Veskepasseren

Så er det klart, en gang for alle; jeg er en dårlig veskepasser! Ikke det at jeg mister veskene, men min ellers så gode tålmodighet funker ikke i sånne veskepassersituasjoner... Da kribler det i hele kroppen!

Vi er på familiebesøk i Barteland, og dro med oss litt flere familiemedlemmer til badeland. Selv skulle jeg bare beskue de badende og ta meg av babybrikken etter de få minuttene hun holder ut i bassenget. Så der sto jeg på bassengkanten, litt mer bekledd enn resten (og derfor "litt" varmere), og passet vesker med et utall av remedier vi selvfølgelig skulle ha med oss inn.

Denne gangen hadde imidlertid minstemadammen store badeplaner. Jeg ventet og ventet og.........ventet. Hun koste seg stort, de andre også, og jeg kjedet meg. Som jeg angra på at jeg ikke tok med meg badetøy! Jeg hadde jo kunnet hoppe ut i tights og topp, men det er jo litt kjipt å dra derfra klissvåt midt på vinteren, så den tanken utgikk relativt raskt.

Jeg fikk litt flashbacks fra min veskepasserperiode sist sommer, da jeg høygravid fikk æren av å passe vesker og vogner en hel dag på Liseberg i Gøteborg. Tenk så døllt da! Og så jeg som elsker karuseller!
Nei du, kan jeg ta meg en runde i butikker mens jeg venter, så stiller saken seg i et helt annet lys (noe 1.betjenten slettes ikke kan forstå). Men å bare stå - alternativt sitte - der, og kun ha funksjon som veskepasser er jo utrolig kjedelig! En situasjon som passer meg særdeles dårlig... (Kanskje jeg egentlig er litt for egoistisk for sånne oppgaver?)

Nå skal det sies at det var litt deilig da resten av gjengen skulle i dusjen, og jeg var ferdig etter to minutter. Det har vel aldri før skjedd at jeg har kommet først ut av garderoben...