Revidert ukeplan

Huset har fått en ny ukeplan. Vi klarer oss ikke uten, siden det er mange brikker som skal på plass. For at vi alle skal klare å holde oversikt, har vi stor bruk for en oversiktlig ukeplan. Den forrige jeg lagde, har holdt bra, men med nyoppusset kjøkken, ville jeg fornye den også.

Denne gangen har jeg ikke brukt plexiglass, men heller ei vanlig ramme str 50x70 cm, kjøpt på Ikea. Planen er tegnet opp på kartong, bilder limt på, og det hele har fått plass bak glasset. Hvert familiemedlem har fått sin rad, og en rad er tiltenkt middagsplanleggingen. Ting går så mye greiere når middagsmenyen er satt.

Så nå er det bare å la planene flyte og plassere dem i riktig rute. Vi er storforbrukere av whiteboard-tusjer ;) Kontrollen er gjenopprettet ;o)

Fra superhektisk til bare vanlig hektisk

Det har vært stillhet her på bloggen. Det har såvisst ikke vært stillhet i Puslefamiliens liv. Tvert imot. Og det er vel nettopp derfor det har blitt en ufrivillig bloggpause. Tiden har rett og slett ikke strekt til. Og å stressblogge er ikke særlig gøy.

Våre dager har vært preget av hektiske dager på jobb. Vår del av Lyckliga gatans 4-stjernes middag har vært avholdt (med utallige timers jobb!), familiebesøk fra både ene og andre siden, besøk på Moteuka for mor, den vanlige kjøringa av unger til treninger og også noe sykdom.

Denne siste helga skulle vi virkelig bare slappe av og kose oss med besøk av besteforeldre. Men hva skjer? Joda, Junior får plutselig et tilbud om å spille ishockeycup med aldersgruppen over seg. Noe han jo er strålende fornøyd med. Men da så vi ikke særlig mer av den gutten i helga. 7 kamper og uendelig mange
timer i hockeyhaller var hans helg.

Og for resten av familien ble det "hvis jeg kjører han dit, så tar du dem dit, og så møtes vi der klokka da, og så bytter vi, men da må dere være tilbake klokka...så vi kan kjøre dit. Åja, morsdag, ja? Når skal vi skvise inn morsdagskaka (og når skal den i det hele tatt bli bakt???), sånn at flest mulig er samlet samtidig?" Og så var frihelga over.

Men den superhektiske tiden har nå gått over til å bare være vanlig hektisk. Så vi kan roe ned tempoet litt :o)
Nå skal jeg oppdatere meg på mange uleste bloggposter rundt om i bloggverden ;o)

Ha en fin kveld!

Helgepuslespill

Helgens puslespill er igang. Jeg klager ikke, for jeg får faktisk ganske mye hjemmetid. At den tiden skal fylles med mange oppgaver, prøver jeg å ikke tenke så mye på.
1.betjenten var så heldig å ha fri i dag. En dag som ble brukt til å kjøre skytteltrafikk mellom levering og henting av unger, handling, foreldremøte og et visst antall oppmøter i ishockeyhallen for ordning av både det ene og det andre i forbindelse med et stort hockeyarrangement i morgen. Så mye for den fridagen lissom. Jeg kunne ikke komme hjem til nyvasket hus engang! Tenke seg. Hvor er effektiviteten? (Neida, kjære, du hadde nok egenrådige hockeyspillere og lagledere, og mange baguetter å tenke på.)

Fruen selv kom sent hjem fra jobb, med yngste unge på slep. Og siden man selvfølgelig ikke gidder gå flere turer fra bilen og inn, så ser vi ut som et halvt flyttelass på tur - med barnevogn fyllt med en stykk unge, sekker, utedress, ski, staver og sko og diverse andre ting som lå i bilen og som jeg gjerne skulle hatt inn i hus. Puh! Så var vi inne - i huset som ikke var ryddet og vasket, og som var forlatt i all hast med klær liggende overalt, siden ei frøken hadde byttet om til turnklær før trening. "Åh, skulle jeg rydde i dag?" svarer Junior når mor poengterer at det er umulig å komme seg inn i gangen på grunn av alle klær, sko og sekker som ligger "gjenglemt" fra 12-åringen.

Far kommer hjem med en unge og tar en annen med seg igjen på ny trening. En unge kommanderer sin mor til å lage middag, en annen unge hyler om hun ikke får sitte på armen MENS mor lager middag. Lett å lage taco med en hånd liksom...

Foring. Legging av minstemor. Som alltid legger seg rett ned uten et knyst. Men ikke i dag. Absolutt ikke i dag! Legging av en unge til og byssing av en annen. Tiden går. Husarbeidet venter, og det gjøres bare akkurat så mye som orkes. Litt deilig tid i sofaen nytes :o)

Og nå venter senga. I morgen er det tidlig opp. Far skal bruke hele dagen i ishockeyhallen. Junior skal bruke neste like mye tid på samme sted. Mor og jentene skal kjøre Prinsessa på trening, IKEA-shopping (ikke akurat gjort på et øyeblikk. Dessuten er fruen aldri kjapp når det er snakk om shopping), handle, klargjøre og teste ut endel hemmeligheter til vår del av Lyckliga gatans 4-stjernes middag (som nærmer seg litt for fort), stikke innom hockeyhallen for å vise litt engasjement. Og så var det denne maten ungene helst bør få innimellom også. Og stell. Og lek. Og oppmerksomhet sånn generelt da. Og da har vi enda ikke begynt på de huslige syslene og alle "burde-burdene".

Søndag forløper i et kjapt tempo, den også. Men heldigvis (?) er butikkene stengt da, så noe roligere blir det. Sa noen det var mandag snart?

God helg!

Hvordan forløper din helg seg?

Puslespillet avanserer

Prinsessa har blitt en habil turner i løpet av høsten. Hun har utviklet seg masse, og vi er stolte og fornøyde foreldre. Vi liker at ungene er glade i idrettsaktiviteter, og vi oppfordrer nok mer til det enn andre aktiviteter. Som musikk. Eller kunst. Eller natur. Selv om vi liker det også. Men det gjør godt å vite at ungene er fysisk aktive.

Da treneren på gymsalturningen hun gikk på sist vår, gjerne ville hun skulle begynne med Rytmisk Gymnastikk, for hun hadde gode annlegg, ble jo selvfølgelig foreldrene stolte over den flinke frøkena. Og de gikk rett på. Og særlig når foreningen begynte å sende mailer med informasjon og oppfordring om å komme på prøvetime. Oi, hun har gjort seg bemerket, tenkte vi. Så da ble det prøvetime på RG. Men også på apparatturn. Da Prinsessa så de store jentene som slo hjul på bommen, var valget tatt. Hun ville begynne med apparater!

To ganger i uka i høst har Prinsessa turnet sine timer. Og da vi begynte å snakke om å øke til en dag til, steilet mor. Nei, nei! Så nevner en trener at de gjerne vil ha den håpefulle enda litt mer på trening, og etter at tanken har ligget og godgjort seg litt, er vi positive til det. Hun er jo så flink, og vi skjønner at trenerne ser hun har godt potensiale. Jada, skryt funker!
Så vil hovedtreneren snakke med meg. Hun legger frem at hun vil ha jenta vår med i ei ny gruppe som skal trenes enda hardere. 4 ganger i uka, 4 lange treninger! Gulp! tenker mor.


Vi er foreløpig på ballansering på tærne på bommen, men drømmen til madammen er å kunne slå hjul på bommen. Tenk da! Ho-ho, det er noe å kunne!


Mor tar til seg all skryten på vegne av sin datter (hun må jo tross alt ha ferdighetene etter sin mor, for de kommer i hvert fall ikke fra far! Lite smidighet der å oppspore.) Mor er likevel litt skeptisk, både til treningsmengden for datterens egen skyld, og for puslespillet i familiens hverdag. Men far har tent på tanken, og er svært så fleksibel for at brikkene skal falle på plass. Og med litt ekstra pushing fra turnforeningen, så er vi på kjøret. Frøkena selv er svært fornøyd. Og mor tenker enkelt og greit, at blir det for mye, kan vi jo bare hoppe over på det ordinære partiet igjen.

Vi er på kjøret med turndrakter, og på evig jakt etter glitterhårspray... Og på medalje- og pokalsanking - tenk å få like mange som storebror!

Så da har brikkene våre fått enda litt skarpere kanter, slik at det er vanskeligere å legge puslespillet. Men vi har jo oss selv å takke for det - det er jo vi som sier ja. Og så legger vi litt skyld på trenerne - som vet akkurat hva de skal si for å få det som de vil (det er jo godt å ha andre å skylde på, ikke sant?).

Ettåringen stakkars, får fortsette sin oppvekst i ulike idrettshaller, men får nok ikke begynne på noe selv før storebror har tatt lappen og kan stille som taxisjåfør for sine småsøstre.

Faller dine brikker lett på plass? 

Fakkeltog express

Tiden for julegrantenninger og juleavslutninger er her - til gangs. Med tre unger merkes det godt på timeplanen.

I dag var det Prinsessa som hadde sin klassejuleavslutning. Og det er jo en koselig begivenhet, med en hel gjeng tannløse 6-åringer som synger så stolt for sine dypt rørte foreldre. Og koselig ble det. Joda. Selv om mor var litt motløs under tidsplanleggingen.

Begivenheten var fakkeltog fra skolen til lavvoen i skogen, hvor de pleier ha uteskole. Mor med lillesøster på slep måtte komme litt forsinket på grunn av jobb. Og mor var i utgangspunktet altfor sliten etter noen lange dager i det siste. Far måtte på et møte og kunne ikke være med mer enn en halv time. Så der ble det akkurat overlapping.
Mor løp etter fakkeltoget, og tok dem akkurat igjen nederst i en laaang bakke, som for tiden er svært så isbelagt. Men vi forserte den, med barnevogn. Inn igjennom skogen, fortsatt med barnevogn, og noen snille fedre var behjelpelig med bæring av vogn enkelte partier. Langt inn i mørten. Et sted inni der parkerte vi vogna, og minstefrøkena, overtrøtt som hun var, fikk fortsette uten hjul.

Masse fakler og bål møtte oss ved lavvoen, og det så riktig så koselig ut. Ungene stilte så fint opp og sang sine sanger. Flinke var de, men mor kom seg ikke frem for å se dem under opptredenen. Det var ikke så lett med minstemor. Og hun var mest opptatt av alle faklene. Med mor på slep for å unngå ulykker. I tillegg var det mange lange bein rundt omkring, og lite lys langt nede hvor hun befant seg. Så her måtte vi unngå tråkke-på-ulykker.

Og siden mor definitivt ikke kunne fokusere på et vakkert motiv med kamera, blir det her et bålbilde funnet et eller annet sted på nettet. Men bålene så sånn omtrent sånn ut, hvis det skulle være viktig dokumentasjon...

Grillingen måtte unnagjøres fort, og etter å ha inntatt noen pepperkaker og ei halvstekt pølse (også litt skravling da selvfølgelig), var det tid for å ta fatt på tilbaketuren. Nedover på glatta er heller ikke noe særlig. Men vi kom oss helskinnet ned, og selv minstemor var tydelig fornøyd med hjemkomsten. Så snart hun kom seg ut av uteklærne, smatt hun opp i sofaen og slengte seg ned, mens hun storlo :o)
Så er det bare å gjøre seg klar for neste begivenhet...

Har du mange juletrær å tenne, oppvisninger å se på, eller skolefrokoster å spise?

(Og joda, det er masse hyggelig desemberaktivitet, og særlig sånt som i dag - det er bare det at det blir litt mange planer på en gang. Men å ta juleavslutningen i oktober er vel heller ikke noe alternativ...)

Ønske om spagettiarmer. Lange sådan. Gjerne flere.

Livet vårt er til tider ganske ofte hektisk. Men ungene er i så forskjellig alder, så de har temmelig ulike behov. Det som er utfordrende når man er alene med dem, er gjerne frakting til treninger og kamper og bursdager og hva annet det nå enn måtte være, samtidig, kombinert med minstelillesøsters søvnbehov. Å være på flere steder på samme tid, er jo, som kjent, litt vanskelig.
Noen dager kan man imidlertid kjenne på følelsen av å slites i fra alle kanter hjemme i sitt eget hus. Som i dag.

1.betjenten er på jobb, og vi har fått unna både trening og turnoppvisning. Vel hjemme kommer ungene seg i gang med ulike sysler, mens mor kan tilbringe sin tid foran kjøkkenbenken. Husets far har bursdag i morgen, så det må bakes. Morgendagens middag forberedes så langt det går (ekte husmoremne, ikke sant!? Jadda!).
Middag må vi ha i dag også, så da er det enda mer kokkelering. Innimellom lek og prat og styring med ungene. Baksten fører til voldsomme mengder oppvask, og det må tas. For Junior skal nemlig bake en lenge planlagt eplekake. Men så huska han ikke så godt hvordan han gjorde det sist, så det kreves en god del mammahjelp.
Prinsessa har plutselig dalt i form, og temperaturmåleren viser 39 grader. Ingen mat frister, og du og du så fælt alt er! Og så fryktelig det er å bli syk nå, for da ser det dårlig ut for bestevenninnebesøk i morgen! Oææ!
Minstemor, som innimellom har blitt lagt for natta, vil ikke sove likevel, og må ha en og annen kos. Så da løper mor mellom hver av ungene, i tillegg til morgendagens middag, bursdagskaken, kjøkkenryddingen og enda en runde med ungene. Puh, er det sånn å være trebarnsmor med ikke-hjemme-akkurat-nå-pappa? Sånn egentlig? For til vanlig er våre utfordringer utenfor huset og ikke innenfor.

Og jammen må ungene vaskes en gang iblant også...

Om aktivitetenes tid- og pengesluk

Det koster å ha unger på fritidsaktiviteter. Det koster tid og penger. Penger til utstyr selvfølgelig. Og jo eldre de blir, jo større blir kravene. Men treningsavgifter i varierte former bidrar også til at kontoen tømmes.

Fotballsesongen er snart over, og det dabber snart av på tid- og pengefronten der. Men så setter vinteridretten inn for fullt. Prinsessa har begynt på turn og skal snart igang med skøyteskole, og Junior halvveis bor på isen allerede.

Nå har 1.betjenten sagt seg villig til å gå inn i juniorstyret i ishockeyklubben til Junior, og som kompensasjon slipper vi unna treningsavgifter, betaling for feriehockeskoler, julekallendersalg, og det beste; vi slipper å selge dopapir! Skulle vi liksom vandret gatelangs og ringt på dørene; "Hei, vil du kjøpe dopapir? Sånn billigskit, som er stivt og drysser? Så støtter du hockeyklubben?" Nei takk, den oppgaven har vi alltid kjøpt oss bort fra. Men nå slipper vi både det ene og det andre. Her er det bare cuper som må betales - og en drøss av dugnader som spiser godt av Puslespillfamiliens tid...

Akkurat når vi gleder oss over penger spart, så tikker mailene fra turnforeningen inn. Så snart jeg har trykket på send-knappen for å maile påmelding til turnstevne for Prinsessa, så kommer de på løpende bånd; betale turnstevne, betale treningsavgift, kakebaking og gevinstlevering, kjøpe dugnadens t-skjorte? Skal du være med på foreldrefesten? Betal! (har da vel ikke tid til fest oppi alt!) og så da, så kommer rosinen i pølsa; vi har sluppet unna dopapiret, MEN her må vi selge rabattkort. "Hei, vil du kjøpe rabattkort? Koster bare 200 kr." 5 stykker skal vi selge. Betal 1000 kr inn på konto, eller kjøp deg fri for 500,-
Nå er jeg glad for at ungene vil ha ei aktiv fritid og at de har det gøy. Og vi har jo gjort et valg i å si ja til disse aktivitetene. Men det er jammen ikke lett å få tiden til å strekke til.

Ja, da er det vel bare å tusle inn til nettbanken... Kanskje vi sees der?

Puslespillmaraton

Innimellom permisjonens late dager, får jeg iblant et realitetssjokk. En forsmak på hvordan hverdagen egentlig fortoner seg med 3 unger.
Det er ikke det at det ikke er nok å gjøre på disse "late" dagene, men jeg er i hvert fall ikke neddynget i arbeidsoppgaver som virkelig haster. Det jeg ikke rekker i dag, gjør jeg en annen dag. Og så bruker vi god tid på det meste.

1.betjenten er på kurs, og er mer eller mindre fraværende fra hjemmet i to uker. Ergo: mer jobb på mor. I går hadde vi noen maratontimer på ettermiddagen. Junior skulle ha mat og komme seg på trening. Så måtte mor innom på jobb før henting av Prinsessa i barnehagen (et pluss at det er på samme sted! Tidsbesparende.) Hjem og fore 6-åringen, vaske av et kilo skitt på kroppen, slik at hun så sånn noen lunde presentabel ut, på med treningstøy og rett på trening. Og selvfølgelig med babyen på slep oppi det hele.
Medbrakt babymiddag ble servert på gangen mens vi ventet på storesøster, før vi oste videre på foreldremøte. Eldste ble plassert ute på lekeplassen, og mor løp i skytteltrafikk mellom stolen sin og et åpent vindu, hvor Prinsessa til stadighet befant seg for å formidle noe til sin mor. Møte ferdig, og full fart hjem. Middag ble lagd i en rasende fart, og fortært enda raskere (for mor i hvert fall), før minstemor krevde kveldsmat. 1.jente til sengs. 2.jente til sengs. En prat med Junior, før han også gikk til sengs. Og DER kunne mor sige sammen i sofaen.


 
Og jaggu meg ble hun værende der til leggetid, med mange meninger om hva hun egentlig skulle gjort denne kvelden... Den mest fremtredende tanken: Takk og pris at jeg ikke har vært på jobb også før maratonen!
Kjenner jeg er litt spent på høstens puslespill, med to arbeidende foreldrebrikker, to skolebrikker med mange aktiviteter og en liten fersk barnehagebrikke... Tempo må nok skrues opp enda et par hakk.

Hvor på skalaen er ditt tempo?

Ukeplan

I Puslespillfamilien trengs det oversikt. God oversikt. Hvis vi ikke har det, er det mye som går på tverke. Jeg kan jo fortsatt skylde på ammetåka når det gjelder hukommelse, men egentlig er vel hukommelsen min like dårlig amming eller ei. Og jo flere vi blir i familien, jo mer er det jo å holde styr på. Vi har en sånn enkel familiekallender, og det hadde nok vært mye surr i heimen uten den.

For en tid siden kom jeg over en helt fantastisk ukeplan på nettet. Ei stor plexiglassplate med bilder og tekst på, og som man kan skrive på med whiteboardtusj. Men prisen på denne er temmelig stiv, og om enn så flott den er, så er jeg ikke villig til å betale flere tusen for den. Så da heiv jeg meg rundt og lagde min egen versjon.
Plexiglassplata er 50x100 cm, så her er det plass til mange planer. Jeg har erfart at når vi setter opp middagsmeny for en hel uke, så slipper vi for det første å tenke så mye på dagens middag, vi husker å ta opp mat fra fryseren, og ikke minst spiser vi sunnere og mer variert. Derfor har jeg ført på plass for middagsmeny på planen. Og det hele til den nette sum av... tja... kr 150 kanskje. Fornøyd!



Siden vi skal reise bort noen dager denne uka, er ukeplanen deilig lite utfyllt :o)



Jeg har funnet tak i klyper med sugekopp på baksiden, som vi kan flytte rundt der det trengs, for å henge opp f.eks. invitasjoner, timekort e.l.

Klype



Holder til tusjen



Grimasebilder måtte til

Den "rolige" helga

Denne helga har vi gledet oss til. Helgene pleier å være ganske velfylte, som jo er ganske vanlig med unger og alle deres aktiviteter. For oss gjelder det spesielt i vinterhalvåret. Men dette skulle bli en rolig helg, med mye tid sammen. Trodde vi... Det ble det definitivt ikke.

1.betjenten startet frihelga med å jobbe 18 timer i strekk. Selv hadde jeg baking til kakelotteri og gjennomføring av nevnte kakelotteri - med ungeflokken på slep. Jobben som matfat har også krevd sin tid. Litt handling måtte til og husvask selvfølgelig. Vi fikk til en middag med gode venner. Trening for Junior, trening for Prinsessa, en innebandykamp, en ishockeykamp, og så klarte Prinsessa og far å presse inn en lenge planlagt skitur innimellom. Men etter det var hun så trøtt at hun sovna sånn litt utpå ettermiddagen i dag.




Nå kjenner jeg det skal bli godt med hverdag igjen... Jeg som likevel har fri :-)

Og nå skal det som er igjen av søndagskvelden nytes i sofaen. Ha en avslappende kveld!


- Posted using BlogPress from my iPhone