Sko til mange formål

Kan du huske følelsen av å hoppe ut av store, tunge vintersko og trå inn i lette joggesko, idet snøen smelter og lager våte spor på den solvarme asfalten? Som å slippe saueflokken ut etter den lange vinteren. Aldri har man vel følt seg lettere til beins.

Jeg savner den følelsen. Jeg tar jo titt og ofte på meg joggesko midt på vinteren. Den store forskjellen oppstår ikke i like stor grad lenger.

Men kjøp av sko er en stor våraktivitet.

Lette sko til en liten miniløper.

Sko som tåler nyskjerrig (og egenrådig) utforsking av de små søledammer.

Sko for de våte dagene.

Sko for store føtter som skal ut og spasere.

Sko for snart store føtter å surre rundt i.

Sko for sporty bein å løpe i.

Sko som søte små tær kan pynte seg i.

Sko som allerede har rukket å miste sin fine hvite farge på grunn av aktive prinsesseføtter.

Noen tror mora har skodilla og rister oppgitt på hodet når hun kommer hjem med nye sko til seg selv. Men fruen selv kan ikke huske sist gang hun kjøpte seg nye sko (mulig hukommelsen ikke er helt til å sole på, men sånne detaljer trenger man ikke henge seg opp i). Ikke et eneste par til fruen denne våren. Det bør noen huske på.

Og så forter fruen seg til å legge ut dette innlegget. Man vet jo aldri hva man kan komme over på en handlerunde...

Ha en skofin vår!

Ørevarmere

Minstesnupp har fått seg nye ørevarmere, til småkjølige dager som ikke krever de tykke luene. Dessuten må hun jo ha noe som ikke ødelegger sveisen. Nå som vi kan frisere håret med musespeler (ikke le, det kalles det! Hva kaller du det?), så må de jo såklart både vises og holdes korrekt frisert ;o) Utmerket med spesialtilpasset ørevarmer da! Ett til barnehagebruk og ett til hjemmebruk.

Disse strikkes kjapt en kveld. Ca 25 masker, perlestrikk så langt det trengs for å nå rundt hodet. Sy sammen endene, og fest på pynt. Som her er en heklet blomst med knapp i midten.

Ha en fin søndagskveld!

Frøken-lunsj. Og matbokstips.

Det er lenge siden jeg har laget et matpakkeinnlegg nå. Men ungene får fortsatt matpakke altså. Noen ganger svært innholdsrike, andre ganger litt mer enkle.

Er man opptatt av matpakker, er det fort å bli opphengt på utstyrsfronten også.
Denne bento-matboksen, som jeg fant hos Lotusbarn, er helt super! Den passer perfekt til minstesuppas mat for barnehagedagen. Overraskende kjapp ordrelevering var det også.

Dette er den minste av to størrelser, og det er evig nok for min lille lunsjfortærer. Den flaska som følger med og som passer inn i et rom, ser jeg ikke helt vitsen med nå med det første, for det er ikke noe god drikkeflaske for ei lita frøken. Men så var det jo ikke på grunn av flaska jeg bestilte matboksen da ;o)

Vesla er svært fornøyd med sin nye matboks, og klistremerkene den har fått på (medfølger) studeres nøye ;o)

Frøkena er klar for matpakkedagen med pasta, kylling og mais, ei brødskive og en bit av en ostebriks, fruktmos og litt blandet frukt og bær, og et råååsa bamseegg ;o)

Formede egg gjør forresten stor lykke. Former kan bestilles fra CasaBento, som jeg har god erfaring fra. Det baller fort på seg når mor svipper innom den nettbutikken...

Ha en strålende dag og god lunsj!

Mamma-pulsvarmere

Nå skal mor holde seg varm ved håndleddene. Ikke det at jeg fryser så voldsomt der, men nå gjør jeg i hvert fall ikke det, om haggelskurene fortsetter å forsure vårdagene våre.




Jeg takler dårlig gensere som er et par centimeter for kort. Det er rett og slett plagsomt. Både utseende og følelsen. Da kan et par pulsvarmere gjøre susen, for både det ene og det andre.
Og er genserarmen litt vid, og man er kald på pulsen (?), så putter man på en varmer der også. Så da er man både praktisk og trendy på samme tid. Sånt kan man jo like ;)

Strikket i Dale Falk.

Mor har til og med måttet bruke hodet litt ekstra under strikkeprosessen, siden det ikke fantes mønster på de pulsvarmerne jeg ville ha. Så de er helt og holdent egenprodusert, fra start til slutt. Ja-ja, bortsett fra at jeg har verken klipt ulla, kardet eller spunnet den. Men bortsett fra det da...

Ha en strålende dag,

med varm puls eller ei ;o)

Disse passer jo bra å melde meg på med i Pinnekrokens utfordring Vår i anmarsj

Luftig dessert

Jeg har jo alldeles glemt å vise frem desserten vi serverte da vi arrangerte vår private versjon av 4-stjernes middag her i Lyckliga gatan! Det var mye jobb med den, men så ble den da også svært så god. Og nå skal jeg til og med være så innmari grei at jeg deler litt med dere ;o)

Desserten bestod av lys og mørk sjokolademousse i sjokoladeskåler, med friske bær :o)

*   *   *

Først skålene:

Jeg blåste opp ballonger i passe størrelse. Disse ble dyppet ned i smeltet og litt avkjølt kokesjokolade. Så ventet ei lang tørketid på brettet. Helst en dag eller to, fant vi ut.

Herdet og klar for nålestikking. Poff! og lufta sivet ut. Hos noen ble det mer PANG! og lufta kom ut i en eksplosjon. Lurt å lage flere enn akkurat det antallet som trengs. Regn med noen mislykkede forsøk...

Sjokolademoussen måtte lages i to omganger, først den mørke og så den lyse. Etter masse googling og leiting i kokebøker, fant jeg til slutt oppskrift på akkurat den moussen jeg ville ha, selvfølgelig i en annen blogg; se bare her. Knallgod!

Jeg kuttet ut nøttene og valgte heller friske bær på toppen. Litt bringebærsaus og et mynteblad hører også til. Mektig og god og masse deilig sjokolade! :o)))

Bare test den, du!

Bon apetitt  :o)

Pickleskjole. Og lite samarbeidsvillig modell.

Omsider har jeg fått bestilt meg garn og mønster fra Pickles. Det har jeg tenkt på i lange tider, men du vet... tenke og utføre er ikke det samme... Men så var det litt tasting på pc'en, og få dager senere dumpet det pakke ned i postkassen.

Lysten til å starte på det nye prosjektet var stort, og kort tid etter var det både startet og avsluttet. Denne søte og enkle boblekjolen var fryktelig rask å strikke. Herlig myk :o)

Jeg tror jeg har brukt opp fotograferingskvoten min på lillemor. Hun er svært lite villig til å posere for sin mor... Hun kan lokkes til det meste med druer og rosiner og annet godt spiselig, men det er jammen ikke enkelt å få henne plassert på riktig sted, holde henne i ro, dele ut lokkematen OG ta bilde samtidig. Og hvis jeg heller tar den mest barnevennlige varianten og følger henne rundt i leken og knipser i vei, da kan du være sikker på at hun kun setter seg under trappa, bak en stol, under et bord, midt i masse rot - med ryggen til... Fotograferingspause? Trolig behov. Neppe gjennomførbart for mor.

Det blir nok mer Pickles-strikk i fremtiden... Og fortsatt fotografering av ikke-modellen...

Sengeproblematikk

Da 1.betjenten og jeg, engang i forrige århundre, flyttet sammen, og skulle ut og kjøpe dobbeltseng, var saken ganske klar. Bredden på senga skulle være 150 cm. Basta! For hva skulle vel to normale mennesker med en bredere seng? Kjære vene, vi trenger da vel ikke å ligge på hver vår side av rommet og vinke til hverandre - i en og samme seng. Nesten som om vi må bruke mobiltelefon for å kunne konversere på de sene kvelder lizzom...
Vi var altså skjønt enige. Det var den gang. Det er ikke nå. Vi er fortsatt enige, det er den gangs kjøp vi ikke er enige i.
"Hva skal vel to normale mennesker med mer enn 150-seng?" Hadde vi bare vært de to normale menneskene i senga så! Normale, ja, men to? TO? Vi er jo FEM! Ergo: 30 cm per stykk. Litt i minste laget, kjenner jeg.

Nå er jeg usigelig glad for at vi har spredt ungenes ankomst til verden såpass godt. Alle er liksom ikke helt på samme stadium nesten på likt. Junior er jo litt over den tida ha han kom snikende inn til oss og borret seg plass i midten. Men han liker å iblant kunne legge seg der en kveld og se på tv, og han liker da ikke helt å måtte forflytte seg når foreldrene krever senga tilbake. Og er søstrene der en helgemorgen, hender det han vil ta del i familieidyllen.

Minstemor har aldri likt å sove sammen med oss. Ikke i samme rom engang. Så den saken skulle man tro var grei. Men så var det foreldrenes behov for søvn om morgenen da. Djises, det var jo nettopp derfor vi anskaffet oss tv på soverommet - for å underholde små barn så foreldrene kan sove litt til. Og siden den yngste frøkena er såpass glad i å se på tv, får vi lenka henne fast i madrassen (lite med festeanordninger dessverre) noen sårt tiltrengte minutter en tidlig helgemorgen. (Dårlig med lenking også, vi må bare satse på at hun følger beskjedene; Ligg! Sitt i ro! Stopp! Vær her!)

Men så er det 7-årsprinsessa da. Hadde alle tre vært som henne, hadde vi hatt et enda større problem. Hun er en sniker. Hun sniker seg inn imellom oss uansett når det måtte være. Noen ganger allerede før vi har lagt oss. Og det er mye armer og bein fra den kanten. Verst går det utover 1.betjenten. Noe jeg synes er bare rett og rimelig. Det er han som er bløtest når det gjelder sengebesøk. "Men det er jo så koooselig", svarer han når mor sier "nei, frøken, gå og legg deg i senga di", sånn halvt i ørska klokka halv fire om natta.
Nå tenker du vel at ei 180-seng hadde vært passende. Neida! Bare 30 cm ekstra er alt for lite i de folksomme stundene! Når vi kommer opp mot 300-tallet, begynner vi å nærme oss, tenker jeg.



Og så legger du til fire stykk føtter til, så har du oss... Følelsen er der.
(Bilde lånt herfra)



Har du et folksomt sengeliv - i en altfor smal seng?

(Nå kan det høres ut som om fruen er lite hjertevarm av seg. Men hun vil bare ha plass til å sove. Og helst egen dyne for seg selv.)

Påskeharen kom!

Vi har en tradisjon her med påskeeggjakt.

Om kvelden på langfredag går ungene ut i hagen og gjemmer de tomme påskeeggene sine.

Ei spent prinsesse er på gjemmerunde. Hvor skal egget klekkes - eh... legges?

Er de heldige, kommer påskeharen innom i løpet av natten og fyller eggene med gode saker. Men han gjør det ikke så lett for dem. Ungene kan jo ikke bare valse ut og hente eggene og rett inn i spisinga. Det er vel ikke for jakt å regne. Nei, nå er det tid for å lete. Påskeharen gjemmer dem nemlig på andre steder når han har fylt dem. Og noen ganger kan det være ganske vanskelig, sånn tidlig om morgenen - det er jo såvidt Jon Blund har forlatt åstedet!

Påskeharen er en luring. Det hender han legger igjen en liten hilsen på det "gamle gjemmestedet".

På grunn av den usedvanlig tidlige oppstandelsen på påskeaften av den yngre generasjonen her i Puslespillfamilien, rekker som regel ikke fruen å stå opp og komme seg i klærne for å følge ungene ut på jakt. Men vi har ikke akkurat et lydtett hus, så fruen løper mellom vinduene inne for å få et glimt av jegerne, mens hun hører på latteren og ropinga til de håpefulle (noe muligens ikke alle naboene er like fornøyde med..., bare de andre som har samme tradisjon).

Men jaktbytte ble det også i år!

Noen vil kanskje mene at det er en urettferdig størrelsesforskjell på eggene her, men tro meg - det er en temmelig stor spare-og-fordele-utover-påskedagene-forskjell her også. Så da blir det små posjoner på minstejegeren.

Nå koses det i stor skala - en lykkelig gjeng i sofaen, foran Påskemorgen på tv. Selv snart tenåringen kan godta den type tv på en sådan morgen ;o)

Påskeaktiviteter

Deilige dager i skibakken for Junior og en kamerat. Kule karer :o)

Prinsessa kjører slalom for første gang.

En runde i barnebakken, og så var hun klar for de store bakkene :o) Tøffa!

*  *  *

Du trodde kanskje nå at vi hadde pakket sekken og reist til fjells med hele dyrehagen vår? Men neida, lite fjell rundt oss her. Snøfjellet besteg vi for noen uker siden. Så ihuga vinterfantaster er vi ikke, at vi reiser land og strand rundt for å lete opp en liten snøflekk vi kan sitte på mens vi propper oss med appelsiner og Kvikk Lunsj. (Godis klarer vi fint å presse i oss hvor det enn måtte være...)

Vi har en deilig og rolig hjemmepåske. Skigåinga er byttet ut med hagearbeid. Snøballkrigen er byttet ut med trampolinehopping. All vindrikkinga mens ungene enten sover eller er opptatt med sitt, er imidlertid byttet ut med en durabelig opprydding på loftet. Noe som absolutt ikke er en kjapp jobb, for der er det nok ting til å fylle en diger kontainer, kanskje flere. Veien til et ryddig og oversiktlig loft er ikke særlig gledesfyllt, men akk så deilig det blir når det er ryddet og kastet, og alt det gjenværende har fått sin nøye utvalgte plass! Lykke!

Men vi koser oss også med god mat og godteri, filmer og strikketøy, samvær med gode naboer og en ukeplan som er så åpen at jeg ikke engang har giddet fylle noe på den :) Deilige fridager!

God påske!

En lenge-ventet-på-dag

1.april er en stor dag. Ikke fordi vi er så fryktelig glade i å narre andre på selveste luredagen. Nei, her i huset er det bursdag som gjelder. Prinsessa fyller år. 7 store år er det denne gangen. Bursdag er viktig. Særdeles viktig. Det er lite som kan overgå en slik dag.

Prinsessa var rimelig treig med å komme til verden. Hele TO uker etter mors bestilling (eller, skal vi snakke bestilling, så var det vel nærmere fire uker for seint). Men hun kom fort når hun først fikk rompa i gir, og hun har såvisst ikke hengt på etterskudd siden!
Energien står til himmels (så lenge hun ikke må rydde rommet sitt), og fantasien og påfunnene kan gi oss både glede og hodebry.

Bursdagsang, kake og gaver serveres tidlig om morgenen på senga. Det gjelder å våkne før jubilanten - noe som er litt utfordrende... Nå skal det øves på ukulele ;o)

I dag feires det med familie og naboer. Barneselskapet tok vi i går. Til tross for at det er morro med fest med en gjeng 7-åringer, så må det vel sies at det er godt det er unnagjort for i år... Denne gangen gjorde vi det enkelt for oss selv. Fest på politihuset, 1.betjentens jobb. Veldig kjekt å ha endel staute betjenter i bakhånd om gjestene skulle bli for uregjerlige ;) Disco på et møterom var supert. At det er discokule og musikkanlegg på etatens møterom, kan man jo lure litt på. Hva driver denne gjengen egentlig med når de er på jobb?! Men det funka iallfall fint på en 7-årsbursdag ;)

Men nå skal det feires og etes!

Og ikke minst åpnes pakker, som ligger her og frister en prinsessekropp ;)