Jeg kan liksom skryte av at jeg har sydd ballkjole. Jeg trenger jo ikke si noe om at jeg bare skulle legge den opp. Det trenger ingen vite, ikke sant? Så kan jeg sole meg i glansen av uhemmet skryt om hvor fantastisk flink jeg er med symaskinen. Om hvor utrolig tålmodig jeg må være som har sydd på paljetter og perler i tusentall. Så dere kan lure på om jeg begynte i april i fjor for at jeg skulle rekke å bli ferdig. Det kan jeg.
Med stødig hånd og et kraftig fingerbøl kunne jeg ha brukt hver en ledige stund til å sy på perlene sirlig i mønster - med vinkellinjalen for hånden, for å sikre riktig plassering.
Og dekket hele kjoleoverdelen.
Og ja, jeg har brukt mange timer. Men når alt kommer til alt, er det bare den helt nederste delen jeg kan ta æren for. I dyp redsel for feilklipping. Opplegg for hånd meter på meter.
Og den fine rullesømmen med den nye overlockmaskinen fungerte :o)
Ja, jeg soler meg i glansen likevel, jeg - godt fornøyd med meg selv!
Det er visst bare ungdommer som får gå på ball. Denne fruen må sitte hjemme og sture. Kanskje hun finner frem diademet sitt og later som, lettere henslengt i sofaen...
Ha ei flott helg!
4 kommentarer:
Hallo, den som sitter og syr på sånn pynt er jo ikke vel bevart. :-)
Flink uansett! :)
gooooo helg, med eller uten ballkjole.
klem:)
Bare sol deg i diademet ditt du!
Godt jobba!
:)
(Sånt perleputleri får de fattige barna i Brasil ta seg av..)
Bra jobba!!! Og diadem til hverdags er sterkt undervurdert ;)
Ha en fin fredagskveld :)
Klæm
Legg inn en kommentar