Når man har kjørt 40 mil og tar fatt på de siste 10, som etter planen og tidligere erfaringer skal være plankekjøring i kjapt tempo, så er man ikke mottakelig for endringer i planene. Og hva var det som skjedde? Kø så langt et røntgenøye kan se! Våre ellers så biltålmodige unger begynte å bli temmelig lei, og minstefrøkena især. Og en lei baby er både høylydt og stresskapende.
Etter en times saktegående kø, kunngjorde Junior; "Dette kan det bli bråk av!" Da visste vi hvordan ståa var hos han i hvert fall. Godt han har selvinnsikt...
Selv har jeg sittet å tenkt hva jeg kunne blogge om fra køkjøringa, for liksom å få NOE positivt ut av det, men jeg fant absolutt ingenting morsomt med nevnte situasjon.
1.betjenten mente han aldri hadde vært i en så ille kø, og at dette var nytt. Hvis vi lærer noe nytt hver dag, så er jo det en bra ting, uttalte han. Enig i det, men HVA vi har lært i dag, fikk jeg egentlig ikke noe svar på...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar