Fortsatt julekos

Her i Puslespillheimen nyter vi ei rolig og deilig jul. Vi har kost oss masse hjemme og har vært akkurat passe sosiale. Akkurat som vi liker jula. Julepyntet hus, god mat, masse tid, sofakos, besøk her og der (og litt shopping...).

Masse flotte gaver havnet under juletreet vårt, så vi må tydeligvis ha vært sånn noen lunde snille alle sammen. Nissen tok seg til og med tid til en liten stopp hos oss på sin ferd, til glede for noen og misbehag for andre. 2-åringen synes overhodet ikke det var et besøk verdt å huske, og hun har etterpå tittet gjevnt og trutt gjennom vinduet på utkikk etter han og synes nok helt klart at han kan holde seg på Nordpolen.

For oss foreldre er de mest spennende pakkene dem barna har vært og handlet selv. I mange år har vi utstyrt dem med noen kroner og latt dem få kjøpe gaver helt selv. Til å begynne med sendte vi dem inn i en butikk som har litt av alt, mens etter hvert går de dit de selv ønsker. Det første året Junior skulle handle, sendte vi han inn på Nille. Når han senere skulle få hjelp av farmor til å pakke inn gavene, ble vår nyskjerrighet særdeles stor etter farmors latterutbrudd. 1.betjenten fikk en bøtte med skruer. Veldig greit og praktisk. Han har jo stort skrueforbruk. Det har sønnen fått med seg. Så var det gaven til mora da. Mor fikk en pakke med gavelapper. Med nisser på. Det var jo det sønnen hadde sett mora holde på med den siste tiden - pakke gaver. Og klart hun hadde bruk for gavelapper :o) Absolutt minneverdige gaver :o)
De senere år har pappaen stort sett fått diverse småverktøy eller godlukt, mens Glitter har blitt en godt besøkt butikk av barna, hvor de har kjøpt smykker til mora. De har blitt flinke og gjennomtenkte gaveshoppere :o) Og det er herlig å se deres iver når vi åpner gavene fra dem, spente på hva vi synes ;o)

Vi pynter til jul lille julaften, så vi akter å nyte juepyntet hus enda lenge. Jula blir ikke kastet ut av denne heimen 1.januar. Vi må jo rekke å bli lei først, så vi klarer vente et helt år til neste gang.

Håper du nyter ei fin og fredfull julefeiring :o)

Den store pepperkakedagen

Et gjøremål i desember er viktigere enn noe annet i Puslespillfamilien, og da spesielt for 1.betjenten. Vi kunne nok vært foruten det meste i jula, kastet alle tradisjoner og julegleder ut døra, med unntak av en; pepperkaker.
Dette er en bakebegivenhet som ikke akkurat er kjapt gjort i denne familien, så i hverdagspuslespillet vårt er det jo en bragd bare å klare å finne nok ledig - sammenehngende - tid til å skape disse kunstneriske søte kakene. I helga åpenbarte det seg imidlertid ei ledig luke, midt imellom 1 julebord, 2 turnoppvisninger og 4 ishockeykamper (med dertil 1 times kjøring hver vei til hver kamp...).

Noen familier baker visstnok i vei, pynter, lagrer i kakebokser og spiser litt nå og da. Og deler. Slik er det ikke her. For her har alle hver sin deig, broderlig fordelt, alle stikker ut hver sine kaker, steker på navnede brett (det må for guds skyld ikke bli rot mellom brettene!), avkjøles på hver sine rister, pyntes av bakeren og eieren selv og puttes i egne navnede kakebokser. Og til slutt spises av en selv. Det er strengt vakthold over boksene.

Husfruen selv er egentlig ikke så opptatt av det, bortsett fra at hun vil ha perfekt utstikkede og tynne pepperkaker - og uten pynt på. Det er jo ikke noe godt med pynt på peperkaker! (Pynten kan man heller spise uten kake under...) Men hun blir nedstemt i familien og må derfor ha sin egen boks med kaker.
Men etterhvert som familien har vokst, har hun gitt seg med mer og mer av selve bakingen, og heller fått jobben som stekeansvarlig. Det er en stor og særdeles viktig jobb, tro meg på det!

1.betjenten klager, tradisjonen tro, på at han ikke får nok pepperkaker. "Ser du, jeg har mindre enn ungene. Noen har svindlet meg for et brett pepperkaker. Vi skulle hatt en kilo deig til. Husk det til neste år."

Siden 2-åringen ikke liker pepperkaker (bare ustekt deig), og heller ikke lagde så mange, og husfruen gav opp sin baking i stekestresset, ble det en god porsjon deig til overs. Denne måtte deles mellom de tre gjenværende gribbene. Og gjett om det ble rettferdig da gitt! Husfruen måtte finne frem kjøkkenvekta og dele opp nøyaktig likt - 547 gram ekstra på hver. Ekstra altså - det sier litt om mengdene...

Mens noen pynter pepperkakene sine, snikspiser andre av pynten...

Altfor lite julegaver anskaffet i et ellers ganske kaotisk hus til tross, nå kan jula bare komme!

...for noen av oss i hvert fall...

...andre trenger å ha litt mer på plass først...

Julegodteri til besvær

Hjemmelagde fløtekarameller smaker fantastisk. Nå skulle husfruen og sønnen fylle huset med disse herlighetene. Vi rigget oss til på kjøkkenet og satte igang med prosessen. Og det gikk så fint atte. Vi rørte og rørte og rørte i gryta, som det sto i oppskriften. Til slutt måtte nesten hele familien ta hver sine runder med sleiva. Det var bare 2-åringen som slapp unna. Og det var bare fordi hun av syk altså. Kontinuerlig røring i nærmere to timer - vi har jo endt opp med større biceps etter denne jobben!

Pessimisten (les: 1.betjenten) ville ikke tro på at blandingen noen gang ville nå riktig antall grader og var rimelig negativ til det hele. "Jeg skal på jobb i morgen altså!" Her var det ikke mye tro på at vi skulle komme i mål.

Termometeret viste fortsatt ikke nok grader, men fruen fikk plutselig en anelse om at søtsakene hadde kokt for lenge og heiv det i en fei over på bakeplaten. Hm... Hvordan går dette, mon tro...
Blandingen ble etter hvert avkjølt og vi kunne konstatere at massen nå kunne brukes som slegge. Fløtemye karameller var det i hvert fall ikke!

 

Og så dobbel porsjon da gitt! Fruen tenkte som så at når vi først lagde det, så kunne vi lage mye. Noe for å pakke pent inn i cellofan og glasskrukker og gi i julegave, og en god ladning til oss selv til jul. De beste ingredienser ble brukt - svindyre var de også. Det ble så store mengder masse at vi måtte frem med den store pinnekjøttgryta.
Pinnekjøttgryta måtte forvøvrig kastes etterpå. Karamellpresset ble for hardt for den.

Så ble pessimisten forvandlet til den største optimist. 1.betjenten mente at dette funket bra. "Du tar en bit, og så holder den lenge!" Og så mumlet han et eller annet om lagd med mye kjærlighet, innimellom all knaskinga. Nåvel, det blir i hvert fall omdøpt til knekk.

Fruen ble ikke helt motløs, for hun satte igang med å lage brente mandler - dog noe engstelig for kasserollen... Men hun kjente hun trengte noen positive kjøkkenerfaringer på dette tidspunkt.
Jammen ble ikke det også feil! Redselen for å steke også dem for lenge, førte til at fruen tok dem av plata og la dem til tørk altfor tidlig. De smakte delvis godt, men absolutt ikke riktig. Ikke brente i hvert fall. Heller som vanlige mandler med stivnet sukkerlakeklumper på (egentlig ikke gode i det hele tatt, faktisk litt kvalmende, må jeg innrømme...). Denne gangen var fruen imidlertid så lur at hun bare lagde en liten prøveporsjon.

 

Ja-ja, så mye for en god julebakststart... En anelse førjulspessimisme, kjenner jeg.
Men jeg gir meg ikke altså. Frem med Google og finne en mer detaljert oppskrift. Og der fant jeg det riktige for meg; "En idiotsikker guide til hvordan du lager perfekte brente mandler". Kunne det passet bedre? Godt detaljert og med bilder av hele prosessen. Da kan man vel ikke ta feil.

Og denne gangen gikk det faktisk bra. Fruen holdt ut lenge nok, og mandlene ble som de skulle. Endelig litt lykke på kjøkkenet!

Og selv om fløtekaramellene ble hakket opp og omdøpt til sukkertøyknekk, så smakte de godt. Vi kan nok spise knekket i hele 2013 før det går tomt - det ble noen kilo...

 

Har du mer lykke på kjøkkenbenken?

Ha en søt kveld!

Høst. Og hagevandring.

Det var sommer, og det var sol (i hvert fall nesten... litt....ganske lite, egentlig...). Noen marihøner ble til i Puslespillhjemmet. De fikk bo i hagen vår, til stor fornøyelse for blant annet 2-åringen.

 

Røde marihøner, men også rosa, såklart. Man kan ikke utelate råååsa i dette hjemmet!

 

 

 

 

 

Det blomstret i hagen...

 

 

...og på trappa.

 

 

Nå er det ikke sommer mer. Ikke en liten flik er igjen.

Og for en som ikke synes noe om høsten, så er det ganske kjipt.

Jovisst er det fine farger i naturen. Men nå er jo denne fruen av den råååsa sorten. Kombinasjonen av brunt, gult og orange er ikke noe som appellerer til denne damen.

 

 

Marihønene har sågar tatt den store hagevandringen.

 

 

 Hagen er ikke lenger fyllt av blomster, men av visne blader.

 

 

Det er nesten så marihønene drukner.

 

 

Ikke nok med at brunsneglene har spist av blomstene, nå er også siste rest med visne blomster klipt vekk.

 

 

Daffe blader henger livløst.

 

 

Kommer vinden nå, kan marihønen fly på ordentlig.

 

 

På sin vandring kan man søke ly i takrenna.

 

 

For å slippe frosten på bakken, kan det jo hjelpe å klatre opp i høyden, selv om Klematisen ikke gir særlig ly lenger.

 

 

Det er lite myke blader å sitte på i buskene.

 

 

 

Lang, lang rekke mot varmere strøk.

 

 

En pitsopp på gardintrappa.

 

 

 

Noen tar hvilen blant høstblomstene.

 

 

 Det er klart for vinterdvalen.

 

Hey, trykk dere sammen! Gjør plass!

 

Sees til neste år!

 

Egentlig har jeg lyst til å "dvale" sammen med dem. Våkne opp til at sola titter frem og tiner snøen i mars - DET hadde vært tingen! Men så var det jula da... Kan jo ikke gå glipp av den. Det er jo favoritten.

Fruen får nok legge vekk marihønene og finne frem tykke jakker og sko. Noe må man bare igjennom for å komme til det beste ;o)

 

Snart jul, folkens!

Gleder du deg?

Jul - over og ut

Huset blir seint julepyntet her i familien. Og jula blir seint kasta på dør. Den må være her så lenge at jeg rett og slett blir drittlei. Først da er det godt å få bort alt det røde.

Til tross for at jeg er svært glad i et julepyntet hus og ikke minst alle lysene i vinduer, rundt ytterdøra og hist og pist her og der, så begynte det nå å føles litt pinlig med tent adventsstake i vinduskarmen (for den slukkes så absolutt ikke når adventen er over, nei!). UT med jula! Og når det skal bli julefritt her, så skal det bli totalt julefritt. Uansett hvordan de røde julestjernene ser ut - ut skal de (nå har jeg heldigvis (?) ikke de beste julestjerneevner, så de er snart klare for komposten uansett...). Og gosh så godt det er når det først er gjort!

Men julekortene skal få henge ei stund til. Dem kan jeg godta. De fortjener mer tid på veggen ;o)

Vi har ikke kunstig juletre. Det kan du vel se. Så ekte og dødt som det går an... Det etterlater noen små spor, som merkes svært godt... i mange uker...

Så du skal ikke se bort ifra at jula varer helt til påske... ;o)

Jul på kjøkkenbenken

Det er viktig å matche. Kjære vene, det kan jo bli full kræsj hvis man ikke tenker på det! Som å ha en grønn oppvaskkost og en turkis kjøkkenklut når alt annet er julerødt. Makan!

Fruen måtte selvfølgelig frem med strikkepinnene midt i julestria og trylle frem en RØD kjøkkenklut. Litt vanskelig å lage oppvaskkosten selv, så jeg gjorde det enkelt med en kjøpt en ;o) Dårlig med vevinga også, så kjøkkenhåndkleet kommer også fra en butikk...

Og innpakket i cellofan og med passende tekst på kortet, ble det jammen meg noen små julegaver også ;o)

For du matcher vel, du?

O jul med din glede!

Jula har kommet langt på vei før jeg har kunne blogge et juleinnlegg. Etter hektiske førjulsdager, ble det ikke et eneste god jul-innlegg herfra. Knapt en kommentar hos andre.

MEN - for en gangs skyld ble vi tidlig ferdig med vasking og pynting på lillejulaften. (Ok da, det var flere oppgaver på lista, men vi overså dem... Ble jo jul likevel.) Det har vel sjelden aldri hendt før. Vi ble så tidlig ferdig at vi faktisk kunne nyte kvelden. Sitte og se på tv med noe godt i glass og på fat. Hm... kjenner det godt kan bli en ny tradisjon. Men kjenner jeg oss selv rett, er det nok større sjanse for at vi flere ganger holder på til langt på natt, enn at vi får en gjentakelse av årets variant.

Nisser og det som er av julepynt fant sine plasser.

Juletreet fikk pynt på seg, og Nissen var raus på gavefronten.

Den største "godis-skåla" kom på plass, med sin fyldige kropp og drøyt 30 cm i høyden. Og siden ingen kan se at det er et lokk på den med hemmelig innhold, er det ingen som snoker der.

Pynta oss fikk vi også gjort. Men ungefotograferinga gikk det værre med. Ingen unger ville sitte som mor ville og smile som mor ba om.

Vesla fikk helten sin i bøtter og spann, 4 var tallet (og ja, jeg kan telle. Den siste fikk bare ikke være med på bildet, siden mor ikke orket løpe opp i 2.etasje for å hente han.)

Noen av oss, både husets faste beboere og gjester, har hatt dilla på å spille Wordfeud og Angry Birds på telefonen, noe som har resultert i flerfoldige timer med nesa langt ned i telefonen. Og mor fikk sin nye iPhone, med hel skjerm (som vi satser på å ikke knuse...), og har derfor også brukt lang tid på å laste ned og fylle inn alle kontakter, notater og app'er og alt annet som må være på plass for at mors hverdag skal fungere.

Sovnet på sofa/i stol har vi også gjort. Du og du, så deilig det er!

Det er godt jula varer i mange dager til :o) Vi har nemlig masse mer snop som skal spises, spill som skal spilles, filmer som skal sees, og sofaer som skal slites ;o)

Fortsatt god jul, folkens!

Fakkeltog express

Tiden for julegrantenninger og juleavslutninger er her - til gangs. Med tre unger merkes det godt på timeplanen.

I dag var det Prinsessa som hadde sin klassejuleavslutning. Og det er jo en koselig begivenhet, med en hel gjeng tannløse 6-åringer som synger så stolt for sine dypt rørte foreldre. Og koselig ble det. Joda. Selv om mor var litt motløs under tidsplanleggingen.

Begivenheten var fakkeltog fra skolen til lavvoen i skogen, hvor de pleier ha uteskole. Mor med lillesøster på slep måtte komme litt forsinket på grunn av jobb. Og mor var i utgangspunktet altfor sliten etter noen lange dager i det siste. Far måtte på et møte og kunne ikke være med mer enn en halv time. Så der ble det akkurat overlapping.
Mor løp etter fakkeltoget, og tok dem akkurat igjen nederst i en laaang bakke, som for tiden er svært så isbelagt. Men vi forserte den, med barnevogn. Inn igjennom skogen, fortsatt med barnevogn, og noen snille fedre var behjelpelig med bæring av vogn enkelte partier. Langt inn i mørten. Et sted inni der parkerte vi vogna, og minstefrøkena, overtrøtt som hun var, fikk fortsette uten hjul.

Masse fakler og bål møtte oss ved lavvoen, og det så riktig så koselig ut. Ungene stilte så fint opp og sang sine sanger. Flinke var de, men mor kom seg ikke frem for å se dem under opptredenen. Det var ikke så lett med minstemor. Og hun var mest opptatt av alle faklene. Med mor på slep for å unngå ulykker. I tillegg var det mange lange bein rundt omkring, og lite lys langt nede hvor hun befant seg. Så her måtte vi unngå tråkke-på-ulykker.

Og siden mor definitivt ikke kunne fokusere på et vakkert motiv med kamera, blir det her et bålbilde funnet et eller annet sted på nettet. Men bålene så sånn omtrent sånn ut, hvis det skulle være viktig dokumentasjon...

Grillingen måtte unnagjøres fort, og etter å ha inntatt noen pepperkaker og ei halvstekt pølse (også litt skravling da selvfølgelig), var det tid for å ta fatt på tilbaketuren. Nedover på glatta er heller ikke noe særlig. Men vi kom oss helskinnet ned, og selv minstemor var tydelig fornøyd med hjemkomsten. Så snart hun kom seg ut av uteklærne, smatt hun opp i sofaen og slengte seg ned, mens hun storlo :o)
Så er det bare å gjøre seg klar for neste begivenhet...

Har du mange juletrær å tenne, oppvisninger å se på, eller skolefrokoster å spise?

(Og joda, det er masse hyggelig desemberaktivitet, og særlig sånt som i dag - det er bare det at det blir litt mange planer på en gang. Men å ta juleavslutningen i oktober er vel heller ikke noe alternativ...)

Den store pepperkakedagen

Årets store bakebegivenhet har vært avholdt i Puslespillfamilien. Så lenge det er nok pepperkaker i huset, er familien fornøyd, og jula kan bare komme.

Å finne riktig tid til bakeseansen er en utfordring. Vi kan nemlig ikke bare hive oss rundt bordet en ettermiddag og smelle ihop noen kaker. Nøye planlegging må til. Det må ryddes plass i kallenderen. Her trengs maaange timer. Baking, steking, organisering, kontrollering og pynting krever sin timeplan. Og hvis du trodde vi baker våre kilo og bare slenger dem litt sånn vilkårlig oppi kakeboksene, så får du en rungende latter herifra! Nå-nei! Alle har full kontroll på hvilke pepperkaker de selv har bakt (her kreves det egne merkede bakeplater), avkjøling på egne plasser og plassering i egne merkede bokser. Og selvfølgelig holdes det styr på mengde deig som utleveres til hvert familiemedlem. Djiises, noen kan da virkelig ikke få mer enn andre!
Så nå står det et berg av kakebokser her, alle med navn på, nøye kontrollert.

Men dette ble baking litt utenom det vanlige likevel. Men en femte part, innså mor at hun måtte avstå fra kjevlinga og heller være steker og kontrollør. Den yngste håpefulle skulle for første gang delta i begivenheten, og det krevde noen ekstra hender. Så mor avstod fra de perfekt formede pepperkakene hun pleier å lage og knabbet heller til seg ferdigbakte kaker fra de andre, og puttet i sin boks. Hun vil nemlig, i like stor forferdelse hvert år fra resten av gjengen, ikke ha pynt på.

Og så følger en liten dokumentasjon på hvordan minstesnuppas bakedag foregikk;

Kan jeg smake på deigen? Er det noen som følger med på meg?

Er det slik kjevlet skal brukes?

Shit, busted!

Pepperkaker med fingeravtrykk er fine. Jeg får nok alle selv da ;o)

Nå har jeg fått dreisen på dette!

Shit og, jeg spiser hele deigen uansett!

Nyt dine pepperkaker - vi nyter våre!

Og går sikkert tom innen jula er her...