Velkommen til vårt lille puslespill! I en hektisk hverdag er det mange brikker som skal på plass så ukeplanen går opp - og forbausende nok gjør den ofte det!

onsdag 2. november 2011

Et elskelig krapyl

Minstemor er et herlig vesen. Med sitt strålende smil og sosiale personlighet har hun lett for å få oppmerksomhet, også fra totalt ukjente. Hun hilser på hvem som helst som går forbi. Selv den småsure fremmede som vi passerer på butikken finner frem smilet over et ett-års-hei med påfølgende glis :)
Og den ene etter den andre undrer seg over om hun alltid er så blid, hvorpå mor kan svare at ja, hun er stort sett det. Den stolte mora synes jo hun er den blideste, sjønneste og mest fantastiske ettåringen i verden!


Men så oppstår det iblant sånne hendelser som er ganske ukjente for mor og som drar henne litt ned fra selvdigging-på-vegne-av-sitt-eget-barn-skyen... Som da vi var innom Nøstebarn-butikken for å handle oppskrift og garn. Og solstrålen var byttet ut med et høylydt krapyl. Det skjer nemlig ei slik forbytning iblant. Når frøkena er plassert i ei vogn i sakte fart, eller enda værre - helt stillestående.

Frøkena begynte å klatre i vognen (siden mor ikke hadde festet henne i selene) og av erfaring vet mor at dersom vi da begynner med seler blir det bråk. Men det lå noen leker på gulvet, så mor tenkte den lille kunne få sitte og leke litt der. 6-årsprinsessa skulle passe på lillesøstera mens mora fant frem det hun skulle ha.
Så observerer mor sin yngste sittende å dra ned en haug av luer på gulvet, og hva gjør "barnepasseren"? Jo hun sitter og fingerhekler helt for seg selv. Takk for hjelpen liksom...
Mor forter seg å rydde opp etter minstepøbelen og tenker den lille kan sitte på armen under resten av butikkbesøket. Men der protesterer vesla vilt. Hun vil absolutt ikke bli bært! Alldeles ikke! Og denne frøkena har lungekapasitet så det holder.

Det sprellende, hylende krapylet er ikke lenger opptatt av smil fra fremmede. Hun driter rett og slett i de andre. En litt brydd mor tenker at dette gidder jeg ikke. Jeg vil ut! Og legger alle varer kjapt på plass og haster ut med vogna, med en vrælende unge på armen og en fingerheklende unge etter. Og de fremmede smilene er byttet ut med fremmede som velvillig holder døren åpen så vi kommer oss ut. Jeg mistenker at det ikke var for å hjelpe meg, men heller for å få oss fortest mulig ut.

Jaggu godt mor skal begynne med fri fra jobb hver torsdag, slik at hun kan få gjort unna ærender ene og alene! Eneste problemet er at mor gjerne vil ha krapylet hjemme sammen med seg for å få masse ett-års-kos...

Ha en fin kveld, enten den er fylt med smil eller hyl ;o)

7 kommentarer:

Pia sa...

Å få gjort noen ærend i ro og fred er ikke så lett, nei... Deilig med en fridag i uka - jeg har vesla hjemme den dagen jeg har fri, men sannelig klarer vi noen ærender. Veldig kjapt...

Elisabeth, innerst i veien sa...

Huff, ja sånt blir man svett av. Men det oppleves som regel ikke så plagsomt ille for oss tilskuere, de fleste av oss har jo forståelse for at blide unger plutselig blir forbyttet. Og mange av oss har like opplevelser friskt i minne. :-)

Bondekona sa...

Blir varm bare av å lese..
:)
Ingen av mine har vært særlig medgjørlige å ha med på ærender..
(hurra for nettbutikker!)

Men innimellom må man, om ikke annet enn for at de skal jo klare å være med?!?

De er absolutt mest diggbare når de er blide og gode, disse små.
:)

Silje sa...

Ser det hele for meg :) Da er det aller best å kose seg med innkjøp uten småtroll, men ikke alltid like enkelt det heller. Lille søte prinsessa di med mye kraft i lungene, blir sikkert noe stort når hun blir voksen ;)

Guri sa...

Nikker gjenkjennende her jeg sitter ;)
Synes det er deilig med alenetid når det er ærender som skal utføres. Ser helst at jeg får gjort det meste av handel og vandel alene ;) Egoistisk?? Det får så være......
Ha en fin torsdag :)
Klæm

Frihet sa...

Heheheheh, ja slik kan det være noen ganger..... å få hjelp fra det eldre her har jeg bare gitt opp, håpløst :0
Men jeg ser dere for meg, hastende ut av butikken, hahahaha.

Godt du fikk handlet det du skulle!!

klemmer til deg!!

Bente sa...

ååå kjenner meg sååå igjen!
hjemmekos og ærendkos annenhver torsdag? eller veldig korte dager:o)