Frøkenjakke

Pinnekroken har en suveren utfordring gående; garnslanking. Ingenting kan vel passe bedre her i Puslespillhjemmet, for er det noe som finnes i store mengder her, så er det garn. Da er det kjekt å få et spark bak og sette igang med å bruke av det som allerede er i hus.

I høst strikket jeg en jakke til meg selv, og det ble en god del garn igjen. Prinsessa ville så gjerne ha en lignende jakke, så det passet jo bra.

Strikket i et superwash-garn, og mønsteret har blitt til underveis.

Jakken rekker ned til midt på lårene... håper jeg... da jeg ikke har rukket å prøve den på frøkena.

Kryss fingrene for at den passer da ;o)

Det leges og gror

Tusen takk for alle god bedring-ønsker til minstefrøkena!

Lørdag ble det barnetv-godt på minsta for første gang.
Noen goder må man jo få når man har hatt det vondt.

Hun er heldigvis i god form og farter rundt nesten som hun pleier. Litt flere kosepauser vil hun imidlertid ha. Og hånda med den vonde fingeren er mindre i bruk. Hun er svært bestemt på at vi ikke får ta på den!

Vi holder henne hjemme noen dager fra barnehagen. Hun får iblant vondt når hun dunker borti noe, og i barnehagen er det jo til tider ganske vill lek, i tillegg til mye knall og fall ute på glattisen. Det er godt å ha full kontroll på henne - stakkars'en som ikke ennå klarer å fortelle akkurat hva som er galt.

Fingeren ser heldigvis ut til å leges som ønsket. Nå venter vi bare på kontroll på sykehuset om noen dager, og satser på gode nyheter derfra. Ingen infeksjon, god blodgjennomstrømming og god funksjon er ønsker for den lille gullebrand'en. Vi har jo selvfølgelig ikke lyst til å miste en eneste millimeter av gullungen.

Tommeltott,
slikkepott,
langemann,
gullebrand
og lille Petter Spillemann

 Vi vil ha dem med, alle sammen :o)

Finger i klem

Dagen startet så bra. Nydelig sol på himmelen, og planer om tur ut i det fri med småjentene, mens gutta var på hockeytur. 

Men så var det ei lita hånd som var der den ikke skulle være da ei søsterhånd lukket utgangsdøren. Det gjorde ikke godt. Absolutt ikke.

Turen gikk ikke ut i solskinnet, men heller til akuttmottaket.

Vesla hadde det vondt, og likte overhodet ikke alle som skulle løsne på bandasjen og se. Hun vinket ivrig hver gang vi forflyttet oss, i håp om at alle ville la henne være nå.

En liten og søt finger var ikke så søt lenger. Beinet inni er like helt, men resten gjenstår å se. Legen brukte sine syferdigheter, og vi håper fingeren oppfører seg som ønsket.

Smertestillende, saft, kos og barne-tv er planen for resten av dagen.

Ha en fin lørdagskveld - med alle fingre i god behold!

Magisk kjøkkenklut - i harmoni.

Roen er gjenopprettet. Harmonien er på plass på kjøkkenbenken.

Oppvaskekluten matcher det som matches skal.

Vil du vite hvordan? Jeg vil i hvert fall huske, så da blir dette min lille huskelapp.

Kluten er striket i Gjestal bomull sport, ett nøste.

Pinne nr 3

Legg opp for eksempel 60 m og strikk riller først. Så mange du vil. Men ikke for mange da. Jeg syntes det holdt med tre.

Rillestrikken fortsetter oppover hele kluten på de ytterste maskene på begge sider. Hvis du startet med tre riller, er det greit å fortsette med rillestrikk på de første og siste tre maskene på pinnen. Da blir kanten like tykk rundt hele kluten - jeg liker symmetri ;o)

Så kommer vi til de 54 midterste maskene; strikk annenhver rett og vrang maske. På vei tilbake er det kun rettstrikk som gjelder. Og slik går det fram og tilbake, gang på gang.

Så er det om å gjøre å beregne hvor mye tråd som er igjen av nøstet. Det må være nok til rillestrikk over alle masker på slutten også. Her bør det være like mange riller som i starten av kluten. Du vet, symmetri...

Sånn, fix ferdig! Begynn å vask!

Da satser vi på at kluten vasker helt av seg selv, og vi går ei rein helg i møte.

Har du en magisk vaskeklut?

Interiørbilder. Med zoom.

Nå fikk jeg jo gode fotoråd i mitt Interiørbloggtesting lenger ned her, så jeg har tatt nye bilder. Nææærbilder. Fantastiske bilder! Som sier mye.

 

Maileg-kaninen er jo grei da.

 

Men for å få med vogna, måtte det jo bli et bilde til.

Vase med greiner i og pynt på. Du ser alt er med på bildet? Klarte det såvidt, men måtte kutte mye. At det står Family på vasen, som var det jeg falt for den, måtte vike unna for at metallskiltet (og det må man jo også ha som interiørblogger, ikke sant?) skulle komme med i bildet.

Og mine to hus tett i tett er fortsatt her.

Ikke helt lett å se at det er en F, egentlig ikke lett å se hva det er i det hele tatt... Men det er altså en stor trebokstav. En F altså.

Jepp, interiørbladet som ligger og skinner på bordet. Spennende forside? Du fikk lyst på det blandet nå, sant?

Og så var det oversiktsbildet ved bordet da. Du får feelingen, ja?

Det får jo frem den blanke plastduken da (noe som jo ikke er det fremste interiørbloggertrekket, men hey, noe må jo være praktisk også! Med tre unger - og en mann - og en mor som vil ha hvitt kjøkenbord, må noe gjøres så bordet holder seg fint lenger enn til neste uke.)

 

Næh, fortsatt bare en husmorfotograf...

Minihår

Minstemor er klar for frisering. Eller MOR er klar for frisering av minstemors hår. Selv er hun nokså likegyldig til hvordan hun ser ut på håret. Så lenge nyskjerrigheten over spenner og strikk ikke blir for stor.

I jula slo vi til med spenne i håret.

Vi kunne raskt avansere til Yoccapalme, for å få panneluggen bort fra ansiktet og maten.

Og nå er vi her; spenne OG hestehale. Tjohoo! Det er mora fornøyd med.

At det ikke holder seg på plass hele dagen, får vi tåle - noen dager holder det ikke lenger enn sånn ca 5 minutter, og knapt det. Men det kommer seg. Vi øver på å ikke røre.

Ikke så lang denne hårhistorikken, og vi satser på mindre dramatikk på hårfronten enn i storsøsters liv.

God hårdag!

Rømmepanikk

1.betjenten deltok på et dugnadsarrangement for noen dager siden. Et arrangement som hadde mat involvert. Og som den greie husfaren han er, tok han rester fra serveringa med seg hjem. Det meste er allerede fortært og vel så det. Men så var det storboksen da... 2,5 kilo Seterrømme. 2,5 kilo! Det er ikke bare litt mye, det er VELDIG mye! Særlig for denne familien, hvor det bare er far selv som spiser rømme, og det er ikke store mengder han bruker på tacosen. Og den lille rømmemengden som puttes i sauser og den slags, er så lite at det nesten ikke trengs nevnes.
2,5 kilo tilsvarer noe bortimot 10.000 kalorier for den som måtte tenke at her er det bare å dytte innpå...

Vi er fryktelig dårlig på å bruke opp alt innholdet i kjøleskap, fryser og matskap. Altfor mye går dessverre i søpla. Så hvorfor i herrens navn skal vi da på død og liv finne gode måter å absolutt få brukt opp all denne rømmen? Vi lider da ikke noe økonomisk tap om vi kvitter oss med den da heller. Det er jo ikke vi som har betalt for kjempeboksen, som til en forveksling lett kan tas for å være en isboks (hadde den nå bare vært det, da skulle den nok blitt fortært på et øyeblikk!). Men etes skal det! Og ganske fort også, for holdbarhetsdatoen nærmer seg. Så nå blir det tjukke rømmevafler til det tyter ut av øra på alle mann (og det er det forsåvidt mange her som er fornøyd med). Vafler hver dag. Fortsatt 10.000 kalorier, og mer til. Det endrer seg liksom ikke selv om man lager noe ut av det...

Men vafler ute i solveggen gjør seg!

Ha en flott ukestart!

Med sol og vafler... eller noe annet ;o)