Da treneren på gymsalturningen hun gikk på sist vår, gjerne ville hun skulle begynne med Rytmisk Gymnastikk, for hun hadde gode annlegg, ble jo selvfølgelig foreldrene stolte over den flinke frøkena. Og de gikk rett på. Og særlig når foreningen begynte å sende mailer med informasjon og oppfordring om å komme på prøvetime. Oi, hun har gjort seg bemerket, tenkte vi. Så da ble det prøvetime på RG. Men også på apparatturn. Da Prinsessa så de store jentene som slo hjul på bommen, var valget tatt. Hun ville begynne med apparater!
To ganger i uka i høst har Prinsessa turnet sine timer. Og da vi begynte å snakke om å øke til en dag til, steilet mor. Nei, nei! Så nevner en trener at de gjerne vil ha den håpefulle enda litt mer på trening, og etter at tanken har ligget og godgjort seg litt, er vi positive til det. Hun er jo så flink, og vi skjønner at trenerne ser hun har godt potensiale. Jada, skryt funker!
Så vil hovedtreneren snakke med meg. Hun legger frem at hun vil ha jenta vår med i ei ny gruppe som skal trenes enda hardere. 4 ganger i uka, 4 lange treninger! Gulp! tenker mor.
 |
| Vi er foreløpig på ballansering på tærne på bommen, men drømmen til madammen er å kunne slå hjul på bommen. Tenk da! Ho-ho, det er noe å kunne! |
Mor tar til seg all skryten på vegne av sin datter (hun må jo tross alt ha ferdighetene etter sin mor, for de kommer i hvert fall ikke fra far! Lite smidighet der å oppspore.) Mor er likevel litt skeptisk, både til treningsmengden for datterens egen skyld, og for puslespillet i familiens hverdag. Men far har tent på tanken, og er svært så fleksibel for at brikkene skal falle på plass. Og med litt ekstra pushing fra turnforeningen, så er vi på kjøret. Frøkena selv er svært fornøyd. Og mor tenker enkelt og greit, at blir det for mye, kan vi jo bare hoppe over på det ordinære partiet igjen.
 |
| Vi er på kjøret med turndrakter, og på evig jakt etter glitterhårspray... Og på medalje- og pokalsanking - tenk å få like mange som storebror! |
Ettåringen stakkars, får fortsette sin oppvekst i ulike idrettshaller, men får nok ikke begynne på noe selv før storebror har tatt lappen og kan stille som taxisjåfør for sine småsøstre.
Faller dine brikker lett på plass?
7 kommentarer:
Mine unger er nok mere av den passive sorten, så her faller brikkene litt lettere på plass enn hos deg ;) Men for all del - fysisk fostring er positivt :)
Klæm
Storesøster her i huset trener friidrett, to ganger i uken. Hun gjør det fordi hun syns det er morro, men treneren ønsker seg at de skal trene flere ganger i uken, 3-4 ganger.
Og der kræsjer det litt der trener vil ha profesjonelle utøvere, og storesøster gjør det pga at det er gøy! Hm...ikke så greit..
God søndag :O)
oj! og wow.
Dette hadde ikke vi fått til med det leksekjøret minstemann her har allerede som 1.klassing!
Selv er jeg skeptisk til for mye konkurransepreget idrett i ung alder.Fokuset blir lett noe annet enn at det skal være givende og gøy.Men klart at noe bevegelse er bra!
Jenta mi spilte fotball i flere år, men måtte gi seg pga kneskade som skjedde under hard takling på banen. Det kneet sliter hun veldig med ennå, mange år etter -og hun må kanskje opereres.
Ikke meningen å skremme
Men vær litt obs på at det kan lett ta over alt.. Det er viktig å ha tid til sosiale aktiviteter også.
Lykke til med puslespillbitene:)
Og ha en fin 4.søndag i advent!
klem!
Jeg syntes en aktivitet en dag i uken var mer enn nok å få til, i tillegg til leksene. Kan ikke fatte hvordan familier med flere unger som går på flere aktiviteter får tid til leksene.
Men det ser ut til at din frøken koser seg med turn, og kan man alliere seg med andre foreldre når det gjelder kjøring, så blir det kanskje ikke så mye stress?
Det viktigste er absolutt at ungene skal ha det gøy. De skal trives med det de gjør, og det skal være sosialt. Når de trener mye sammen, blir de jo godt kjent og har det hyggelig sammen. Storebror treffer jo gode kamerater på trening etter å ha spilt ishockey sammen i 6-7 år nå. Det sosiale garderobelivet er en sentral del av idretten :)
Og skolen kommer lenger opp på lista enn idretten. Aktivitetene må ikke gå ut over skolearbeidet. Får man tidlig inn gode leksevaner, blir ting litt enklere, har vi erfart.
Turntreningene er tidlig på hverdagene, så det blir litt tid til overs etterpå - til lekser og lek. Utfordringen for oss er heller å klare å få levert så tidlig. Men med ei kjøreordning med andre foreldre, får vi det til. Og så er det ei helgetrening, og den er det minste problemet. Vi er gjerne i farten da uansett pga ishockyen ;)
I perioder kan det føles mye, men alt i alt føler vi at så lenge ungene har det gøy og liker dagen sin, så får vi heller stille som taxi-sjåfører og drive dugnadsarbeid. Vi prioriterer bort endel andre ting, som vi rett og slett ikke rekker. Litt støv her og der og ei frossenpizza til middag en gang iblant får duge. Kveldsturer på byen for oss foreldre blir det lite av, og de weekendturene som tas på vinterstid, er gjerne pga idretten, og ikke av reint private grunner.
Det viktigste er at den talentfulle frøkna trives. Men jeg synes trening fire ganger i uka høres mye ut for en på hennes alder. :-)
Merker litt av det samme her.Jeg har sagt at de som vil gå på noe, får ha maks 2 ting å gå på hver.her er det foreløpig den aktive 6åringen som er engasjert og går på speedway og fotball.
Men plutselig økte speedwayen fra 1 trening i uka, pluss litt ekstra på søndagen, til 3 treningsdager på 3 timer hver iløpet av uka.
Det er denne mora skeptisk til.men de har heldigvis lang vinterferie..
Lykke til videre.
Legg inn en kommentar