisjon).

Men jaktbytte ble det også i år!

Noen vil kanskje mene at det er en urettferdig størrelsesforskjell på eggene her, men tro meg - det er en temmelig stor spare-og-fordele-utover-påskedagene-forskjell her også. Så da blir det små posjoner på minstejegeren.

Nå koses det i stor skala - en lykkelig gjeng i sofaen, foran Påskemorgen på tv. Selv snart tenåringen kan godta den type tv på en sådan morgen ;o)

Strikkelærling

Dagene går litt for fort her i huset, mens de står stille på bloggen. Huffameg! Makan!
Det gledes stort til påskeferie! Masse fri og masse kos :o)

Takk for alle gode tanker til minstemor :o) Hun er i full vigør igjen. Fingeren ser ut til å leges som den skal, og frøkena er tilbake i barnehagen og glad for å treffe alle småvennene sine igjen.

*  *  *

Et nytt strikkeprosjekt er på gang. Og det er ikke mitt eget. (Joa, har noen, jeg også, men akkurat dette er ikke mitt.) Prinsessa ønsker også å kunne strikke. Hun har planer om de flotteste ting man kan trylle frem med et sett strikkepinner og en trådstump.
Hun er godt igang og har strikket en koseklut til lillesøster, etter hva jeg forstår. Jeg er imidlertid spent på hva det neste blir ;)
Og så skal det sies at selv om kunstverket var tiltenkt lillesøster, var det pappaen som ble forært det ferdige produktet... Nå skal han vel kunne kose godt om natta ;o)

Kos deg, du også!

Og velkommen til nye følgere! Hyggelig dere slenger dere med her ;o)

Finger i klem

Dagen startet så bra. Nydelig sol på himmelen, og planer om tur ut i det fri med småjentene, mens gutta var på hockeytur. 

Men så var det ei lita hånd som var der den ikke skulle være da ei søsterhånd lukket utgangsdøren. Det gjorde ikke godt. Absolutt ikke.

Turen gikk ikke ut i solskinnet, men heller til akuttmottaket.

Vesla hadde det vondt, og likte overhodet ikke alle som skulle løsne på bandasjen og se. Hun vinket ivrig hver gang vi forflyttet oss, i håp om at alle ville la henne være nå.

En liten og søt finger var ikke så søt lenger. Beinet inni er like helt, men resten gjenstår å se. Legen brukte sine syferdigheter, og vi håper fingeren oppfører seg som ønsket.

Smertestillende, saft, kos og barne-tv er planen for resten av dagen.

Ha en fin lørdagskveld - med alle fingre i god behold!

Minihår

Minstemor er klar for frisering. Eller MOR er klar for frisering av minstemors hår. Selv er hun nokså likegyldig til hvordan hun ser ut på håret. Så lenge nyskjerrigheten over spenner og strikk ikke blir for stor.

I jula slo vi til med spenne i håret.

Vi kunne raskt avansere til Yoccapalme, for å få panneluggen bort fra ansiktet og maten.

Og nå er vi her; spenne OG hestehale. Tjohoo! Det er mora fornøyd med.

At det ikke holder seg på plass hele dagen, får vi tåle - noen dager holder det ikke lenger enn sånn ca 5 minutter, og knapt det. Men det kommer seg. Vi øver på å ikke røre.

Ikke så lang denne hårhistorikken, og vi satser på mindre dramatikk på hårfronten enn i storsøsters liv.

God hårdag!

Prinsessens hårhistorikk

Hår er en viktig sak.

Den vesle prinsessen har fylt 4 år, og etter lenge sparing, er håret hennes nokså medgjørlig. Det lar seg settes opp i mange fine frisyrer, og hårpyntmengden er svært voksende.

Men rampeprinsessen og en venninne finner ut at de skal leke frisør - på ordentlig. VELDIG på ordentlig.

Ikke akkurat det vakreste resultat...

Alle lokkene har fallt!

Etter et krisebesøk hos frisøren - den ORDENTLIGE frisøren, har frøkena blitt veldig lik sin storebror. Bortsett fra at hans frisyre er gjevn - den mangler alle hakkene som søstera har.

Hadde håret hennes blitt kriseklipt helt gjevnt, kunne vi bare stilt inn maskinen på 2 mm og gått over det hele. DET synes mor ble for ille. Da fikk vi heller tåle endel ugjevnheter.

Og i lang tid hadde vi sansen for hodeplagg.

To uker etter den fatale friseringen, reiste vi på ferie. Alle mors planer om fotografering av ei nordisk solbrun prinsesse med lange lyse lokker, omkranset av tropiske fargerike blomster, fallt litt i grus.

Og planene om syden-fletter i håret, som frøkena hadde ønsket seg, bortfalt i hvert fall!

Men håret vokste, og det gikk igjen an å være bustete ;o)

Og vi kunne igjen finne frem hårpynten - selv under hockeyhjelmen.

Men så var saksa der igjen... Om enn ikke like fatalt som forige gang. Men kort pannelugg (og usedvanlig bein - klippeferdighetene har forbedret seg) og ganske kort ved øra.

På ny vokste håret, og igjen kunne mor lure inn håret i søte fletter.

Og nå, NÅ er håret viktigere enn noen gang! Skal man ha turnhår som de stor jentene, oppsatt og med glitter i, så må det være langt. Det skjønner prinsessen. Og vi er forhåpentligvis ferdig med selvfrisering ved hjelp av saks!

Har du en liten frisørspire?

Eller er du en selv, kanskje?