Velkommen til vårt lille puslespill! I en hektisk hverdag er det mange brikker som skal på plass så ukeplanen går opp - og forbausende nok gjør den ofte det!

mandag 2. mai 2011

Vemodig blikk på voksende baby

Store lillejenta mi vokser som bare det! Hun lærer seg stadig nye ting. Selvfølgelig liker mor det, men samtidig er det litt vemodig. Lillebabyen min har bare få måneder igjen på å være baby. Og for en babyentusiast, er det litt trist. Det er selvfølgelig morsomt med en 1-åring også, herlige er de i den alderen, men baby er baby!



Lillesnupp har tatt ibruk sportsvogna. Mamma vil fortsatt legge henne i bagvogna, men vesla vil opp og se verden.




Snuppa har passet fint nedi babykurven på mamma og pappas soverom, men nå har hun flyttet inn på sitt eget rom - i stor sprinkelseng. Bittelitt deilig, må mor innrømme, men sukk, så vemodig. Snuppa selv koooser seg med stor deilig dyne og er strålende fornøyd.

Og for de som er spesielt interesserte, så kan jeg informere om at frøkena kan vise hvor stor hun er (men bare mens hun spiser), og hun kan vinke (også bare når hun spiser, og med begge hender samtidig).
Hun tester ut stemmen sin for fullt, og det er ingen tvil; den virker!
Tann nr 3 har nettopp tittet frem, og smil og latter sitter løst :o)
Gode lille skatten!

5 kommentarer:

Kort og Søm sa...

Ja, de vokser veldig fort...min eldset begynner på ungdomskolen nå til høsten.
Ikke såå lenge siden hun var en liten baby...*smiler*..
Ha en fin dag,
klem :O)

Liv-Inger sa...

Snodig dilemma det der. Er jo så fantastisk herlig med babyer! Men samtidig veldig deilig at de blir eldre og mer selvstendig Vi har en halvannet år gammel jente i hus. Magisk alder! De lærer seg jo så mye nytt hele tida!

Kos deg med snuppa!

Elisabeth, innerst i veien sa...

Hm, synes ikke det er så lenge siden vår sjuåringen satt sånn i vogna....vips så er hun ute og sykler på egenhånd.

Anonym sa...

"Babyentusiast", den likte jeg.

Når de nydelige plaggene er for små og ingen står på arvelisten, får nostalgien påfyll. Du som er så flink til å sy, sparer sikkert på alt. Plaggene er personlige, uten tvil.

Hilde sa...

Jeg er sånn som legger mye minner til ting, bl.a. klær. Så da blir det fryktelig vanskelig å kaste, i hvert fall yndlingsplaggene. De er så søte og små. Noe kan kastes eller gis bort, men en god del babyplagg og andre "suvernirer" får bli på loftet :o) Jeg liker sånne minnekasser :o)