Minstemor er et
herlig vesen. Med sitt strålende smil og sosiale personlighet har hun lett for å få oppmerksomhet, også fra totalt ukjente. Hun hilser på hvem som helst som går forbi. Selv den småsure fremmede som vi passerer på butikken finner frem smilet over et ett-års-hei med påfølgende glis :)
Og den ene etter den andre undrer seg over om hun alltid er så blid, hvorpå mor kan svare at ja, hun er stort sett det. Den stolte mora synes jo hun er den blideste, sjønneste og mest fantastiske ettåringen i verden!
Men så oppstår det iblant sånne hendelser som er ganske ukjente for mor og som drar henne litt ned fra selvdigging-på-vegne-av-sitt-eget-barn-skyen... Som da vi var innom Nøstebarn-butikken for å handle oppskrift og garn. Og solstrålen var byttet ut med et
høylydt krapyl. Det skjer nemlig ei slik forbytning iblant. Når frøkena er plassert i ei vogn i sakte fart, eller enda værre - helt stillestående.
Frøkena begynte å klatre i vognen (siden mor ikke hadde festet henne i selene) og av erfaring vet mor at dersom vi da begynner med seler blir det bråk. Men det lå noen leker på gulvet, så mor tenkte den lille kunne få sitte og leke litt der. 6-årsprinsessa skulle passe på lillesøstera mens mora fant frem det hun skulle ha.
Så observerer mor sin yngste sittende å dra ned en haug av luer på gulvet, og hva gjør "barnepasseren"? Jo hun sitter og fingerhekler helt for seg selv. Takk for hjelpen liksom...
Mor forter seg å rydde opp etter minstepøbelen og tenker den lille kan sitte på armen under resten av butikkbesøket. Men der protesterer vesla vilt. Hun vil absolutt ikke bli bært! Alldeles ikke! Og denne frøkena har lungekapasitet så det holder.
Det sprellende, hylende krapylet er ikke lenger opptatt av smil fra fremmede. Hun driter rett og slett i de andre. En litt brydd mor tenker at dette gidder jeg ikke. Jeg vil ut! Og legger alle varer kjapt på plass og haster ut med vogna, med en vrælende unge på armen og en fingerheklende unge etter. Og de fremmede smilene er byttet ut med fremmede som velvillig holder døren åpen så vi kommer oss ut. Jeg mistenker at det ikke var for å hjelpe meg, men heller for å få oss fortest mulig ut.
Jaggu godt mor skal begynne med fri fra jobb hver torsdag, slik at hun kan få gjort unna ærender ene og alene! Eneste problemet er at mor gjerne vil ha krapylet hjemme sammen med seg for å få masse ett-års-kos...
Ha en fin kveld, enten den er fylt med smil eller hyl ;o)