Sommeren er over - uten at den egentlig har vært tilstede. Jeg fikk i hvert fall ikke med meg at den var her.
I forige uke så jeg faktisk en fugleflokk som fløy sørover i v-formasjon.
Det er like greit å fortsette på ullstrikkingen og vente på sommeren - til neste år...
tirsdag 24. juli 2012
mandag 23. juli 2012
Nye lyslykter
På mørke kvelder ute på terrassen må det koselig lys til. Nå har jo denne fruen også fått litt dilla på Norges-glass og stæsjing av dem. Så da kommer det stadig nye glass til ;o)
Et glass har fått seg heklet drakt. Pyntet med bånd og diamantkrone (ekte diamanter? Ja, klart!), faktisk kjøpt i Danmark til Prinsessens dåp for hele 7 år siden. Godt man finner på å bruke noe igjen :o)
Et annet glass har fått en lyslenke trykket oppi seg. Funker godt det også :o) Claes Ohlson har flere typer lyslenker som går på batteri, noe som gjør det så mye enklere å bruke i interiøret.
Et glass har fått seg heklet drakt. Pyntet med bånd og diamantkrone (ekte diamanter? Ja, klart!), faktisk kjøpt i Danmark til Prinsessens dåp for hele 7 år siden. Godt man finner på å bruke noe igjen :o)
Et annet glass har fått en lyslenke trykket oppi seg. Funker godt det også :o) Claes Ohlson har flere typer lyslenker som går på batteri, noe som gjør det så mye enklere å bruke i interiøret.
By night:
Ha en lysende sommerkveld!
lørdag 21. juli 2012
Spray - både her og der
Sprayosen står rundt hus nr 107. Når fruen har fått øynene opp for noe, gir hun seg ikke så fort. Nå er det spraylakk som gjelder!
Det startet med en lyslykt jeg har pleid å ha ute på terrassen. Den hadde fått så mange stygge flekker på at jeg ville ikke sette den frem mer. Men så slo det meg at jeg kunne prøve å spraye den. Ut med glassene og frem med sprayen! Svisj, så var det gjort! Et strøk til og glassene kunne settes på plass igjen, og lykten er så god som ny. Sånt kan man like :o)
Hva mer kan vi spraye? Jo, den stygge kurven som står på loftet. Litt sray her og litt spray der, og så var den brukanes også. Kjekk å ha diverse dilldall i på terrassen.
Flere lykter har fått seg en runde med sprayflaska, og mer er i vente. Ei lekevogn fikk plutselig flekkfritt håndtak igjen, og en smijernsreol står for tur. Godt jeg kan stå ute med all denne sprayinga, ellers havner jeg nok i en ufrivillig rus...
Det startet med en lyslykt jeg har pleid å ha ute på terrassen. Den hadde fått så mange stygge flekker på at jeg ville ikke sette den frem mer. Men så slo det meg at jeg kunne prøve å spraye den. Ut med glassene og frem med sprayen! Svisj, så var det gjort! Et strøk til og glassene kunne settes på plass igjen, og lykten er så god som ny. Sånt kan man like :o)
Hva mer kan vi spraye? Jo, den stygge kurven som står på loftet. Litt sray her og litt spray der, og så var den brukanes også. Kjekk å ha diverse dilldall i på terrassen.
Flere lykter har fått seg en runde med sprayflaska, og mer er i vente. Ei lekevogn fikk plutselig flekkfritt håndtak igjen, og en smijernsreol står for tur. Godt jeg kan stå ute med all denne sprayinga, ellers havner jeg nok i en ufrivillig rus...
Svisj!
fredag 20. juli 2012
Idyll?
Det pågår en debatt i bloggverden om mammabloggernes tilsynelatende idylliske liv. Alle argumentene skal jeg ikke gå inn på nå, men du finner ei oppsummering hos Lammelårtanker.
I de fleste blogger, viser man noen utvalgte sider av livet, og alle lesere bør være klar over at det ikke er alt man ønsker å dele med hele omverdenen - av flere årsaker. Bloggeren velger ut små biter av sitt puslespill som vedkommende viser frem, resten av brikkene er forbeholdt privaten.
Leseren står jo også fritt til å lese akkurat hva man ønsker. Den ene dagen kan man drømme seg bort i idylliske innlegg med perfekt stylede hus, englebarn og fantastiske bakverk og kreasjoner. Det gir inspirasjon til eget liv og egne prosjekter. Den neste dagen står alt på huet hjemme, og man søker seg mot hverdagslige innlegg med lett gjenkjennbare realiteter rundt barn og hjem. Man kjenner på følelsen av at andre har det akkurat som en selv, eller man tenker lettet at "godt vi slipper det i hvert fall!"
Det var den seriøse biten fra denne fruen. Så den mer fjasete...
Det er såvisst ikke bare idyll i Puslespillfamilien. Nå har jeg aldri prøvd å fremstå som idyllisk, men her kommer et klageinnlegg, sånn for å illustrere det. Jeg har nemlig stooore ting å utsette på omgivelsene. Hør bare her:
1.betjenten klippet ikke plenen før han reiste på tur med Junior, så nå må fruen selv slite bak gressklipperen, med unger på slep i skjørtekanten. Lite idyllisk ektemann.
Sønnen valgte å reise på hockeyskole i Sverige fremfor å være hjemme og gjøre sine daglige plikter. Nå må mora selv gå med søpla, med unger på slep. Lite idyllisk sønn.
Prinsessa har mistet en tann, og det fører til hull i smilet hennes. Hun vil heller ikke frisere håret sitt slik mor vil. Lite idyllisk datter.
Minstemor har bestemt seg for å bli syk akkurat nå når vi har jentedager i huset. Dermed blir det lite søvn på mora og litt tynnslitte nerver og lite tålmodighet. Lite idyllisk minstedatter.
Bilen vår er ny og fin, men den har ingen selvpåfyllende dieselfunksjon, og mannen (som er husets bilansvarlige - og har dieselkortet) er som sagt ikke hjemme. Dermed må fruen selv fylle diesel så hun kommer seg til gutta i Sverige. Lite idyllisk bil.
Huset samler på hybelkaniner og skittentøy, mot fruens vilje. Så hun må jobbe, til tross for ferie. Lite idyllisk hus.
Ikke alle plantene er perfekte. Vi plages nemlig med brunsnegler i hagen, og fruen må daglig ut på sneglejakt for å buktes med problemet, noe hun overhodet ikke finner underholdende. Lite idyllisk hage.
Været er skiftende. Sola erter oss med å titte frem innimellom for å gi oss et hint av hva som kunne vært, for så å gjemme seg bak regnskyene som druktner hagen. Lite idyllisk vær.
Fruen selv er faktisk heller ikke helt perfekt (utrolig nok). Akkurat nå gidder hun ikke å gjøre noe annet enn å ligge på sofaen med ipaden, til tross for at hun kunne både ryddet, vasket, pakket, malt, sydd, lekt, lest eller gått med søpla. Makan!
Idyll? Næ, ganske langt ifra.
Men bortsett fra det, har vi det ganske alright :)
I de fleste blogger, viser man noen utvalgte sider av livet, og alle lesere bør være klar over at det ikke er alt man ønsker å dele med hele omverdenen - av flere årsaker. Bloggeren velger ut små biter av sitt puslespill som vedkommende viser frem, resten av brikkene er forbeholdt privaten.
Leseren står jo også fritt til å lese akkurat hva man ønsker. Den ene dagen kan man drømme seg bort i idylliske innlegg med perfekt stylede hus, englebarn og fantastiske bakverk og kreasjoner. Det gir inspirasjon til eget liv og egne prosjekter. Den neste dagen står alt på huet hjemme, og man søker seg mot hverdagslige innlegg med lett gjenkjennbare realiteter rundt barn og hjem. Man kjenner på følelsen av at andre har det akkurat som en selv, eller man tenker lettet at "godt vi slipper det i hvert fall!"
Det var den seriøse biten fra denne fruen. Så den mer fjasete...
Det er såvisst ikke bare idyll i Puslespillfamilien. Nå har jeg aldri prøvd å fremstå som idyllisk, men her kommer et klageinnlegg, sånn for å illustrere det. Jeg har nemlig stooore ting å utsette på omgivelsene. Hør bare her:
1.betjenten klippet ikke plenen før han reiste på tur med Junior, så nå må fruen selv slite bak gressklipperen, med unger på slep i skjørtekanten. Lite idyllisk ektemann.
Sønnen valgte å reise på hockeyskole i Sverige fremfor å være hjemme og gjøre sine daglige plikter. Nå må mora selv gå med søpla, med unger på slep. Lite idyllisk sønn.
Prinsessa har mistet en tann, og det fører til hull i smilet hennes. Hun vil heller ikke frisere håret sitt slik mor vil. Lite idyllisk datter.
Minstemor har bestemt seg for å bli syk akkurat nå når vi har jentedager i huset. Dermed blir det lite søvn på mora og litt tynnslitte nerver og lite tålmodighet. Lite idyllisk minstedatter.
Bilen vår er ny og fin, men den har ingen selvpåfyllende dieselfunksjon, og mannen (som er husets bilansvarlige - og har dieselkortet) er som sagt ikke hjemme. Dermed må fruen selv fylle diesel så hun kommer seg til gutta i Sverige. Lite idyllisk bil.
Huset samler på hybelkaniner og skittentøy, mot fruens vilje. Så hun må jobbe, til tross for ferie. Lite idyllisk hus.
Ikke alle plantene er perfekte. Vi plages nemlig med brunsnegler i hagen, og fruen må daglig ut på sneglejakt for å buktes med problemet, noe hun overhodet ikke finner underholdende. Lite idyllisk hage.
Været er skiftende. Sola erter oss med å titte frem innimellom for å gi oss et hint av hva som kunne vært, for så å gjemme seg bak regnskyene som druktner hagen. Lite idyllisk vær.
Fruen selv er faktisk heller ikke helt perfekt (utrolig nok). Akkurat nå gidder hun ikke å gjøre noe annet enn å ligge på sofaen med ipaden, til tross for at hun kunne både ryddet, vasket, pakket, malt, sydd, lekt, lest eller gått med søpla. Makan!
Idyll? Næ, ganske langt ifra.
Men bortsett fra det, har vi det ganske alright :)
Hva med deg?
onsdag 18. juli 2012
Blåbærmuffins
Prinsessa tuslet seg på en liten blåbærtur, og kom glad og fornøyd hjem med blåbær i koppen. Iveren etter å lage noe fantastisk av disse bærene var stor, og mora klødde seg litt i hodet og tenkte så det knaket på hva det skulle være. Siden familien nettopp hadde vært på ferie og kjøleskapet var rimelig rensket, fantes det ikke allverden av spennende ingredienser i huset.
Men Prinsessen og mammaen lagde seg sin egen oppskrift. Og siden det ble så bra, må oppskriften herved nedtegnes for senere gjenbruk.
Vi brukte ca (siden det egentlig ble tatt litt sånn på slump):
100 g smør
150 g sukker
egg (som denne gangen ble en blanding av ca 1/2 egg og 3 eggeplommer (rester etter dagen-før-baking)
1 ts vaniljeessens
1,5 dl blåbærbiola
1 ts bakepulver
150 g hvetemel
nyplukka blåbær
Pisk smør og sukker godt. Tilsett eggene og pisk videre. Tilsett så vaniljeessensen og biolaen. Og til slutt er det tid for mel og bakepulver å komme nedi røra. Pisk til du mener det er nok.
Stekes midt i ovnen ved 175 grader i ca 20 minutter.
Velbekomme!
tirsdag 17. juli 2012
Bæ, bæ, lille lam
Dyr er noen spennende saker. Og så sauen da - selveste hoved"personen" i Minstemors musikaloppføringer. Sauen er akkurat sånn passe stor. Stor nok til å vekke interesse, men liten nok til å tørre å gå helt bort til den.
Men når noen sauer er såpass tamme at de tillater små nyskjerrige føtter å tasse helt bort til dem, og andre sauer helst vil slippe unna små-føttene, da er det ganske dårlig gjort altså!
Det er jo ikke lett for en liten stakkar å vite hvorfor Bæ,bæ, lille lam flykter unna når man kommer og vil hilse på.
Heey, vent!
Kjipt! Da går jeg!
Men når noen sauer er såpass tamme at de tillater små nyskjerrige føtter å tasse helt bort til dem, og andre sauer helst vil slippe unna små-føttene, da er det ganske dårlig gjort altså!
Heey, vent!
Kjipt! Da går jeg!
...og jeg ser meg IKKE tilbake!
mandag 16. juli 2012
Ferie del 1
Del 1 av ferien er unnagjort.
Vi har kjørt mange mil, veldig mange mil. Fryktelig mange mil. Eller nei..., det bare føles sånn. Vi har mange flere mil igjen å kjøre i sommer. Det er fint og slitsomt på samme tid. Takk og pris for stor og god bil, og for dvd-spillere som holder ungene opptatt!
Nå har vi vært på familiebesøk i Trøndelag, hvor vi blant annet har:
og kjørt like mange mil hjem igjen
Vi har kjørt mange mil, veldig mange mil. Fryktelig mange mil. Eller nei..., det bare føles sånn. Vi har mange flere mil igjen å kjøre i sommer. Det er fint og slitsomt på samme tid. Takk og pris for stor og god bil, og for dvd-spillere som holder ungene opptatt!
Nå har vi vært på familiebesøk i Trøndelag, hvor vi blant annet har:
vært på hyttetur og spilt badminton
gått på tur i Trollskogen
hvor vi ikke kastet smokkene til Smokketrollet
men traff på mange interessante troll
... og sauer
gått tur i regnværet, bare fordi vi SKAL på tur
gått tur med vogna i noe bedre vær
hilst på hestene
gått barbeint i gresset
kost oss med å treffe familie og venner, og feiret bursdag - en trippel en sådann
pyntet oss
og kjørt like mange mil hjem igjen
Nå har gutta reist på hockeyskole i Sverige, og vi jentene skal kose oss hjemme, før vi etter hvert setter kursen mot ferie del 2.
* * *
Det er særs stille i bloggverden nå for tiden. Ferietiden setter sine spor (eller ikke noen spor er det vel heller...). Men ett og annet sted finne man livstegn. God sommer til alle sammen, enten du er aktiv eller ei!
Ps! Mange bloggere er for tiden mer aktiv på Instagram, noe denne fruen også har fått sansen for. Hvis du vil finne mine bilder der, heter jeg puslespillbrikker der også. Hva heter du?
Abonner på:
Innlegg (Atom)