Lys i sikte

Jeg lever fortsatt, sånn halvveis i hvert fall. Etter å ha vært rimelig gåen i en og en halv uke, har legen funnet ut at "jo, du skulle hatt penicillin, du". Jeg synes vel egentlig at enkelte leger kunne vært litt mer spandabel i bruken av stetoskop. Når de har fått en sånn fin og blank sak rundt halsen, så må det vel være stas å få bruke den også!? Og sånne prøver de tar, de kan vel lese resultatene av dem også?
Men etter maaange dager i feberørska og lungene nesten hostet ut av kroppen, så ser jeg et lys ytterst i tunnellen. Litt medisiner, drugs, så blir det vel årnings snart!

Men fy så kjedelig det er å campere på sofa - både dag og natt! Har ikke orka å strikke engang. Hadde jo vært greit om det hadde kommet noe produktivt ut av denne sofaslitinga. Men nå som jeg aner lyset, så har jeg en plan om å starte opp på mitt store strikke-til-meg-selv-prosjekt.

Jeg kom over en strikket jakke for et par år siden, som jeg angrer stort på at jeg ikke kjøpte. Jeg har tenkt på den og vært på utkikk etter den, sånn i tillfelle det skulle ha dukket en opp på et eller annet lager. Men nei. Fryktelig dumt! Lærdom; kjøp med en gang! Ikke utsett, bare kjøp! (1.betjenten vil nok legge inn protest her).

Nå er jo strikkaklær helt på topp i motebildet i høst, og jeg har sett etter en jakke i riktig fasong som jeg kan stæsje som jeg vil, men ikke engang det finner jeg.
Så da er det bare å ta strikkepinnene fatt. Jeg har dog ikke funnet en oppskrift jeg liker heller, så her blir det prøve-og-feile-metoden for fullt. Kanskje er den ferdig engang i desember - i 2013...