Fiskekakematpakke

Ny uke er igang og vinterferien er over for Junior. Ikke det at han hadde så mye ferie forige uke, for tiden ble spist opp i ishallen med hockeyskole. Slik tilbringes i grunnen de fleste skoleferiene her. Men et godt avbrekk fra skolebenken har det jo likevel vært for han, og selv er han meget fornøyd med uken. Mor har imidlertid ikke hatt fri fra matpakkelaginga, siden den unge håpefulle måtte ha med seg mat på hockyen. Og nå fortsetter vi med litt "lurt i matpakka":

Både han og hans lillesøster har i dag med seg mat som er kjapt å lage til; kokt ris med grønnsaker og fiskekaker (stukket ut med pepperkakeformer, og tegnet på med "mattusj").

Ha en flotters dag!

Sjal til meg selv. Og innvilgelse av nyoppstartet prosjekt.

I høst begynte jeg å strikke et sjal til meg selv i mohair og silke. Ca halvveis begynte jeg å bli litt smålei av å gjenta det samme gang på gang på gang... Så sjalet havnet nederst under mange andre uferdige prosjekter. En gang iblant har det blitt tatt frem igjen, men i dag bestemte jeg meg for å sette inn støtet og gjøre det helt ferdig (ellers kunne det fint blitt liggende der i flere måneder/år). Jeg har savnet det noen ganger, så da var det litt lettere å komme seg igang med sluttspurten (og sluttspurten foregikk på omtrent samme tid som Northug sin sluttspurt, og pinnene gikk nesten like fort som skiene hans... Se der, der ble det jammen meg litt VM her også gitt!).

Jeg har nok av uferdige prosjekter som fortsatt ligger og venter, men det er bare kjedelige ting (tror jeg... Men det er jo mye jeg ikke husker, så for alt jeg vet er det noe kjempespennende som ligger gjemt bak et garnnøste eller fem...). Men siden jeg har vært så flink å gjøre ting ferdig i det siste, tror jeg jammen meg jeg skal innvilge meg  selv lov til å begynne på noe nytt.
Jeg skal reise bort til helgen og tilbringe mange timer på et hotellrom med to (forhåpentligvis) sovende småjenter (fordi det er kveld altså, ikke fordi jentene skal sove hele hotelltiden). Da trenger jeg noe å gjøre, og på slike tidspunkter er jeg temmelig effektiv, så da holder det ikke med småpusk (hvis ikke saiberspeis tar meg først...).

Så nå skal jeg sette meg ned og tenke gjennom hva jeg skal strikke. (Egentlig er det vel ingen av oss som strengt tatt trenger noe nå for tiden, men det gidder vi ikke ta hensyn til. Og nei, 1.betjent, millenniumgenseren din blir ikke ferdig på det hotellrommet.)

Matkonflikter

Jeg har tatt meg en seriøs prat med med babybrikken. Jeg følte at nå var det på tide med en alvorsprat. Og hun har kunngjort at hun skal ernære seg på pupp til hun blir tretten... minst! Det var ikke det jeg hadde tenkt, så her har vi en aldri så liten konflikt på gang. Å joda, amming skal vi kose oss med lenge enda, men det kommer en tid da det er greit å avslutte.
Og det er vel ikke det som er kjernen i problemet heller. Etter fylte 6 måneder, er det på tide å innta flere næringsmidler enn bare melk, og det er nettopp det vesla er sterkt uenig i. Flaske er blæ, grøt er æsj, fruktmos fører til brekninger. Det er noe dritt ikke godt, sier hun, og hun føler seg presset til å spise fast føde. Og med god grunn... 
Til å begynne med syntes hun det var morsomt å frøse når hun fikk grøt i munnen. Ikke morsomt, syntes mor. En kort stund klarte mor å lure inn noen skjeer med grøt, dersom hun samtidig forestilte et helt sirkus med både klovner, direktør og orkester. Men så fant rakkerungen ut at dersom hun kniper munnen sammen så snart hun ser en skje, så kommer det ikke noen ulumskheter inn i munnen heller. Dette må mor overprøve, for maten må jo inn. Barnemishandling, mener lilletrollet. Ansvarlig forelder, mener mor.

Strikkepinneetuier

Symaskinen står fremme, og da er det bare å sy i vei når jeg har muligheten. Før hadde vi et eget hobbyrom, men da minstesnuppa meldte sin ankomst, måtte hobbyrommet vike for soverom til henne (selv om hun ikke har begynt å bruke det selv enda). Det er litt tungvindt å rydde frem og tilbake, så da blir maskinen gjerne stående i stua noen dager... Og da er det bare å tråkke på gassen og kjøre i vei :o)

Jeg irriterer meg over maaange strikkepinner og ikke noe system på dem. Men så kom jeg over et lurt strikkepinneetui hos handmade Vibeke (denne madammen lager forresten mange flotte ting, så det er verdt å sjekke ut bloggen hennes). Nå fikk jeg litt mer oversikt over pinnene, og det er så mye enklere å finne frem det jeg trenger. Jeg har sydd et for strømpepinner, et for rundpinner og et for de laaange pinnene. Mulig jeg må sy et til for strømpepinner, for det ligger maaange pinner rundt om sammen med de uferdige strikkeprosjektene mine. Jeg kunne nok startet et strikkepinneutsalg også... Sånn går det når man ikke har system og ikke husker hvilke størrelser man har, og dermed stadig vekk kjøper nye... Men nå blir det ordning på sakene!

Et poeng til meg igjen

Jeg har strikket ferdig en liten jakke til minstesnupp i deilig mohair og ull, og det var jaggu på tide! Jeg begynte på jakken da 5-åringen var rundt året. Så ble den liggende og avglemt... Og da jeg ryddet i garnlageret og påbegynte prosjekter, dukket den opp igjen. (Hun trengte den vel strengt tatt ikke heller, siden den aldri har vært savnet.) Jeg husket ikke hvilken størrelse den var påbegynt, så jeg rakk likegreit opp alt og begynte på nytt. Fort gjort var det også, så at den har ligget avglemt så lenge, er jo bare tull (eller latskap, eller dårlig hukommelse???) Men nå har jeg i hvert fall fått ferdig enda en ufo, og er fornøyd med det :o)

       

Måtte bare ta bilde av et par deilige babyføtter da jeg hadde sjansen - de små tærne er noe av det beste jeg vet!

En riktig god helg til alle!

Søvnønsker

Prinsessa ligger i soffa'n, sånn ca halvveis inn i drømmeland. Hun er alldeles ikke trøtt, ifølge henne selv, selv om hun var grytidlig oppe og klokka er langt over leggetid.  Som vanlig maser mor om legging. "Hvorfor vekker dere meg når jeg er trøtt, og så må jeg legge meg når jeg ikke er trøtt?" Hm... ja, sånn er livet! Har det i grunnen på samme måte selv...

God natt!

Telefon-utforskning

Jeg har ikke tid til å blogge. Ikke til så mye annet heller... Jeg har nemlig fått Iphonen min i dag (levert på døren av et bud - også så viktig som jeg følte meg da gitt!), og her er det mye som må læres og sjekkes ut. Her må det trykkes og dras og prikkes og jeg vet ikke hva. Åj, nei der ble det feil, ja... Hvor er jeg nå? Og hva skal jeg gjøre? Ganske mye av den slags utsagn.
Jeg kjenner at jeg og telefonen siger inn i vår egen lille bloble, og her blir vi nok ei stund. "Unger; grandis i fryseren, vi snakkes om et par dager!"