Er jeg the mum from hell når jeg sender den energiske 2-åringen inn på rommet til storebror for å vekke han - litt før tenåringen egentlig er klar for å stå opp en helgemorgen...?
Særlig når jeg ler litt for meg selv i stua når jeg hører:
"Saaander! Stå opp! Stå OOOPP! SANDEEER! STÅ OOOPP!!!!" Som blir etterfulgt av noen grynt fra storebror under dyna.
2-åringen kommer ned i stua med en lettere oppgitt mine over at storebror ikke vil stå opp. Og jeg fortsetter å humre for meg selv. Og synes det er ganske gøy å overlate vekkingen til minityrannen ;)
Nå har Junior en kamerat på overnatting. Jeg vurderer å bruke samme vekkemetode i morgen også... To oppvåkninger = dobbel lykke :))))) ...for mor... ;)
Velkommen til vårt lille puslespill! I en hektisk hverdag er det mange brikker som skal på plass så ukeplanen går opp - og forbausende nok gjør den ofte det!
Viser innlegg med etiketten Fjas. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Fjas. Vis alle innlegg
søndag 24. mars 2013
Dagens tanke #2
søndag 24. februar 2013
Dagens tanke #1
Når man trår et skritt til siden og observerer en toårings fortvilede forsøk på å gå på ski, kan man jo lure på hva man egentlig driver med i Norge. På død og liv skal vi lære oss tidligst mulig å gå på ski, uavhengig om man har planer om at den lille skal bli den fremtidige Northug/Bjørgen eller ei.
1-årsvinteren er temmelig ustødig, med små nettopplærtågåføtter med store sko og en svær tjukk dress, og utgår dermed for de fleste små avkom. 2-årsvinteren derimot, den første vinteren et lite barn er virkelig mobil, skal ungen festes oppå to planker, og så er det bare å forflytte seg. Hvor dumt ser ikke det ut sånn egentlig?
1-årsvinteren er temmelig ustødig, med små nettopplærtågåføtter med store sko og en svær tjukk dress, og utgår dermed for de fleste små avkom. 2-årsvinteren derimot, den første vinteren et lite barn er virkelig mobil, skal ungen festes oppå to planker, og så er det bare å forflytte seg. Hvor dumt ser ikke det ut sånn egentlig?
Joda, ski er kjekt, men det slo meg bare hvor dumt det virker - med en unge som hyler og vil bli bært, mens mora lokker med godteri hvis du går på ski til postkassa...
Er du en habil skiløper?
fredag 26. oktober 2012
Midlertidig ute av drift
Det er ikke store aktiviteten her på bloggen for tiden. Ikke kan jeg skylde på tidsnød heller. For tid har jeg nok av akkurat nå. Skulle det bare stått på det, kunne jeg nok betjent mange blogger i denne stund.
Det er ikke bare bloggen som er litt ute av drift, det er kroppen min også. Så mens jeg sitter og blar meg igjennom Finn.no på jakt etter akkurat den tv-benken jeg vil ha som ikke er å få kjøpt i butikker (og som jeg nå har som "livsprosjekt" å få tak i), har jeg innsett at nettsiden mangler en vesentlig kategori; kroppsdeler. Hadde jeg bare kunnet hentet en ny kroppsdel og byttet ut den gamle, så hadde nok alt vært så meget enklere. Det er meg og de gamle damene... Oss med trøblete hofter, du vet. Vondt i hoftene - det er liksom ikke særlig swung over det... (Og jeg føler meg med ett noen tiår gamlere enn jeg er...)
Selv om tiden er til stede er ikke nødvendigvis inspirasjonen det. Det blir litt mye tåke i hodet når man går hjemme på denne måten.
Jeg får strikket mye da, for jeg trenger mye hvile. Og sett på alle dårlige programmer på formiddagen på tv. Noe må jeg gjøre mens jeg ser på tv, så da går det unna med garnnøstene. Jeg skal nok få lagt ut litt av den slags på bloggen snart.
I tillegg til mye hvile skal jeg gå turer og trene. Men jeg skal ikke belaste rygg og hofter. Og det skal jeg si deg, det er jammen ikke enkelt. Det er enkelte kroppsdeler som ikke er helt lett å koble ut.
Jeg får strikket mye da, for jeg trenger mye hvile. Og sett på alle dårlige programmer på formiddagen på tv. Noe må jeg gjøre mens jeg ser på tv, så da går det unna med garnnøstene. Jeg skal nok få lagt ut litt av den slags på bloggen snart.
I tillegg til mye hvile skal jeg gå turer og trene. Men jeg skal ikke belaste rygg og hofter. Og det skal jeg si deg, det er jammen ikke enkelt. Det er enkelte kroppsdeler som ikke er helt lett å koble ut.
![]() |
| Mulig jeg får fasong litt som Skipper'n - alle musklene sentrert i armene, og rimelig slapt ellers... (Alle bilder fra Google.no) |
Ja, ja... får melde meg på Godt voksen-timene på Elixia og se hva de har å by på. Jeg og gæmlisene...
Ha en sprek helg!
søndag 7. oktober 2012
Høst. Og hagevandring.
Det var sommer, og det var sol (i hvert fall nesten... litt....ganske lite, egentlig...). Noen marihøner ble til i Puslespillhjemmet. De fikk bo i hagen vår, til stor fornøyelse for blant annet 2-åringen.
Det blomstret i hagen...
...og på trappa.
Nå er det ikke sommer mer. Ikke en liten flik er igjen.
Og for en som ikke synes noe om høsten, så er det ganske kjipt.
Jovisst er det fine farger i naturen. Men nå er jo denne fruen av den råååsa sorten. Kombinasjonen av brunt, gult og orange er ikke noe som appellerer til denne damen.
Marihønene har sågar tatt den store hagevandringen.
Hagen er ikke lenger fyllt av blomster, men av visne blader.
Det er nesten så marihønene drukner.
Ikke nok med at brunsneglene har spist av blomstene, nå er også siste rest med visne blomster klipt vekk.
Daffe blader henger livløst.
Kommer vinden nå, kan marihønen fly på ordentlig.
På sin vandring kan man søke ly i takrenna.
For å slippe frosten på bakken, kan det jo hjelpe å klatre opp i høyden, selv om Klematisen ikke gir særlig ly lenger.
Det er lite myke blader å sitte på i buskene.
Lang, lang rekke mot varmere strøk.
En pitsopp på gardintrappa.
Noen tar hvilen blant høstblomstene.
Det er klart for vinterdvalen.
Hey, trykk dere sammen! Gjør plass!
Sees til neste år!
Egentlig har jeg lyst til å "dvale" sammen med dem. Våkne opp til at sola titter frem og tiner snøen i mars - DET hadde vært tingen! Men så var det jula da... Kan jo ikke gå glipp av den. Det er jo favoritten.
Fruen får nok legge vekk marihønene og finne frem tykke jakker og sko. Noe må man bare igjennom for å komme til det beste ;o)
Snart jul, folkens!
Gleder du deg?
onsdag 5. september 2012
Tysk parkering
På et bybesøk på ferie i Tyskland fant vi et parkeringshus å parkere i. De fleste plassene var merket. Det var tydelig hvem som var til tenkt plassene.
Man skulle trodd det var ekstra brede plasser og rosa bompere rundt. Det var det ikke.
Men jeg kunne se toaletter og kaffe-to-go-utsalg... Kvinnefasiliteter?
Man skulle trodd det var ekstra brede plasser og rosa bompere rundt. Det var det ikke.
Men jeg kunne se toaletter og kaffe-to-go-utsalg... Kvinnefasiliteter?
fredag 20. juli 2012
Idyll?
Det pågår en debatt i bloggverden om mammabloggernes tilsynelatende idylliske liv. Alle argumentene skal jeg ikke gå inn på nå, men du finner ei oppsummering hos Lammelårtanker.
I de fleste blogger, viser man noen utvalgte sider av livet, og alle lesere bør være klar over at det ikke er alt man ønsker å dele med hele omverdenen - av flere årsaker. Bloggeren velger ut små biter av sitt puslespill som vedkommende viser frem, resten av brikkene er forbeholdt privaten.
Leseren står jo også fritt til å lese akkurat hva man ønsker. Den ene dagen kan man drømme seg bort i idylliske innlegg med perfekt stylede hus, englebarn og fantastiske bakverk og kreasjoner. Det gir inspirasjon til eget liv og egne prosjekter. Den neste dagen står alt på huet hjemme, og man søker seg mot hverdagslige innlegg med lett gjenkjennbare realiteter rundt barn og hjem. Man kjenner på følelsen av at andre har det akkurat som en selv, eller man tenker lettet at "godt vi slipper det i hvert fall!"
Det var den seriøse biten fra denne fruen. Så den mer fjasete...
Det er såvisst ikke bare idyll i Puslespillfamilien. Nå har jeg aldri prøvd å fremstå som idyllisk, men her kommer et klageinnlegg, sånn for å illustrere det. Jeg har nemlig stooore ting å utsette på omgivelsene. Hør bare her:
1.betjenten klippet ikke plenen før han reiste på tur med Junior, så nå må fruen selv slite bak gressklipperen, med unger på slep i skjørtekanten. Lite idyllisk ektemann.
Sønnen valgte å reise på hockeyskole i Sverige fremfor å være hjemme og gjøre sine daglige plikter. Nå må mora selv gå med søpla, med unger på slep. Lite idyllisk sønn.
Prinsessa har mistet en tann, og det fører til hull i smilet hennes. Hun vil heller ikke frisere håret sitt slik mor vil. Lite idyllisk datter.
Minstemor har bestemt seg for å bli syk akkurat nå når vi har jentedager i huset. Dermed blir det lite søvn på mora og litt tynnslitte nerver og lite tålmodighet. Lite idyllisk minstedatter.
Bilen vår er ny og fin, men den har ingen selvpåfyllende dieselfunksjon, og mannen (som er husets bilansvarlige - og har dieselkortet) er som sagt ikke hjemme. Dermed må fruen selv fylle diesel så hun kommer seg til gutta i Sverige. Lite idyllisk bil.
Huset samler på hybelkaniner og skittentøy, mot fruens vilje. Så hun må jobbe, til tross for ferie. Lite idyllisk hus.
Ikke alle plantene er perfekte. Vi plages nemlig med brunsnegler i hagen, og fruen må daglig ut på sneglejakt for å buktes med problemet, noe hun overhodet ikke finner underholdende. Lite idyllisk hage.
Været er skiftende. Sola erter oss med å titte frem innimellom for å gi oss et hint av hva som kunne vært, for så å gjemme seg bak regnskyene som druktner hagen. Lite idyllisk vær.
Fruen selv er faktisk heller ikke helt perfekt (utrolig nok). Akkurat nå gidder hun ikke å gjøre noe annet enn å ligge på sofaen med ipaden, til tross for at hun kunne både ryddet, vasket, pakket, malt, sydd, lekt, lest eller gått med søpla. Makan!
Idyll? Næ, ganske langt ifra.
Men bortsett fra det, har vi det ganske alright :)
I de fleste blogger, viser man noen utvalgte sider av livet, og alle lesere bør være klar over at det ikke er alt man ønsker å dele med hele omverdenen - av flere årsaker. Bloggeren velger ut små biter av sitt puslespill som vedkommende viser frem, resten av brikkene er forbeholdt privaten.
Leseren står jo også fritt til å lese akkurat hva man ønsker. Den ene dagen kan man drømme seg bort i idylliske innlegg med perfekt stylede hus, englebarn og fantastiske bakverk og kreasjoner. Det gir inspirasjon til eget liv og egne prosjekter. Den neste dagen står alt på huet hjemme, og man søker seg mot hverdagslige innlegg med lett gjenkjennbare realiteter rundt barn og hjem. Man kjenner på følelsen av at andre har det akkurat som en selv, eller man tenker lettet at "godt vi slipper det i hvert fall!"
Det var den seriøse biten fra denne fruen. Så den mer fjasete...
Det er såvisst ikke bare idyll i Puslespillfamilien. Nå har jeg aldri prøvd å fremstå som idyllisk, men her kommer et klageinnlegg, sånn for å illustrere det. Jeg har nemlig stooore ting å utsette på omgivelsene. Hør bare her:
1.betjenten klippet ikke plenen før han reiste på tur med Junior, så nå må fruen selv slite bak gressklipperen, med unger på slep i skjørtekanten. Lite idyllisk ektemann.
Sønnen valgte å reise på hockeyskole i Sverige fremfor å være hjemme og gjøre sine daglige plikter. Nå må mora selv gå med søpla, med unger på slep. Lite idyllisk sønn.
Prinsessa har mistet en tann, og det fører til hull i smilet hennes. Hun vil heller ikke frisere håret sitt slik mor vil. Lite idyllisk datter.
Minstemor har bestemt seg for å bli syk akkurat nå når vi har jentedager i huset. Dermed blir det lite søvn på mora og litt tynnslitte nerver og lite tålmodighet. Lite idyllisk minstedatter.
Bilen vår er ny og fin, men den har ingen selvpåfyllende dieselfunksjon, og mannen (som er husets bilansvarlige - og har dieselkortet) er som sagt ikke hjemme. Dermed må fruen selv fylle diesel så hun kommer seg til gutta i Sverige. Lite idyllisk bil.
Huset samler på hybelkaniner og skittentøy, mot fruens vilje. Så hun må jobbe, til tross for ferie. Lite idyllisk hus.
Ikke alle plantene er perfekte. Vi plages nemlig med brunsnegler i hagen, og fruen må daglig ut på sneglejakt for å buktes med problemet, noe hun overhodet ikke finner underholdende. Lite idyllisk hage.
Været er skiftende. Sola erter oss med å titte frem innimellom for å gi oss et hint av hva som kunne vært, for så å gjemme seg bak regnskyene som druktner hagen. Lite idyllisk vær.
Fruen selv er faktisk heller ikke helt perfekt (utrolig nok). Akkurat nå gidder hun ikke å gjøre noe annet enn å ligge på sofaen med ipaden, til tross for at hun kunne både ryddet, vasket, pakket, malt, sydd, lekt, lest eller gått med søpla. Makan!
Idyll? Næ, ganske langt ifra.
Men bortsett fra det, har vi det ganske alright :)
Hva med deg?
torsdag 28. juni 2012
Kvakk-kvakk!
1.betjenten har blitt nesten-rikskjendis - uten å være tilstede i media engang. Tenk å få en andunge oppkalt etter seg ;o) Vi venter i spenning på om det blir en stor tøffing, eller om den forblir en liten pusling.
Erlend, Rolv og Olav får nytt liv på Ekeberg - TV 2 Nyhetene
Hjemme i gata her kvakkes det mye for tiden. Godt man kan ha det morsomt på andres bekostning ;o)
Erlend, Rolv og Olav får nytt liv på Ekeberg - TV 2 Nyhetene
Hjemme i gata her kvakkes det mye for tiden. Godt man kan ha det morsomt på andres bekostning ;o)
![]() |
| Bilde lånt fra Budstikka |
Kvakk-kvakk!
onsdag 20. juni 2012
Sommerfester, mat og bekledning
Pia har skrevet noen innlegg om alle avslutninger som foregår på denne tiden og det høye antallet pølser som man drasser med seg hit og dit, i all enkelthets skyld. Akkurat der er vi også. Det skal jo være en avslutning for alt, og skal det grilles, er pølsepakkene en sikker ingrediens i matkurven. Det blir sjelden noe mer avansert midt i dette hektiske kjøret siste uka før skoleferien (du kan også ta med nest siste uka - den er gjerne fullbooket, den også).Når det så er duket for sommeravslutning for Junior - altså siste året på barneskolen, holder det visst ikke med den pølsepakken lenger. Felles koldtbord fører til en litt større forventning om mer kreativ mat. Så når denne mora akkurat hadde kommet seg hjem fra gårdagens sommerfest, var det bare å hive seg rundt på kjøkkenet og forberede dagens rett.
Nå har jeg ikke tatt bilder av de utallige pølsepakkene som har vært fortært i alle slike anledninger, det er lizzom litt lite schvung over dem... Men jøssda, vi har selvfølgelig hatt pølser i dag også, bare i en mer fæncy variant. Selvfølgelig må man jo skryte litt av det, når man først har slått på stortromma og kokkelert litt ekstra.
Nå har jeg ikke tatt bilder av de utallige pølsepakkene som har vært fortært i alle slike anledninger, det er lizzom litt lite schvung over dem... Men jøssda, vi har selvfølgelig hatt pølser i dag også, bare i en mer fæncy variant. Selvfølgelig må man jo skryte litt av det, når man først har slått på stortromma og kokkelert litt ekstra.
![]() |
| Dårlig mobilbilde, tatt i all hast i smug på jobb, så ingen skulle lure hvorfor jeg i all verden tok bilde av maten... |
Spydene ble laget i går og medbrakt på jobb i dag. Og kjapt plassert på en halv melon på kjøkkenbenken på jobb, før jeg ballanserte den ut i bilen og kjørte til festlokalet. Ikke lett fraktbar mat, om jeg får si det... Men både jeg og maten kom oss velberget frem.
5 minutter hjemmom for å freche seg litt opp, før det bar til skolen for å overvære klassens siste forestilling. Flott og vedmodig. En gjeng herlige unger/ungdommer/engler/bajasser - de fleste kan vel gå under alle betegnelsene, sånn litt nå og da ;o)
![]() |
| Flotteste gutten! (Men neppe slik kledd i kveld - altfor kjedelig med helhvitt for en 7.klassing!) |
Til alle disse eventene denne tiden, kreves det gjerne at de har med seg kostymer og rekvisitter og hva annet det måtte være. Og det fikses og ordnes. Jo eldre unger, jo mer klarer de selv. Men mora liker jo gjerne å ha en viss oversikt over at alt blir riktig. Og det klarte jeg, også i år.
Som selvutnevnt klessjef, er jeg også temmelig bestemt på at ungene skal være riktig kledd ved sånn noenlunde høytidelige anledninger. Ikke noe slipstvang på skoleavslutning altså, men det er absolutt ikke godkjent å stille i en utvasket, litt for liten fotballshorts og t-skjorta med flekken som ikke går bort i vask.
Og nå sitter jeg her med lettere hjertebank. For her glippet det litt på kontrollfronten. Jeg glemte å avtale bekledning med Junior i går kveld. Han hadde oppmøte på skolen før jeg var hjemmom. På forestillingen så jeg han i kostyme. Og siden han har en lillesøster som måtte legges, dro jeg hjem etterpå, mens pappaen fikk være med videre. Noe som innebar middag og disco til langt på kveld.
Jeg tror han klarer seg bra, for klær begynner å ha en viktig funksjon, bortsett fra å dekke og varme kroppen. Problemet ligger vel noe mer i retning det å tenke litt fremover... Så nå er jeg spent. Høytidelig overrekkelse av diplomer og denslags - og disco - i den shortsen, eller...? Kontrollfreaken er bekymret.
Til tross for hyggelige fester; er du, som meg, glad det er skoleferie og roligere tider snart?
søndag 17. juni 2012
Badebråk
Vesla og jeg har hatt oss noen fighter i løpet av disse snart to årene. For eksempel gav introduksjonen av fast føde litt hodebry for mammaen. Nå for tiden er det bading som er under sterk diskusjon. Vesla har alltid likt å bade. Men ikke nå lenger. Akkurat da vi startet høysesongen for utelek i sandkasse, gjørme og bark iført lite klær (og dermed mye hud eksponert for skitt), snudde det. Frøkena bestemte seg for at bading er tull. Hun vrælte fra vi kom inn på badet og tappet i badebalja. Sittenekt og fortsatt vræling under hele badeseansen. Og såre anklagene øyne på den dumme mora (eller faren) når torturen endelig er over.
Da må ulike varianter prøves. For eksempel å ta balja ut i finværet for litt vannlek, og etterhvert snikende vasking av en liten kropp, akkompagnert med fristende pastiller. Vi kom et skritt på vei. En tur til badeland gjorde også sitt. Nå er vi der at frøkena frivillig setter seg ned i vannet i det minste.
Men det gjør liksom ikke helt susen å stå med litersmålet med vann når man skal skylle ut sand og bark som har grodd fast i hodebunnen...
Da må ulike varianter prøves. For eksempel å ta balja ut i finværet for litt vannlek, og etterhvert snikende vasking av en liten kropp, akkompagnert med fristende pastiller. Vi kom et skritt på vei. En tur til badeland gjorde også sitt. Nå er vi der at frøkena frivillig setter seg ned i vannet i det minste.
Men det gjør liksom ikke helt susen å stå med litersmålet med vann når man skal skylle ut sand og bark som har grodd fast i hodebunnen...
Vi forbereder oss på en ny hylekonsert.
Whish me luck - I'm going in!
mandag 11. juni 2012
Sommer
Sikre sommertegn:
Barna plukker blomster
Mor plukker sokker
Barna hopper på trampolina
Mor hopper over kleshauger
Plasterlageret tømmes
Huset fylles med kunstgressbaneknotter
Hva er dine sommertegn?
fredag 25. mai 2012
Gult er kult
Jeg er ganske så råååsa av meg, og litt lilla for tiden. Og det er ikke til å komme ifra at det påvirker klesinnkjøpene til jentene mine. Jeg holder myten om rosa jenter vel levende. Så hender det iblant at jeg plutselig får dilla på en annen farge. Og siden alt må matche, må det gjerne mye tilbehør til - for det mangler vi jo selvfølgelig i akkurat DEN fargen!
Da jeg gikk hen og strikket en gul vest til minstemor, måtte hun jo såklart ha en gul lue også. Og så måtte hun ha gule tøflesko til. "Gult er gult" var mottoet mitt i tenårene (uvisst av hvilken årsak...), så jeg har nok en gjemt gul ånd i meg ;o)
Da jeg gikk hen og strikket en gul vest til minstemor, måtte hun jo såklart ha en gul lue også. Og så måtte hun ha gule tøflesko til. "Gult er gult" var mottoet mitt i tenårene (uvisst av hvilken årsak...), så jeg har nok en gjemt gul ånd i meg ;o)
Greit nok det. Men så var det resten av tilbehøret da. For det måtte bodyer til. Og tights. Og sko. Og så kom jeg jo over både velourbukse og jakke. Og soldrakt. Og slik baller det på seg. Sokker og hårpynt. Shit, jeg finner ikke strømpebukse!
I sommer skal Vesla skinne som ei SOL :o)
mandag 23. april 2012
Sko til mange formål
Kan du huske følelsen av å hoppe ut av store, tunge vintersko og trå inn i lette joggesko, idet snøen smelter og lager våte spor på den solvarme asfalten? Som å slippe saueflokken ut etter den lange vinteren. Aldri har man vel følt seg lettere til beins.
Jeg savner den følelsen. Jeg tar jo titt og ofte på meg joggesko midt på vinteren. Den store forskjellen oppstår ikke i like stor grad lenger.
Men kjøp av sko er en stor våraktivitet.
Lette sko til en liten miniløper.
Sko som tåler nyskjerrig (og egenrådig) utforsking av de små søledammer.
Sko for de våte dagene.
Sko for store føtter som skal ut og spasere.
Sko for snart store føtter å surre rundt i.
Sko for sporty bein å løpe i.
Sko som søte små tær kan pynte seg i.
Sko som allerede har rukket å miste sin fine hvite farge på grunn av aktive prinsesseføtter.
Noen tror mora har skodilla og rister oppgitt på hodet når hun kommer hjem med nye sko til seg selv. Men fruen selv kan ikke huske sist gang hun kjøpte seg nye sko (mulig hukommelsen ikke er helt til å sole på, men sånne detaljer trenger man ikke henge seg opp i). Ikke et eneste par til fruen denne våren. Det bør noen huske på.
Og så forter fruen seg til å legge ut dette innlegget. Man vet jo aldri hva man kan komme over på en handlerunde...
Ha en skofin vår!
Abonner på:
Innlegg (Atom)









.jpg)

