Babyskryt. Og et spørsmål.

Mammas lille Emmelita er 5 måneder i dag. Lille rusket begynner å bli stor! Selvfølgelig glad for at hun vokser og alt nytt hun lærer seg, men det er litt vedmodig likevel. Tiden går så altfor fort, og jeg skulle gjerne sett at hun er baby leeeenge! Er jo så fantastisk, denne tiden :o)
Hun er særdeles blid og glad, smiler og ler masse. At hun er fryktelig nyskjerrig og babler i lange baner, ser ut til å være en tendens blandt jentene i familien... (til guttas fortvilelse) Hun har en stemme som testes grundig ut, og den går gjerne i et volum som er langt over en behagelig terskel. Og der kommer mitt store spørsmål inn; hvordan får man barn som ikke har sååå høy stemme? Har aldri klart den bragden...

Emma er på god vei inn i akrobat-yrket. Hun har i hvert fall kommet så langt at hun klarer å legge seg dobbelt og smake på sine tær (en fin avveksling fra fingrene, som ellers stort sett er å finne inni munnen hennes). Hun snurrer rundt sin egen akse, og vi venter i spenning på at hun snart skal knekke koden for hvordan man ruller rundt fra rygg til mage. Sånt er jo ganske greit å kunne sånn etter hvert.
Pappaen har lagt inn karuselløving som en babyaktivitet, for der synes han hun nemlig ikke helt holder mål... Hun er litt for skvetten av seg.

Det som er aller mest spennende er å bli bært opp og ned trappa hjemme - særlig opp! Fryktelig fasinerende! (Hun har nok forstått at det er litt av et hus hun har kommet til, ja.)
Hun sover godt, lik resten av familien. Hun ser ut til å foreløpig følge matingsanbefalingene om fullamming - godt fornøyd med kun pupp. Ikke engang tåteflaske er akseptabelt. Kan ane en viss stahet her (som også ser ut til å følge familiens jenter... hm...).
Den nyeste kunsten nå er GURGLING! (til storsøsters forargelse, siden hun ikke selv klarer det...)

Nå sover hun så god og vakker i kurven ved siden av meg. Ingenting er så fredfullt å se på som en sovende baby :o)