Matkonflikter

Jeg har tatt meg en seriøs prat med med babybrikken. Jeg følte at nå var det på tide med en alvorsprat. Og hun har kunngjort at hun skal ernære seg på pupp til hun blir tretten... minst! Det var ikke det jeg hadde tenkt, så her har vi en aldri så liten konflikt på gang. Å joda, amming skal vi kose oss med lenge enda, men det kommer en tid da det er greit å avslutte.
Og det er vel ikke det som er kjernen i problemet heller. Etter fylte 6 måneder, er det på tide å innta flere næringsmidler enn bare melk, og det er nettopp det vesla er sterkt uenig i. Flaske er blæ, grøt er æsj, fruktmos fører til brekninger. Det er noe dritt ikke godt, sier hun, og hun føler seg presset til å spise fast føde. Og med god grunn... 
Til å begynne med syntes hun det var morsomt å frøse når hun fikk grøt i munnen. Ikke morsomt, syntes mor. En kort stund klarte mor å lure inn noen skjeer med grøt, dersom hun samtidig forestilte et helt sirkus med både klovner, direktør og orkester. Men så fant rakkerungen ut at dersom hun kniper munnen sammen så snart hun ser en skje, så kommer det ikke noen ulumskheter inn i munnen heller. Dette må mor overprøve, for maten må jo inn. Barnemishandling, mener lilletrollet. Ansvarlig forelder, mener mor.