Velkommen til vårt lille puslespill! I en hektisk hverdag er det mange brikker som skal på plass så ukeplanen går opp - og forbausende nok gjør den ofte det!

tirsdag 26. juli 2011

Når går verden videre?

Hverdagen i heimen går jo sin vante gang. Vi rydder og vasker. Vi lager mat, og vi leker og koser oss sammen. Vi kjenner ingen av de som har opplevd tragedien på nært hold. Men vi sørger med Norge.
Klart dette vil prege oss og landet vårt i lang tid, for all tid. Men når går verden videre?


Jeg hadde planlagt å ta jentene med på shoppingrunde og kafèbesøk sist lørdag. Det ble uaktuelt da dagen kom. Da satt jeg fortsatt lamslått hjemme og fulgte med på alt som kom av nyheter. Å traske rundt i butikker og kose seg på kafè, sånn helt offentlig, ble for merkelig denne dagen. Var det egentlig så viktig å finne den perfekte bordlampa? Hastet det å finne det lilla skjerfet jeg var på leting etter? Hodet var fyllt av langt mer alvorlige og viktige ting. Vi holdt oss hjemme hele helgen.

I går følte jeg for å komme meg ut og rett og slett IKKE følge med på nyheter noen timer. Etter å ha fulgt dem så mye, begynte det faktisk å føles mer uvirkelig. Som om det plutselig bare var en drøm. Det hadde jo vært ønskelig, men så vet vi jo sannheten...

Så det ble en handlerunde på oss. Jeg fryktet det kom til å være bare oss som befant oss i butikker. Tenk om alle andre driver med noe mer viktig og nyttig, og bare vi som ser så likegyldige ut at vi shopper perler og lekekasser i en sådan stund! Den dårlige samvittigheten satt dypt. Men vi var såvisst ikke alene! Det var overfylt av folk, jo. Mulig det var mange som følte for å gjøre noe som krevde lite tankevirksomhet...

Og da kvelden kom, og tv-kanalene viste andre program enn bare nyhetssendinger, kjente jeg det var godt å koble ut hodet en stund. Vi glemmer ikke det som har skjedd, men samfunnet må gå videre. Vi trenger andre input, ellers kveles vi og blir sittende fast. Redselen for at noe skal skje ungene, blir større etter en slik tragedie, men ungene er også en stor årsak til at familien fortsetter sitt ordinære liv.



Hvilke tanker gjør du deg?

5 kommentarer:

Whitebite sa...

Er enig i det du skriver.
Livet går videre, og det betyr ikke at det tragiske er glemt.
Ikke minst for barna, som stråler av sommerferielykke må vi ta vare på.
Ha en fin ferie videre!

klem!

ZikkZakk Design by Vibeke Jenssen sa...

Et flott innlegg du har skrevet, og jeg er helt enig med deg. Selv har jeg vært på telttur igår til i dag, og det var godt å få en liten pause fra tv-skjermen og nettavisene som man har vært helt oppslukt av siden fredag ettermiddag.

Kort og Søm sa...

Fint innlegg du har skrevet,
hverdagen innhenter oss...men sorgen er der.
Klem

Elisabeth, innerst i veien sa...

Enig med deg. Nå orker jeg ikke flere nyhetssendinger med stadig nye skrekkelige beretninger. I går tok jeg en jobbedag på kontoret og i dag har jeg bla. luka i bedene og rensa stekeovnen for å få tankene på noe annet. Forferdelige kjedelige oppgaver føles herlig å konsentrere seg om.

lammelaartanker sa...

Jeg kjenner at barna er med på å dra meg bort fra skjermen (jeg leser nyheter på nett) og over i det gode, hverdagslige. Vi har heller ingen kjente eller nesten-kjente som er direkte berørt. For oss som er i en slik situasjon, er det viktig å komme tilbake til den vanlige hverdagen, det virker dessuten stabiliserende og trygt for oss.

Det er godt å gjøre normale ting igjen og fylle hodet med hverdagslivet.

Vi skal likevel trå varsomt i respekt for dem som føler stor sorg, uansett om de er direkte berørt eller ikke.

Jeg synes det er godt å se at bloggeland fylles med flere og flere "vanlige" innlegg nå.