Syke små og bursdagsbekymringer

I dag har jeg en syk lillesnupp og en halvsyk storesnupp. Alt jeg skulle få gjort i dag, har måttet vente, og jeg har vel mer eller mindre tilbrakt dagen i sofaen med en liten varm feber-klump på fanget. Tenk hvordan det må føles for en liten å være syk for første gang i sitt liv! Så tung som man blir i kroppen av feber, og så uvel man føler seg. Da er det bare å legge planene til side og være madrass, pute og matfat for en liten gullklump.

Smokk og koseklut er fryktelig godt å ha når man er syk.

Prinsessa er heller ikke i form. Det er vel henne som egentlig har det verst nå. Hun fyller nemlig hele 6 år på fredag, og tenk om hun er syk og ikke kan gå i barnehagen da! Da er vi nok faretruende nært verdens undergang... Helst bør hun være i form til barnehagedag i morgen også, for hun har nemlig en krone å pynte. Kronefargen er valgt, kronen er klippet ut, navn og alder er ført på med glitterlim, men så mangler altså klistremerkene som skal pryde kronen. Så ei litt smånervøs jente gikk til sengs i kveld. Mon tro om det blir barnehagedag i morgen?

Nå krysses fingre og tær her i heimen!

"I love your blog" - Award

Jeg har fått en award fra selveste Pia med bloggen Pias verden. Hun mener selv hun ikke er en "selveste", men når man er kåret til Norges morsomste mammablogger to år på rad, så er man jo selvfølgelig en "selveste" :o)
Før jeg rakk å skrive dette innlegget, fikk jeg jammen meg en til award av samme slaget fra Bente med bloggen Drømmehagen 31. Veldig hyggelig av dere!

Med awarden følger det tre regler (dog noe ulike regler her og der har jeg merket meg, men-men); linke til award-giveren, besvare 10 spørsmål og sende awarden videre til 10 blogger. (Ergo; Blogglandias svar på de gode gamle kjedebrevene...)

Spørsmål 1: Hvorfor startet du å blogge?

Tanken min var egentlig å legge ut bilder og litt tekst for at venner og familie langt unna skulle kunne holde seg oppdatert på oss, særlig ungene. Men siden jeg har fulgt andre blogger, ble jeg vel litt påvirket av dem, og bloggen ble som den er.

Spørsmål 2: Hvilke blogger følger du?

Først og fremst såkalte hverdagsblogger/mammablogger, men også hobbyblogger med kreativt innhold. Jeg er også innom blogger med interiør- og mat-innhold.

Spørsmål 3: Favoritt makeup-merke?

i.d. Bare Escentuals - særlig foundation'en.

Spørsmål 4: Favoritt klesmerke?

Chill Norway er favoritten! Spicy Vanilla, Tina Wodstrup, Culture og Cream er også flotte merker.

 

Spørsmål 5: Ditt "må-ha" makeup-produkt?

Foundation og mascara (her MÅ det bli to!)

Spørsmål 6: Favorittfarge?

Råååsa! ...og svart (men det er vel egentlig ikke en farge...)

Spørsmål 7: Parfyme?

Sist brukt forige sommer...

Baby og parfyme er dårlig kombinasjon, synes jeg.

Spørsmål 8: Favorittfilm?

Tja... Istid? Knerten? Barbie? Shrek? Nei, kanskje ikke (selv om det er noen av de filmene som sees ofte her i huset). Jeg er elendig på å huske titler, egentlig filmer generelt... Men spør meg om tv-serier - der kan jeg briljere!

Spørsmål 9: Hvilket land vil du besøke og hvorfor?

Det største ferieønsket er USA. Masse steder jeg gjerne kunne besøkt der, men det aller viktigste: DisneyWorld i Orlando! Jeg elsker Disney, og jeg elsker karuseller :o)

Det siste spørsmålet skal du stille selv:

Hvor mye kontanter har du i lommeboken?

Kr 7,50

Jeg er med andre ord særdeles dårlig på å ha kontanter - derimot går bankkortet varmt. Og jeg er alltid på jakt etter en tier til parkeringen på Elixia. (Glad jeg ikke er avhengig av buss, for da hadde jeg nok ikke kommet meg noen steder... for de tar vel fortsatt ikke bankkort på bussen?)

Og hvem sender jeg awarden videre til? Pia og Bente kunne gjerne fått den, men siden de allerede har fått, får det holde med heder og ære til dem. Innerst i veien skulle også fått, men så har hun nettopp fått en drøss og allerede skrevet innlegget, så da blir det heller heder og ære på henne også. Jeg velger å sende awarden til følgende fine blogger:

Siljes små og store tanker

Frihet

Majas Hobbykrok

Liv Ingers blogg

Handmade Vibeke

Maichen's

Fjas fra sidelinjen

Glamourløs

Barbros lille atelier

Bonka Rakka

Ta den om dere vil! :o)

Pakkesel, sa du?

Det sier seg selv, at med tre jenter på tur, så er baggasjelasset stort! Greit nok med fly, for når man har fått sjekket inn baggasjen, så slipper man jo å tenke på den på noen timer. Håndbaggasjen er jo bare piece of cake, skulle man tro. Feil!

Prinsessa har selvfølgelig sekken sin (som hun gjerne vil slippe å bære, så her blir det gjerne litt diskutering), overfyllt med diverse ting hun ikke kommer til å leke med. Så blir hun så varm at hun holder på å dø, så da må jakken av og bæres av noen. Mor selv har gjerne kledd seg altfor varmt, og holder også på å dø av heteslag, så kåpa hennes må av og selfølgelig også bæres av noen. (Note to myself: det er ikke nødvendig med både innefleecekåpe OG utefleecekåpe for en skarve flytur mellom nord og sør - bedre å fryse litt der det er kaldest, og så ha en behagelig temperatur mesteparten av turen...)
Noe klær må av minstefrøkena også, som puttes i en allerede overfyllt stelleveske (klærne altså, ikke jenta). Siden koffertene allerede er fyllt til randen, er det mye i stelleveska som strengt tatt ikke hadde trengt å være med i håndbaggasjen. Men fulle kofferter = fulle håndbaggasjevesker. Her er er det imidlertid mye "tenk hvis" i forkant av pakkingen. Du kan være sikker på at dersom jeg ikke har med ekstra skift til minsta og en haug med bleier, så finner hun det for godt å fylle bleia til randen og faktisk helt opp til nakken. Uten minst 5 store kluter, så gulper hun nok ut både seg selv, mor og storesøster og kanskje flysetene også. Pakker vi ikke med et utall av små babyleker, så er det helt klart at hun forvandles til en særdeles høylydt orm som vrir og vender på seg og mangler volumkontroll. For lite mat medfører nok at hun er like sulten som en løve. Nesedråper, ekstra smokker og diverse andre småremedier må også selvfølgelig også være på plass.

Mulig jeg skal ha en koffert i et slikt kaliber på ønskelista.
(Bildet er frekt og freidig lånt fra Reuters.)

Etter lang kø foran sikkerhetskontrollen, ble alle remedier plassert på båndet for gjennomlysing, inkludert alt flytende fremvist i poser. Mor ble fryktelig glad da den snille sikkerhetsmannen sa at minsta kunne henge i bæresela - jeg slapp å ta henne ut og sende selen gjennom for seg selv (noe som gjerne er litt styrete når man etterpå skal få på seg selen igjen med en baby i armene samtidig, og man gjerne vil forte seg for ikke å lage køkaos på båndet med alle vesker og jakker som ligger der og venter. Akkurat da pleier gjerne Prinsessa å ville fryktelig på do også.) Mor med baby gikk fornøyd gjennom porten. "Biiiip" sa det. "Rutinekontroll", sa damen på andre siden. Baby ut av selen, av med støvletter (noe som er litt utfordrende med baby på armen), full kroppsvisitering (fortsatt med baby på armen), og påfølgende påkledning og opprydding. Puh... Fleecekåpa varmet godt, ja!

Fra den store stelleveska, var det vel kun et lite glass barnemat og en skje som ble hentet frem under hele turen...

Fryktelig godt å komme hjem, gitt!

Hjemme-hos-mamma-sying

Jentene mine og jeg har vært noen dager på besøk hos mine foreldre oppe i nord. Mamma har søm som yrke, og dermed har hun også symaskiner av et litt bedre kaliber enn jeg har. Så jeg dro med meg stoffer og mønster, i håp om å få produsert endel planlagte plagg - særlig ved bruk av overlockmaskin.
Mamma kunne imidlertid ikke helt forstå at jeg, som reiste med to unger og alle remedier som følger med dem, orket å fylle kofferten med stoffer også. Men bare man har lyst til noe, ser man lett mulighetene :o)

Nå har jeg fått sydd tre bukser, en body, en jakke, en lekelenke og tre smekker. Og to kjoler er under produksjon, så de regner jeg med å få ferdig innen vi reiser hjem i morgen.
Overlockmaskin står herved på ønskelista!

Nå får jeg bare henge i, for jeg har flere stoffer liggende, som helst bør bli forvandlet til ulike plagg innen morgendagen.

Fin-fin søndag til dere alle!

Chic & charming-jenter

Før Babybrikken ble født, fant jeg en body til henne som jeg syntes var så fin. Da jeg noen måneder senere fant den samme som genser, måtte jeg kjøpe en til Prinsessa også.
Nå passet de endelig, og Prinsessa jublet da hun hørte at hun og lillesøster kunne være likt kledd. For henne er lik bekledning ensbetydende med å være tvillinger. Hun synes tanken om at vi kanskje tar feil mellom søstrene er litt morsom. Enda godt hun har litt lenger hår enn lillesøster, og at minsta har et smilehull på høyre kinn. Da har vi noen holdepunkter om vi skulle bli usikker på hvem som er hvem...

Trøtt humor

Når husfruen er trøtt, er Raske Menn særdeles morsomme, og mors barnslige humor kommer til syne...

Ha en lattermild kveld!

Sokker til de minismå

Et par bittesmå sokker strikket i myk babyull er ferdig og er tiltenkt prematurfødte små tær.





Innimellom annet strikketøy, strikker jeg småplagg av babyull-rester som skal leveres til Amandaprosjektet. Og så havner de små plaggene på Rikshospitalet, hvor det er mange små som trenger myk ull for å holde varmen.






- Posted using BlogPress from my iPhone

Hørselstips

Når man er på idretts- eller musikkarrangement, kan det være hardt for små ører. Jeg bestilte Peltor Kid fra Barneshoppen.no til babybrikken, og de fungerer suverent bl.a. i ishockeyhallen, hvor vi tilbringer endel tid. Da kan det bråkes og hojes så mye man bare vil - snuppa sover godt likevel. Eller slipper å bli skremt når hun er oppe og titter på hva som skjer. For her er det myyye lyd!
Hun er ikke fryktelig glad i å få hørselsvernet tredd over hodet, så det funker best å ta de på når hun allerede har sovnet, men det er vel bare snakk om litt tilvenning.

Et litt morsomt syn er det i hvert fall...



Kid'n med Peltor Kid sover så søtt


Neste post på programmet, er å venne seg til solbrillene - som vi forhåpentligvis får stor bruk for i tiden som kommer (krysser fingrene for godt vårvær xxx). Hørselsvern OG solbriller på ett og samme hode tror jeg imidlertid blir en vanskelig kombinasjon...

Ved første tørrprøving inne, er humøret på topp

Ha en god dag, med både hørsel og syn!

Salg, smågale damer og strategier

For noen dager siden startet butikken Nøstebarn salg, og det kunne vi jo ikke la gå fra oss. Jeg troppet opp like etter åpningstid på første salgsdag, og det var jeg visst ikke alene om... Lett og ledig jumpet jeg inn gjennom døra - MED barnevogn - og der ble jeg møtt av en vegg! Veggen bestod av lettere lattermilde damer, et utall antall barnevogner og en hel del alvorlige madammer med spisse albuer og retningsbestemte blikk. Sistnevnte damer var nok mer salgsinnstilte enn resten - blant annet hadde de vært så gjennomtenkte at de hadde tredd ungene sine ned i bæreseler, slik at de lett kunne pløye seg innover og samtidig ha mulighet til kontakt med sine små. Shoppingentusiast som jeg er, skulle man tro jeg kunne dette her med salg og viktige strategier, men jeg er visst ikke god nok på det punktet. Kanskje jeg bør øve litt mer, men det er nok ikke 1.betjenten enig i...

I et øyeblikk kjente jeg panikken boble i magen - ikke fordi det var så mange mennesker der, men fordi det var så mange mennesker som kanskje tok akkurat de plaggene som JEG skulle ha. Et kjapt overblikk, og jeg siktet meg inn mot hyllene og bordene med salgsvarer, og idet jeg forberedte spissing av albuer, sakket jeg farten og pustet ut. Er det sååå viktig å få handlet på salg? Nå er det klær som ikke skal brukes før neste vinter som var utgangspunktet for handlingen, og jeg vet at ungene ikke må gå rundt å fryse, selv om jeg ikke får handlet på salg. Så da var det bare å stille seg i kø i håp om å komme frem til varene mens det enda var noe igjen. Frem kom jeg, og klær fant jeg :o) Minstesnuppa skal holde seg varm neste vinter også (de to andre har ull så det holder).

Lyse ullklær til en 1-åring er en dårlig idé, er min erfaring.
Sterke farger skjuler flekker godt :o)
Oransje er ikke min yndlingsfarge, men det var mye av den sorten på salg.
Og siden Nøstebarn har utrolig gode klær som er litt kostbare,
får det gå at det er noe orange.

Når man stiller seg til siden og ser hele butikkscenariet, så er det egentlig et litt morsomt skue :o)

Rosa ullkjole

Jeg har klart å minke garnlageret en liten smule. En ny kjole er skrikket til minstesnuppa i rosa babyull. Mønster fra Drops. Den er planlagt til bruk neste høst, for nå går det forhåpentligvis mot yndige og lette vårklær :o)

Og nå er jeg igang med å strikke en ny Mariuskjole til snuppa for neste vinters bruk. Jeg ble så fornøyd med den, og jeg har fått utrolig mange positive tilbakemeldinger på den. Så da er det gøy å sette igang med kjole nr to. Denne gangen skriver jeg opp maskeantall og mål, slik at det blir litt lettere å endre størrelse og å dele mønsteret hvis andre også vil strikke den.

Så nå er noe "gammelt" garn brukt opp og noe nytt er kjøpt inn. Ergo; garnlageret har vel egentlig ikke sunket så mye per i dag...

Køkjøring - nyttig lærdom?

Når man har kjørt 40 mil og tar fatt på de siste 10, som etter planen og tidligere erfaringer skal være plankekjøring i kjapt tempo, så er man ikke mottakelig for endringer i planene. Og hva var det som skjedde? Kø så langt et røntgenøye kan se! Våre ellers så biltålmodige unger begynte å bli temmelig lei, og minstefrøkena især. Og en lei baby er både høylydt og stresskapende.

Etter en times saktegående kø, kunngjorde Junior; "Dette kan det bli bråk av!" Da visste vi hvordan ståa var hos han i hvert fall. Godt han har selvinnsikt...
Selv har jeg sittet å tenkt hva jeg kunne blogge om fra køkjøringa, for liksom å få NOE positivt ut av det, men jeg fant absolutt ingenting morsomt med nevnte situasjon.

1.betjenten mente han aldri hadde vært i en så ille kø, og at dette var nytt. Hvis vi lærer noe nytt hver dag, så er jo det en bra ting, uttalte han. Enig i det, men HVA vi har lært i dag, fikk jeg egentlig ikke noe svar på...

Veskepasseren

Så er det klart, en gang for alle; jeg er en dårlig veskepasser! Ikke det at jeg mister veskene, men min ellers så gode tålmodighet funker ikke i sånne veskepassersituasjoner... Da kribler det i hele kroppen!

Vi er på familiebesøk i Barteland, og dro med oss litt flere familiemedlemmer til badeland. Selv skulle jeg bare beskue de badende og ta meg av babybrikken etter de få minuttene hun holder ut i bassenget. Så der sto jeg på bassengkanten, litt mer bekledd enn resten (og derfor "litt" varmere), og passet vesker med et utall av remedier vi selvfølgelig skulle ha med oss inn.

Denne gangen hadde imidlertid minstemadammen store badeplaner. Jeg ventet og ventet og.........ventet. Hun koste seg stort, de andre også, og jeg kjedet meg. Som jeg angra på at jeg ikke tok med meg badetøy! Jeg hadde jo kunnet hoppe ut i tights og topp, men det er jo litt kjipt å dra derfra klissvåt midt på vinteren, så den tanken utgikk relativt raskt.

Jeg fikk litt flashbacks fra min veskepasserperiode sist sommer, da jeg høygravid fikk æren av å passe vesker og vogner en hel dag på Liseberg i Gøteborg. Tenk så døllt da! Og så jeg som elsker karuseller!
Nei du, kan jeg ta meg en runde i butikker mens jeg venter, så stiller saken seg i et helt annet lys (noe 1.betjenten slettes ikke kan forstå). Men å bare stå - alternativt sitte - der, og kun ha funksjon som veskepasser er jo utrolig kjedelig! En situasjon som passer meg særdeles dårlig... (Kanskje jeg egentlig er litt for egoistisk for sånne oppgaver?)

Nå skal det sies at det var litt deilig da resten av gjengen skulle i dusjen, og jeg var ferdig etter to minutter. Det har vel aldri før skjedd at jeg har kommet først ut av garderoben...

Et spøkelse er observert

Det spøker utenfor farmors hus...



- Posted using BlogPress from my iPhone

En babys bruksområder

For noen kan kanskje en søt liten baby være som et levende leketøy - en søt liten dukke man kan kle av og på. For noen kan den kanskje være et lokkemiddel for å bli sjekket opp (det gjelder kanskje mest for menn???). For noen kan den være godt selskap, som stort sett er enig i det du sier (så lenge babyen er så liten at den likevel ikke forstår hva du sier). For noen kan den være en vekkeklokke. Og for noen kan den sågar være en assecorice, som for eksempel matcher antrekket ditt, sånn litt ala en veske. (Og så finnes det jo masse sånne dypt seriøse bruksområder, men dem gidder jeg ikke liste opp.) Jeg er litt usikker på hva Prinsessa mener lillesøster er, etter følgende spørsmål; "Kan jeg holde Emma, nå som du ikke bruker henne?"

Hva bruker/brukte du din baby til?

Ukeplan

I Puslespillfamilien trengs det oversikt. God oversikt. Hvis vi ikke har det, er det mye som går på tverke. Jeg kan jo fortsatt skylde på ammetåka når det gjelder hukommelse, men egentlig er vel hukommelsen min like dårlig amming eller ei. Og jo flere vi blir i familien, jo mer er det jo å holde styr på. Vi har en sånn enkel familiekallender, og det hadde nok vært mye surr i heimen uten den.

For en tid siden kom jeg over en helt fantastisk ukeplan på nettet. Ei stor plexiglassplate med bilder og tekst på, og som man kan skrive på med whiteboardtusj. Men prisen på denne er temmelig stiv, og om enn så flott den er, så er jeg ikke villig til å betale flere tusen for den. Så da heiv jeg meg rundt og lagde min egen versjon.
Plexiglassplata er 50x100 cm, så her er det plass til mange planer. Jeg har erfart at når vi setter opp middagsmeny for en hel uke, så slipper vi for det første å tenke så mye på dagens middag, vi husker å ta opp mat fra fryseren, og ikke minst spiser vi sunnere og mer variert. Derfor har jeg ført på plass for middagsmeny på planen. Og det hele til den nette sum av... tja... kr 150 kanskje. Fornøyd!



Siden vi skal reise bort noen dager denne uka, er ukeplanen deilig lite utfyllt :o)



Jeg har funnet tak i klyper med sugekopp på baksiden, som vi kan flytte rundt der det trengs, for å henge opp f.eks. invitasjoner, timekort e.l.

Klype



Holder til tusjen



Grimasebilder måtte til

Tapas-matpakker

I helga hadde vi tapas-bord her hjemme, og hva passer vel ikke bedre da enn at det blir rester igjen?! Det er utmerket mat til å putte i ungenes matbokser :o)


Junior har fått kyllingbiter og ris med krydder på, småspyd med kjøttboller og to typer småpølser, tomatsverd og agurkblomster, minipizza, miniost og en minimuffins til dessert.



Prinsessa har fått noe av det samme, i tillegg til oppkuttet mango. Og så må det være litt ketchup, for da blir den dårlige matlysten litt bedre.

Ønsker alle en fin-fin uke!

Den "rolige" helga

Denne helga har vi gledet oss til. Helgene pleier å være ganske velfylte, som jo er ganske vanlig med unger og alle deres aktiviteter. For oss gjelder det spesielt i vinterhalvåret. Men dette skulle bli en rolig helg, med mye tid sammen. Trodde vi... Det ble det definitivt ikke.

1.betjenten startet frihelga med å jobbe 18 timer i strekk. Selv hadde jeg baking til kakelotteri og gjennomføring av nevnte kakelotteri - med ungeflokken på slep. Jobben som matfat har også krevd sin tid. Litt handling måtte til og husvask selvfølgelig. Vi fikk til en middag med gode venner. Trening for Junior, trening for Prinsessa, en innebandykamp, en ishockeykamp, og så klarte Prinsessa og far å presse inn en lenge planlagt skitur innimellom. Men etter det var hun så trøtt at hun sovna sånn litt utpå ettermiddagen i dag.




Nå kjenner jeg det skal bli godt med hverdag igjen... Jeg som likevel har fri :-)

Og nå skal det som er igjen av søndagskvelden nytes i sofaen. Ha en avslappende kveld!


- Posted using BlogPress from my iPhone

Kakelotteri. Med bismak.

Ishockeylaget til Junior skal på langt-bort-reise om et par år, og til det trengs det penger. MASSE penger! Så da må det blant annet dras igang "noen" kakelotterier. Junior har gledet seg lenge til det blir hans tur til å stå og selge lodd, og i morgen er han en av de heldige (og hans mor...). Men så var det bakingen da. Å surre ihop og pynte ei kake er helt greit, cupcakes også. Denne gangen ble vi (les: mor) satt opp på å bake gjærbakst. Åh... Jeg er veldig glad i gjærbakst, men det er ikke så ofte jeg baker det. Så når jeg først gjør det, er jeg så egoistisk at jeg helst vil ha alt selv. Ikke bare jeg som skal spise det altså, jeg er villig til å dele med familien, og til og med eventuelt besøk. Men å gi det fra meg til villt fremmede mennesker da gitt! Men bare å brette opp erma og sette igang - med trippel oppskrift og vel så det, slik at det er myyye igjen til oss :o))))

Nå er skolebollene plassert på fat og pakket inn i cellofan, og de er klare til å bli vunnet i morgen. Og vi sitter med skoleboller stappet opp til drøvelen, eller i hvert fall når vi har spist de som ligger klare på kjøkkenet. Det ble kanskje litt vel mange, og de er jo best fersk, så da er det bare å stappe inn. Skoleboller til kvelds, frokost og lunsj, så skal vi vel se en ende på dem...

Ha ei strålende helg!

Minnibody og rosa velourbukse

For en tid siden fant jeg en søt Flintstones-body til babybrikken. Nå passer den henne, men så har hun ikke noe bukse som passer til. Og selvfølgelig må jo klærne matche (!). Det går jo bare ikke an å "bare ta" en eller annen bukse til!!! Djiiises! 1.betjenten er nok av en litt annen oppfatning, det gjelder også Junior. Vi jentene er nok litt mer opptatt av matchende fæsch'n...


                  

                                                                   
Med litt rosa velour og ribb ble det kjapt en bukse som passer til bodyen. Det går så fort å sy sånne bukser, så da er det jo ekstra gøy.
Når jeg først var igang i det råååsa hjørnet (hvor jeg befinner meg ganske ofte egentlig), så ble det en body som også passer til buksa. Prøvde meg med å skrive ut figurer på transferpapir for så å stryke på. Så da ble det en Minni-body :o)

Nå har storesøster bestilt seg lik, for hun vil jo selvfølgelig også ha en Minni. Må jo ikke bli mer urettferdighet her i huset, Gud forby! Men hun har påpekt at hun ikke vil body - det er kanskje litt flaut for en snart-6-åring å gå med body... Så den Minnien bør nok plasseres på en kjole helst.

Ha en fin kveld - råååsa eller ei!

Et tøft valg. Og ei lur prinsesse.

Prinsessa pleier å få ligge i senga vår og se på film en kveld iblant. Normalt bare når det er helg, men det hender hun får gjennomslag på en hverdag dersom hun går tidlig til sengs og ikke må tidlig opp neste morgen. I går kveld var hun temmelig sur og trøtt - ALT var galt! Og særlig det faktum at hun hadde gått glipp av Barne-TV (og hun er egentlig ikke så opptatt av å se akkurat Barne-TV til vanlig). Hennes mor hadde vært fryktelig dum som ikke hadde meldt ifra om at klokka var barne-tv-tid! Og mor burde jo vite at hun ville se det akkurat denne kvelden...
Men kveldsmat først, og så utsikter til en film etterpå, høynet humøret noe. MEN så kom storebror og begynte å lage seg havregrøt til kvelds, og DET var virkelig urettferdig. Nå hadde hun jo allerede spist kveldsmat, og hvis mor skulle lage grøt til henne (for bror laget jo selvfølgelig bare til seg selv), så ville klokken bli for mange til film. Så da var valget; grøt eller film. Selvfølgelig prøvde hun seg på å svare "Begge", men der var mor steil. Okay da, så ble det film, om enn noe surmulende.

ELLER 

Frøkena lå blid og fornøyd i senga, og filmen ble satt igang (selv om det fortsatt var temmelig urettferdig dette kveldsmatgreiene). Og etter endt filmseanse, kom hun ruslende ned i stua, og kunngjorde følgende:

"Mamma, jeg har ombestemt meg.

Jeg vil ha havregrøt likevel!"

Øh, det er jo lov å prøve seg...

Pingvinbukse og body

Jeg har gått og ventet på bodymønster i posten, og endelig kom det. I kveld har jeg sydd min første body ever til minstesnuppa, og til den ble det en lilla fleecebukse med pingviner på. Måtte applikere på en pingvin på den brune bodyen også, så det ble litt sammenheng. Mønstrene ser ut til å være litt store i størrelsen, så det kan hende frøkena må gå rundt i fleecebukse i sommer (og pingviner er vel ikke særlig sommerlige), men hvis sommeren blir som i fjor, så er jo ikke det noe problem...

Men sånn som vesla vokser, så passer de nok om ikke lenge. Og fleecen er heldigvis av det tynne slaget :o)

Mønster fra Ottobre Design og stoffer fra Stoff og Stil

                                



En hockeymammas bekymringer

Helga vår har vært tilbrakt i en ishockeyhall i Sverige. Bort med kjoler og støvletter, og frem med supporterklær og varme vintersko!

Gutta samler seg for et kamprop før kampen blåses i gang.

Guttene begynner å bli store, og spillekravene med. Å hevde seg mot de svenske lagene er hardt. Sverige er som kjent en mye større hockeynasjon enn Norge, og lagene er i en helt annen liga enn oss. Men gøy er det lell! Gutta fikk dampen godt opp, skøytene fikk fart på seg og pucken fløy over hele banen. Taklinger hører med i sporten, og det bekymrede mammahjertet har i løpet av hockeyårene lært seg å slappe av. Gutta er godt polstra, og de tåler en trøkk (nå diskriminerer jeg ikke jentene altså, for de kan tåle bra de også, men så har vi bare gutter på laget - derfor de omtalte gutta).
En stolt mamma legger fornøyd merke til at den håpefulle har utviklet seg stort med tanke på taklinger. Den før litt forsiktige spilleren går på med fullt mot, dundrer inn i en motspiller og kjemper om pucken. Igjen og igjen. Og han blir taklet igjen, men fortsetter med samme mot og spretter opp etter fall på isen. En og annen spiller blir iblant liggende nede noen sekunder, men kommer seg opp og fortsetter. Det hender at en får seg en såpass hard trøkk at han må ha seg en pause i boksen før han fortsetter. That's the game.

Så er det plutselig en motspiller som ikke reiser seg etter et fall på grunn av en takling - en helt rein takling sådann, ikke noe stygt med den. Dommeren blåser av spillet, men ingen av hverken foreldre eller gutter bryr seg særlig mye. Sekundene går, og etter hvert minuttene, og det føles med ett litt uhyggelig. Gutten rører seg ikke, og beskjeden om at han ikke har følelse i beina når oss. Jeg får frysninger... Nå blir det plutselig en mer alvorlig stemning i hallen. Guttene blir sendt i garderoben for å slippe synet av en sykebil som kjører helt inn på isen, gutten som bli plassert på båre og inn i bilen, og videre inn i luftambulansen som venter utenfor. Da er det ikke lenger så gøy å være hockeymamma...

Kampen fortsetter

Kampen fortsetter etter hvert, og gutta er fullt med. De fortsetter å takle og er tydeligvis ikke blitt for mye hemmet av den tidligere episoden. Og godt er jo det - det er viktig at de ikke blir redd på isen, men fortsetter med full konsentrasjon og stå-på-vilje. Selv skvetter jeg hver gang en spiller blir taklet og faller. Og jeg kommer sikkert til å fortsette å gjøre det en tid fremover...

Og spilleren som forårsaket skaden? Jo, han uttrykte litt bekymring etter kampen. Og da vi fikk høre at alt var bra med motspilleren - så bra faktisk at han kom tilbake for å spille kamp igjen i helga, ja da var det en lettet guttekropp hos oss som spilte videre med godt pågangsmot! Tøffe gutter kan også bli bekymret...

Musikk fra "gamle dager"

Ungene og jeg hørte på radioen da vi var ute og kjørte bil i går kveld, hvorpå eldste håpefulle spurte (under låta "The final coutdown"); "Du mamma, denne sangen var populær da du levde, var den ikke?"  .......................................................
Vel og merke har jeg nettopp runda ett år eldre, men jeg føler meg fortsatt ganske levende. At jeg har blitt så gammel at jeg står med en fot i grava - det var litt drøyt!

Dette er en test

Just testing... må jo sjekke om jeg får til å blogge fra Iphonen - OG legge inn bilde fra den! Hm... Bildet var verre enn jeg trodde. Kan hende det må bli litt mer testing her. Bær over med meg :o)

Matchvinner eller seriemester?

Dagens kamp er avblåst, og jeg kan med stolthet erklære mor som match-vinner! 1-0 til mor, 0-1 til yngste datter. Applausen står i taket. En kamp med ganske fornøyde spillere og lite skitne triks. Mor vant kampen om et helt måltid bestående av både grøt, blåbærmos og fruktdrikk. En gjevn kamp uten den store dramatikken. Ingen hyl eller sinneutbrudd, ingen frøsing og ingen brekninger. En kamp med åpen munn og svelgende hals. En stor seier! Så gjenstår det å se om mor vinner en kamp i ny og ne, eller om hun etter hvert kan smykke seg med den stolte tittelen Seriemester.

Velourkjole til babybrikken

Lillesnupp skulle ha på seg den nye jakka som jeg skrev om tidligere, men siden den ikke var påbegynt til henne i utgangspunktet, manglet hun passende klær å ha til. Det går jo "en smule" i rosa her nemlig. Og det er litt kaldt å gå med bare jakke nå på vinteren. Og matche MÅ det jo (?!) Så da ble det en nysydd kjole i hvit velour med lyseblå pynt på til henne. Selv synes hun det er litt kjipt med all denne poseringen. Og mor og fotokamera måtte konkurrere sterkt med tv'en som stod på - den var nemlig langt mer interessant! (Og mor kom jo ikke på før etterpå at det faktisk går an å slå av tv'en...)

Vi må nok øve litt på hvordan man
ter seg når man har på kjole...

Ord versus innhold

Når du ser en utenlandsk film med et språk du ikke kan, og den ikke er tekstet (gjør vel i grunnen ikke det så ofte, men tenk hvis da), så hender det at selv om du ikke skjønner eksakt hva som blir sagt, så får du likevel en forståelse av handlingen. Om den forståelsen er riktig ut fra filmskaperens intensjoner, vites ikke, men selv sitter du igjen med det du tror filmen handler om.
5-årsprinsessa havner ofte i denne situasjonen. Engelskkunnskapene hennes er lissom ikke helt på topp, ei heller svensk, dansk eller gresk. Nå havner vi ikke så ofte i den situasjonen at gresk er et reelt språkvalg på filmer, men like fullt har hun ikke tilegnet seg slike språkferdigheter...
Men tilbake til poenget, prinsessa er god på å tyde hendelser i fremmedspråklige filmer, og hun kan (med vekt på kan!) være godt fornøyd med den forståelsen hun får av handlingen (så lenge ingen påstår noe annet). Men hun har en ganske finurlig forklaring på dette med å forstå noe, men langt fra alt;

"Jeg skjønner hva de sier,

men jeg vet ikke hva de snakker om!"

Selv tror jeg hun mener det motsatte, men prinsessa er dypt uenig! Og vi lar det like godt være med det...