Idrettsfølge

Neste romjul/nyttår reiser gutta på ishockeytur til det store utland. Og da snakker vi ikke Sverige lenger altså. Denne gangen tas det i så det holder, og turen går til et annet kontinent. Gutta skal erobre Canada!
Vi har fått daglige oppdateringer fra over there fra laget som nettopp har vært der. Og mora kjenner reisefeberen stige. Eneste minuset er at hun ikke skal være med...
Siden det er 1.betjenten som har vært den største taxisjåføren til Juniors treninger og kamper, samt bidratt i trenerteamet, samt sitter i klubbstyret, er det liksom opplest og vedtatt at det er han som er den utvalgte av oss to til å følge sønnen til den o'store hockeynasjonen, med alle de spennende aktivitetene som skal foregå der.
Men nå begynner mora å lure på om det faktisk ikke er bedre at det er hun som reiser sammen med sønnen. Bør han ikke ha mamma med seg? Tenk om buksa revner, eller han får hull i strømpene? Hvem skal fikse det? Mora er tross alt den mest kompetente med nål og tråd. Hun kan sågar strikke nye strømper til han om behovet skulle bli så stort!

Men hun kommer ingen vei med 1.betjenten. Det hjelper heller ikke på at det er han som har påtatt seg størsteparten av dugnadsinnsatsen for å få inn nok penger til turen. Det holder visst ikke at mora stiller med bakverk til to kakelotterier i året, når 1.betjenten avspaserer fra jobb flere dager rett før jul for å stille som dugnadsparkeringsvakt på kjøpesenter 7 timer i strekk - i flere dager. Kan du skjønne det?! Og det talte visst heller ikke til moras fordel at da faren prøvde seg på at hun kunne gå rundt i butikkene som (dugnads)nisse siste helga før jul, så avstod hun blankt med "Det er DU som skal til Canada!"
Men hvis man angrer seg, bør ikke all fortid bli tilgitt og glemt? Og så starter vi på ny frisk? Så da har jeg en sjans på tur?

Eventuelt kan jeg stille meg til disposisjon som reisende blogger. Kunne det være aktuelt for klubben å sponse en stykk hockeymamma/strømpestrikker/hverdagsblogger mot gjevnlige oppdateringer i bloggverden? Hm?