1 år

Min lille skatt er ikke baby lenger. Hun er stor jente på 1 år! Men hun kommer nok til å være mammas lille baby enda i mange år - trolig mot sin vilje...

For ett år siden ble jeg trebarnsmamma. Vi ventet og ventet og ventet på at frøkena skulle komme, men som sin storsøster var hun særdeles treig. Litt kluss med terminer, og sta som jeg var, holdt jeg fast på "min" dato. Men det gjorde ikke vesla. Hun lot vente på seg. Helt til mamma'n sa at nok var nok, og fikk legen til å sette igang det hele. Noen timer etter mors tale til (den svært strenge unge kvinnelige gravide) legen, fikk vi møte vårt lille rusk. Og mor var bestemt på at det blir ingen flere fødsler i Puslespillfamilien, for en fødsel som kommer inn i kategorien styrtfødsel, er overhodet ikke behagelig! Men rusket var flott, og det vonde var ikke nesten glemt.

De tre første månedene var hun som et forskremt lite frø, skvatt av det minste nys. Mun hun har kompansert for denne første tiden. Hun er alldeles ikke noe forskremt frø! Hun gjør alle rundt seg til forskremte frø... Hun har et stemmevolum som mangler kontrollknapp, og hun vet å bruke det.

Men ellers er hun overstadig blid! "Hei!" er svært ofte hørt fra henne, og hun reiser seg opp ved bord og alt annet i passe høyde, hvor hun sniker ei lita hånd for å røre alt som ikke røres skal. Det er imidlertid litt vanskelig å vite hvordan beina skal benyttes best mulig i stående posisjon. Så gåing venter vi litt med.

Så kommer et bilderas fra veslas første år, for de som ønsker  å se.

Helt fersk og i selskap med et koppel av bamser, forært av storbror og storesøster.

Alltid blid og glad.

Emma i fine dåpsantrekket etter storesøster. Designet og sydd av bestemor.

En glad nisse.

Tannpussen går lett som en plett.

Fortsatt like blid.

Is er fantastisk!!!

Fineste snuppa :o)

Gratulerer med dagen, lille venn!