Og julestemninga, den kommer nok ;) Vi er i hvert fall klare.
Adventskallenderne jeg tidligere har laget til de to største, kom ned fra loftet - og forsvant opp igjen. Det datt nemlig ned i fruens hode, at henger man opp 72 pakker og samtidig har ei klåfingret ettårsfrøken som tasser rundt for egen - og viljesterk - maskin, så er det en heller dårlig kombinasjon. I hvert fall hvis man har annet å gjøre enn å fotfølge pøbelen og gjenta ordet "nei" i det uendelige.
Så ungene har gått med på en annen kallendervariant - men bare i år, må vite. Neste år må da vel frøkena være godt nok oppdratt til å holde fingra av fatet!

Når først saken er som den er, må jeg innrømme at 30.november ble en deilig og avslappende kveld. For normalt sitter fruen til langt på natt og sorterer pakker, putter i poser, merker og planlegger. Passe ør i hodet og sur for at hun ikke begynte tidligere. I år var det gjort på 1-2-3 :) Og ikke mye tankevirksomhet var nødvendig. (I sitt stille sinn ser mor for seg en permanent løsning...)
Vi erklærer desember for åpnet!