Spennende dager, eller...?

Nå har det lenge vært stille fra Puslespillfamilien. Man kunne jo tenkes å tro at vi har hatt en veldig spennende tid - for eksempel et par uker på en fantastisk solfylt øy uten nettilgang. Eller en energisk tur høyt oppe i Alpene. Og jeg kan jo late som det for å gi inntrykk om innholdsrike dager. Men når alt kommer til alt, så har denne tiden vært særdeles lite spennende. Tiden har bestått av den helt ordinære hverdagen, preget av mye sykdom. Syke små krever sitt.

Aldri før har vi vært i den situasjonen at vi har måttet telle antall dager vi har holdt oss hjemme fra jobb med syke unger. Det har aldri vært nødvendig å holde oversikt over det. En dag i ny og ne blir liksom ikke allverdens i løpet av året. Men minste frøken snupp et av et annet kaliber enn sine storesøsken.

Jeg skjønner jo nå at vi har vært særdeles dårlige på planleggingen av ungene. To barn = 10 sykebarndager, 3 unger = 15 sykebarndager. Men så er det jo slik at når ungen har passert 12 år, så er han/hun som voksen å regne når det kommer til sykdom. Selvstendig, med andre ord, og dermed bortfall av 5 dager. Greit nok det, men det er jo ikke ved alle sykdomstilfeller man vil la en 12-åring være hjemme alene uten noe hjelp og tilsyn. Så da er vi slik stilt at vi har en 1-åring med sitt første år i barnehagen med dertil hyppige sykdomsperioder, en 12-åring som skal klare seg selv, men som vi ikke alltid kan forlate, og 7-åringen... Hun får jaggu holde seg frisk! For 10 dager x 2 foreldre går jammen fort. Tør jeg tenke på at vi bare er kommet til mai...? Og vi har enda lenge igjen til alle høstforkjølelsene slår inn... i tre runder... For Gud forby, de kan jo ikke gå hen å bli syk samtidig, disse ungene. Det blir litt for enkelt...