MEN nå har vesla funnet ut hvordan hun kommer seg opp i sofaen, og det er ikke mor like fornøyd med. Nå er det jobb i stua, kan du tro! Hun må kontinuerlig følges med. Først og fremst fordi hun er litt for vaklende oppe i høyden. Og så var det mors safe place da... Det lille sofabordet som står i hjørnet mellom sofaene har til nå vært utilgjengelig for en liten kropp. Men når en selv kommer seg opp i sofaen og armene er utrolig lange, så er det meste innen rekkevidde.
Og det klør i fingrene til den lille rampen.
Nå har mor mistet sitt sted hvor saks, strikkepinner og annet håndarbeidsrelatert kan ligge uforstyrret - og for ikke å snakke om Pepsi Max'en... Makan!
Ha en fin kveld i sofaen!
6 kommentarer:
Høres ut som en kjent problemstilling! Tingene må flyttes oppover, oppover:)Plutselig blir de små så lang i armene.
Ingunn.
hoho, ja den alderen er travel!
He he :) Da starter runden med å si - "nei, ikke borti strikken til mamma!!" Har gått rimelig greit hos meg :) Lykke til :)
Klæm
Heheheh ja hva med å lage deg et bord under taket, men mulig ikke så praktisk???
Haha, ja armene blir bare lengre og lengre..
Her i heimen er det pynten i vinduskarmene som står på risiko ;)
Klatrende unger er jaggu moro.. Her prøver man å stable det meste i høyden, men minsten når stadig nye høyder..
Legg inn en kommentar