Prinsessens hårhistorikk

Hår er en viktig sak.

Den vesle prinsessen har fylt 4 år, og etter lenge sparing, er håret hennes nokså medgjørlig. Det lar seg settes opp i mange fine frisyrer, og hårpyntmengden er svært voksende.

Men rampeprinsessen og en venninne finner ut at de skal leke frisør - på ordentlig. VELDIG på ordentlig.

Ikke akkurat det vakreste resultat...

Alle lokkene har fallt!

Etter et krisebesøk hos frisøren - den ORDENTLIGE frisøren, har frøkena blitt veldig lik sin storebror. Bortsett fra at hans frisyre er gjevn - den mangler alle hakkene som søstera har.

Hadde håret hennes blitt kriseklipt helt gjevnt, kunne vi bare stilt inn maskinen på 2 mm og gått over det hele. DET synes mor ble for ille. Da fikk vi heller tåle endel ugjevnheter.

Og i lang tid hadde vi sansen for hodeplagg.

To uker etter den fatale friseringen, reiste vi på ferie. Alle mors planer om fotografering av ei nordisk solbrun prinsesse med lange lyse lokker, omkranset av tropiske fargerike blomster, fallt litt i grus.

Og planene om syden-fletter i håret, som frøkena hadde ønsket seg, bortfalt i hvert fall!

Men håret vokste, og det gikk igjen an å være bustete ;o)

Og vi kunne igjen finne frem hårpynten - selv under hockeyhjelmen.

Men så var saksa der igjen... Om enn ikke like fatalt som forige gang. Men kort pannelugg (og usedvanlig bein - klippeferdighetene har forbedret seg) og ganske kort ved øra.

På ny vokste håret, og igjen kunne mor lure inn håret i søte fletter.

Og nå, NÅ er håret viktigere enn noen gang! Skal man ha turnhår som de stor jentene, oppsatt og med glitter i, så må det være langt. Det skjønner prinsessen. Og vi er forhåpentligvis ferdig med selvfrisering ved hjelp av saks!

Har du en liten frisørspire?

Eller er du en selv, kanskje?

Revidert ukeplan

Huset har fått en ny ukeplan. Vi klarer oss ikke uten, siden det er mange brikker som skal på plass. For at vi alle skal klare å holde oversikt, har vi stor bruk for en oversiktlig ukeplan. Den forrige jeg lagde, har holdt bra, men med nyoppusset kjøkken, ville jeg fornye den også.

Denne gangen har jeg ikke brukt plexiglass, men heller ei vanlig ramme str 50x70 cm, kjøpt på Ikea. Planen er tegnet opp på kartong, bilder limt på, og det hele har fått plass bak glasset. Hvert familiemedlem har fått sin rad, og en rad er tiltenkt middagsplanleggingen. Ting går så mye greiere når middagsmenyen er satt.

Så nå er det bare å la planene flyte og plassere dem i riktig rute. Vi er storforbrukere av whiteboard-tusjer ;) Kontrollen er gjenopprettet ;o)

Kjøkkennyhet

Vi har pusset opp kjøkkenet vårt - litt sånn light oppussing. Da vi pusset opp stua sist sommer, la vi nytt gulv på kjøkkenet også, slik at det ble helhet på gulvflaten. I de årene vi har bodd her i huset, har vi hatt en kjøkkenøy som spisebord. Det er helt supert i grunnen - masse benkeplass og ekstra med skapplass.

Problemene kom da vi valgte  familieforøkelse for tredje gang. Det er nemlig ikke plass til mer enn fire rundt bordet, og det var jo selvfølgelig ikke minstemor helt fornøyd med. Litt kjipt å ikke kunne sitte sammen med resten og ta del i fellesskapet.

Dermed bare det rett ut med kjøkkenøya og inn med vanlig bord og stoler. Og mens vi først var igang, var det like greit å rive i noen malingsspann og fornye tak og vegger.

(Og her ser jeg mine interiørbloggfotoferdigheter kommer til kort. Selvfølgelig burde jeg ha ryddet ute på trappa før jeg tok bilder, slik at ikke akebrett og grellt lekehus ødelegger for synsinntrykket. Dekt til den gule bodveggen - strødd snø over den, kanskje, siden hvit snø matcher interiøret. Og brukt sånn der vidvinkel som får rommet til å virke tre ganger så stort. Her virker det vel enda mindre enn det det faktisk er.)

Et par vegghyller for å plassere stæsj i måtte til, samt et par nye kjøkkenskap (men de kom visst ikke med på bildet...)

Lys og pynt liker vi!

Og matching må til her i heimen, ellers får mor pusteproblemer. Oppvaskkost, kjøkkenhåndle og klut må passe inn med resten (noe resten av husstanden ikke helt ser viktigheten av...). Og du ser vel den flotte porselensflaska som rommer Zaloen? Djiiises, den grønne Zaloflaska hadde jo blitt helt missmatch!

Og så et førbilde helt til slutt, temmelig ribba for pynt og greier. Praktisk øy, men godt med noe nytt :o) Og ufattelig deilig å være kvitt det grusomme gulvet, kjenner jeg, nå som jeg fikk en påminnelse om det.

Når vi nå skal kose oss med ei stekt grandis, kan vi i hvert fall sitte sammen alle fem ;o) Ok da, SÅ travelt har vi det vel ikke at vi ikke kan kokkelere frem noe litt mer eksotisk! Vi slår nok til med ei Toro tomatsuppe, skal du se - med makaroni.

Ha en flott middag!

Interiørbloggtesting

Nå kommer det et par interiørinnlegg herfra, og da må jeg jo vise frem mine interiørbloggerferdigheter...

Som enhver interiørblogger, har også jeg sinkhus. Til og med flere.

Jeg har også stor bokstav som en del av stæsjet.

OG jeg har selvfølgelig Maileg-kanin, MED vogn!

Og litt sånn tilfeldig ligger siste utgave av BoligDrøm fremme på stuebordet (at jeg fikk det gratis med fra butikken jeg kjøpte Maileg-kaninen i, kommer selvfølgelig i annen rekke).



Er det noe mer jeg da trenger for å utgi meg for interiørblogger? Greiner med stæsj på? Har det også.

Men så er det da et ørlite problem jeg ikke helt fikser. Det skorter lizzom litt på fotoferdighetene... Bildene blir ikke helt som dem de "proffe" interiørbloggerene legger ut. Men jeg øver.

Imens har jeg satt meg selv inn i en selvlaget fotografkategori;

jeg er nok en helt allminnelig husmorfotograf.

Og med en ganske så allminnelig hverdagsblogg.

Men hey, det er jo lov å teste mulighetene! ;o)

Baggy lue x2

Junior ønska seg en mamma-strikket lue, og da var jo selvfølgelig ikke mammaen sein med å få tråd på pinnene. Ikke så ofte store gutter vil ha noe mamma-laget. En baggy lue skulle det være. En grå sådan.
Men så hadde mor bare lysegrå, og i tillegg hadde nok mor trodd sønnen var tjukkere i hue enn hva reelt var, for den ble altfor stor. Så i påvente av å få kjøpt mørkegrått garn og begynt på nytt, ble luen ferdigstrikket til mor selv. Hun tenker hun kan være litt kul, hun også, med baggy lue. Og matchende pulsvanter må hun jo også ha.

 

Minstemor er prøvedukke, om enn ikke helt i riktig størrelse...

Og heldig for sønnen at mor kan sette inn racergiret på strikkepinnene og strikke en mørkegrå baggy lue til han, som faktisk passer :o

Fortsatt prøvedukke. Storebrors lue vil hun ha!

Ha en fin lørdagskveld!

...enten du er varm på ørene eller ei...

Bursdagsgaveønske

Jeg har lenge tenkt hardt og inderlig på en sak. (Ikke noe sarkastisk tilbakemelding på dette utsagnet, takk, 1.betjent!) På hvorvidt vi TRENGER en iPad i huset. Ja, for det kan man jo trenge. Men med et stort antall lignende duppedingser i hus, har jeg slitt litt med gyldige grunner. Det hele koker vel ned til at det rett og slett bare er lysten på en slik duppedings som er fremtredende.

Nå hadde jeg en plan om at hvis jeg fant en usedvanlig god grunn til at vi absolutt trenger nevnte dings, så var det et bra bursdagsgaveønske. Vel, jeg sleit som sagt med disse grunnene (de gode grunnene altså), men så viste det seg at jeg ikke hadde trengt å gå så hardt i tenkeboksen. I går hadde fruen bursdag, og hva var det som åpenbarte seg da papiret på en pakke ble revet forsiktig lirket opp? Jo, en skinnende hvit og fin iPad! Det var visst flere som mente huset trengte enda en teknisk sak. Gode grunner eller ei, noen ganger har man rett og slett bare lyst på :)

Er du glad i tekniske "nødvendigheter"?

Skryt - ekte eller ei

Man kan lett ta til seg all skryten man får om man hører det mange ganger. For eksempel er jeg snill, veldig flink til å lage mat og veldig flink til å tegne (eller "tene"), ifølge min 6-årige prinsesse. Mulig det er det eneste jeg er flink til, for det er disse tre egenskapene/ferdighetene som går igjen, og bare dem. At hun skriver det samme til hver eneste voksen hun skriver brev til, kan få meg til å tvile på sannheten i skrytet. Men bare nesten. Man må ta til seg det positive man får!

Får du skryt?

:o)

Vårlig strikk

Mens vi venter på våren, forbereder vi oss på mildere temperatur. Prinsessa har fått seg pannebånd, som hun skal få bruke når det ikke nødvendigvis er luevær lengre.

 

Dette var morsomt og kjapt å strikke, så det blir nok mange av det. 25 masker og perlestrikk helt til riktig omkrets. Og fortsatt har jeg dilla på den heklede blomsten :)



Minstemor trenger fortsatt votter på når hun sover ute i vogna, noe hun ikke akkurat er overbegeistra for. De er nemlig litt i veien når hun skal kose med kosekluten sin. Men et par nye ullvotter med ekstra lang ribb (så de kanskje sitter "fast") har det blitt på henne, som matcher cupcakelua :)

Sola begynner å merkes godt nå. Det beste er når man kan se det smelter ute i solvarmen! Håper på noen deilige dager nå :)))

Ha en strålende ukestart!

Svimlende romantikk

Valentines day, ja... Like romantisk i år som i fjor (som du kan lese akkurat her). Litt forskjellig innhold i år og i fjor, men omtrent samme romantisk nivå. Årets middag ble hakket bedre, men vi klarte ikke holde alle familiemedlemmene i samme rom på samme tid en eneste gang i løpet av dagen. Sånn bortsett fra jobb, barnehage og skole, er det ellers enten noen som er på trening, gjør ærender eller sover. MEN - kvelden er vår :o) Full avslapping på alle kanter... eller på hver sin kant da. Mor må jo få med seg fruene på tv'en, og siden 1.betjenten ikke er akkurat overbegeistret for nevnte program, tar han avslappinga foran pc'en i etasjen over. Eller, nei... ikke det engang... Han sovna visst. Happy Valenine!

Er du like romantisk?

Fra superhektisk til bare vanlig hektisk

Det har vært stillhet her på bloggen. Det har såvisst ikke vært stillhet i Puslefamiliens liv. Tvert imot. Og det er vel nettopp derfor det har blitt en ufrivillig bloggpause. Tiden har rett og slett ikke strekt til. Og å stressblogge er ikke særlig gøy.

Våre dager har vært preget av hektiske dager på jobb. Vår del av Lyckliga gatans 4-stjernes middag har vært avholdt (med utallige timers jobb!), familiebesøk fra både ene og andre siden, besøk på Moteuka for mor, den vanlige kjøringa av unger til treninger og også noe sykdom.

Denne siste helga skulle vi virkelig bare slappe av og kose oss med besøk av besteforeldre. Men hva skjer? Joda, Junior får plutselig et tilbud om å spille ishockeycup med aldersgruppen over seg. Noe han jo er strålende fornøyd med. Men da så vi ikke særlig mer av den gutten i helga. 7 kamper og uendelig mange
timer i hockeyhaller var hans helg.

Og for resten av familien ble det "hvis jeg kjører han dit, så tar du dem dit, og så møtes vi der klokka da, og så bytter vi, men da må dere være tilbake klokka...så vi kan kjøre dit. Åja, morsdag, ja? Når skal vi skvise inn morsdagskaka (og når skal den i det hele tatt bli bakt???), sånn at flest mulig er samlet samtidig?" Og så var frihelga over.

Men den superhektiske tiden har nå gått over til å bare være vanlig hektisk. Så vi kan roe ned tempoet litt :o)
Nå skal jeg oppdatere meg på mange uleste bloggposter rundt om i bloggverden ;o)

Ha en fin kveld!