Deisi Bø

Lillemor har flere helter enn Fantorangen. Og du gjetter vel ikke hva mer som fenger 1-åringen? Riktig, Drømmehagen og dens skapninger. Hoppsi Deisi, Hinkelpinkel, Makka Pakka, Hahoene, Tomlingene, Konglene, Ninkynonk og Plinkyplonk, og trolig noen flere raringer. Tilsynelatende særdeles enkle skapninger med et særdeles begrenset språk. Men søte og fargerike er de, så de fenger hos de små.

Vi voksne kan vel bli temmelig sprø av det enkle språket, men jøss så godt det er når en liten tass sitter storøyd og følger med på skjermen, mens vi andre kan komme igang med middagslagingen!

Her er jeg! Bare jeg er Hopsi en.
Bare jeg er Deisi og
Hipsi Hopsi deisi nå!

Hoppsi Deisi er favoritten. For de uinnvidde er det hun bakerste med fargerikt rastahår. Hennes vokabular er intet mindre enn Hoppsi Deisi, Deisi bø - som kan sies i ulike tonefall.

Drømmehagen er ikke fengende for storebror, men en gang iblant er han grei med lillesøstera si og holder henne med selskap foran tv'en. Godt å ha en storebror-arm rundt seg :o)

Selv må jeg si jeg gleder meg til Vesla er mer klar for Disney-klassikerne. Dem har jeg sett mange ganger, men jeg tåler flere. Filmer som også har herlige små kommentarer ment for det voksne publikum.

Henger du med i Drømmehagen?

Pulsvanter

Prinsessa fikk se mine nykjøpte pulsvanter, og hun ønsket seg selvfølgelig et par, hun også. Jeg har lett etter oppskrift på pulsvanter i barnestørrelse, men har ikke funnet noen. Så da var det jo bare å prøve seg frem med pinnene :o)

Og gjett om de falt i smak! Frøkena har dem til og med på om natten :o)))

Oppskrift, størrelse 6-årshender;

Pinne nr 3,5 i Drops Merino extra fine

Legg opp 30 m og strikk rundt i ribbestrikk 3 r, 2 vr.
Strikk ca 5 cm, og bytt til glattstrikk. Øk 6 m gjevn fordelt.
Etter 4 cm glattstrikk felles  for tommelåpning;
- høyre pulsvant: strikk 1 m, fell 5 m, strikk 25 m, legg opp 5 m og strikk de resterende 24 m.
- venstre pulsvant: strikk 24 m, fell 5 m, strikk 25 m, legg opp 5 m og strikk 1 m.
Strikk tre omganger til og fell av.

Hekle fastmasker rundt tommelhullet.
Hekle en valgfri kant øverst.
Pynt med en heklet blomst eller annet ;o)

Disse pulsvantene legger jeg inn i Pinnekroken sin utfordring; kallendergaver og annet småstrikk.

Sør og nord. Lys og mørke.

Vi flyttet til Østlandet for over åtte år siden, og vi trives veldig godt her. Jentene er jo født her, så de kjenner ikke til noe annet. Junior fylte fire år da vi flyttet fra nord, og han husker vel egentlig ikke så veldig mye fra tiden før det.

Jeg savner ikke den nord-norske sommeren. Jeg savner heller ikke den nord-norske vinteren. Men nå er jo ikke den østlandske sommeren eller vinteren så mye å trakte etter for tiden heller...
Men iblant savner jeg det høye nord likevel. Det er deilig med lyse dager i sør, men mørketiden i nord er fin, den også :o)

Lytt og føl stemningen :o) Nå blir det jul!

*     *     *

Tusen takk for veldig hyggelige kommentarer på innlegget under her med kronekjolen og ribbebuksa. Det er kjempekoselig å lese :o))))))

Og så er jeg så heldig å ha fått hele to bidrag nominert i Pinnekroken, både strikkejakken min og cupcake-lua. Veldig gøy og inspirerende :o)

Kronekjole og ullbukse

En ny kjole til minstesnuppa ble til i kveld. Den er sydd i ullfilt, og mønsteret er hentet fra den nye Epla-boka, "Eplas jul".

Ullbuksa har ikke blitt til på bare en kveld, men den gikk da ganske så raskt å strikke likevel. Ribbestrikk er kjekt :o) Men så mange striper og dermed mye trådfesting i etterkant gir litt for mye hodebry til at jeg liker det...

Krone til prinsessen ;o)

Nå kan snuppa pynte seg og være varm i vinter.

Barnearbeid

Junior synes nok en og annen gang at han har vært uheldig i foreldrevalget. Tenk, de "tvinger" han til å støvsuge rommet sitt og gå med søpla! Og det attpåtil på en lørdags ettermiddag! At foreldrene selv har brukt mange timer på diverse huslige sysler er ganske uvesentlig. "Jeg er jo bare et barn!" hevder han. "Ja, sant det, men da må vi også legge bort de filmene og tv-spillene du får lov å bruke som faktisk har 16-årsgrense", svarer pappa'n. Godt det er noen som kan sette ting i riktig perspektiv. Det synes ikke Junior.

Deilig alenetid

Aaah, en deilig liten stille time i sofaen med beina på bordet, laptopen på fanget og en iskald boks Pepsi Max. Det er deilig start på helga, det!

En unge sover, en unge er i bursdag og en unge på trening. Og mannen er på fest. Ypperlig tid for mor å få unna helgevasken på. Næææh... Man må nyte de rolige minuttene man kan, så fylles vel energilageret opp ;o) Vaskebøtta og støvsugeren står å skriker om å bli brukt, og rotet er i ferd med å få overtaket på de fleste rom. Men hverken rotet eller hybelkaninene ser ut til å rømme på eget initiativ, så da er det bare å nyte den tilmålte alenetiden. Så får vi jeg heller sette inn turbogiret etterpå, slik at vi også kan gå ei rein og ryddig helg i møte.

God helg! - enten den er ryddig eller ei ;o)

Orange og glad

Veslesnuppa sin store helt er ingen ringere enn Fantorangen. Ikke hørt om han, sier du (fordi du ikke har små unger, eller henger du ikke med i Barne-TV sånn generelt sett)? Å jøyye meg! Her må det en oppdatering til. For det kan jo tenkes du finner ut at du virkelig har gått glipp av en stor personlighet.

Fantorangen er en gutt som er blandet av en elefant og en orangutang. Han er oppfinnsom og nysgjerrig, men ikke alt han prøver på får han til. Da prøver han en gang til, og når han mestrer, blir han glad og gjør det gjerne om igjen av stolthet og glede. (Nrk) Kanskje litt som frøkena selv. Bortsett fra den blandingen av elefant og orangutang. Hun er ikke riktig så orange.

Men hun følger nøye med når helten viser seg på tv. Synger han, er det ekstra stas. Hun tar seg til og med en dans.

 Det er om å gjøre å komme så nært som mulig!

Og har du ikke hørt den flotte sangstemmen synge den fengende sangen, gjør jeg deg den store tjenesten og viser deg den her. Så kan du ta deg både en trall og en dans. Jeg kan den utenat. Vi har avspilling gjentatte ganger - både på tv, pc og iphone. Og jeg er alldeles ikke lei. Neida.

Er han helten din også?

Ord

Nå har det vært mange dager uten blogging her. Det er ikke alltid man har så mye å si, utrolig nok. De som kjenner meg vil nok himle med øynene og gispe og bli helt sjokkert over at det virkelig kan gå an! Men jo, selv denne fruen kan ha få ord som vil ut - sånn en sjelden gang. Både av det fornuftige slaget og det mer fjåsete.

Prinsessa derimot, har sjelden aldri den opplevelsen. Der går det ut på både innpust og utpust. Og praten veksler mellom det smarte og furnuftige, det rare og tullete og det helt uforståelige, akkurat som seg hør og bør for en 6-åring.

Hun klarer til tider å tenke godt igjennom det hun skal si på forhånd, og finner frem de riktige ordene. "Tusen takk, mamma, du er verdens snilleste!" - et utsagn jeg mistenker Prinsessa har en baktanke med. Det kan jo tenkes at at det følger litt ekstra godvilje som gagner henne etter et sånt utsagn. Egentlig en egenskap som kan være grei å ha for ei viljesterk frøken. For en voksen frue også.

Ha en fin dag - med eller uten skravling!

Er du ei skravlebøtte? Og er alle ord gjennomtenkte?

Odessalue

Her er vi i full lueproduksjon! Jeg finner stadig fine luer som jeg må teste ut oppskriften på. Så her skal det ikke bli noen kalde hoder, nei.

Denne Odessaluen fant jeg på Farmor's hobbyblogg. Synes den var helt herlig. Lua er strikket i Merino extra fine fra Drops, et kjempemykt garn som absolutt ikke stikker på små prinsessehoder ;o) Perlene er tredd på garnet før strikkingen startet. Og den fine heklede blomsten var bloggskriveren så elskverdig å tipse meg om at hun hadde funnet på garnstudio.com. Tusen takk for tipset :o)

Prinsessa er strålende fornøyd!

Selv er jeg særdeles fornøyd med at vinteren lar vente på seg, men det er jo greit å være forberedt på å beskytte kalde ører ;o)

Cupcakelue

Jeg kom over ei kjempesøt lue som jeg måtte teste ut; cupcakelue :o) Oppskriften jeg brukte som utgangspunkt fant jeg hos Made by Cecilia. Litt småendringer her og der har jeg gjort med bl.a. maskeantall, og så har jeg strikket inn blanke perler som cupkake-strøssel. Perfekt tïl ei sukkertøyprinsesse ;o)






Mulig cupkaken får et kirsebær på toppen. Vi får se om Prinsessa bestemmer seg.





Lua er litt stor, men da er det også plass til oppsatt hår under den. Og kanskje mor selv låner den, hvis hun føler litt ekstra søtsug en dag ;o)

Ha en søt kveld!



Lua får også være med i Pinnekroken sin utfordring; "Noe som varmer".

4-stjernes middag, del 3

Vi har avviklet tredje runde i Lyckiga gatans 4-stjernes middag. (Del 1 og 2 kan du lese om her og her.) Nok en gang var forventningene himmelhøye. Og vi ble ikke skuffet. Vertskapet hadde på forhånd - i smug - utført noen timers detektivarbeid. Bilder fra de glade barne- og ungdomsdager blant gjestene var innhentet hos diverse familiemedlemmer rundt om i landet, historier likeså. Så var det hele sydd sammen til en presentasjonsfilm, med reklamefilmstemme i studio. Dette la føringen til en Hollywood-inspirert høstkveld med musikk, dans og drama. Og stemningen var på topp fra første sekund.

Og siden vertskapet hadde tøyset med at de forventet at gjestene kom stivt pyntet, måtte jo noen ta dem på ordet - og stilte i diadem, diamanter og kongelig bånd med medalje...



Maten skuffet absolutt ikke.

Til forrett fikk vi servert bruchetta.

Hovedretten bestod av hjortestek med fløtegratinerte poteter, saus og grønnsaker.

Og den deilige desserten som jeg ikke rakk å ta bilde av før den var halvveis fortært, var hjemmelaget iskake med friske bær til.

Og mye god drikke hørte selvfølgelig til.

Vertskapet opptrådte med discodans i ren "Skal vi danse"-stil, og en quizz ble det også rom for  - for å få opp konkurranseinstinktet, som allerede er ganske høyt hos enkelte deltakere. (Og siden jeg gikk på mitt første tap, velger jeg å ikke si noe mer om den saken...)

Neste, og siste, middag er hos denne fruen og 1.betjenten. Du og du, som vi planlegger! Her blir det saker, kan du tro! Vi går for seier!

Bidrag i pengekassa

Vi må alle bidra i heimen, ikke sant? 1-åringen er inget unntak. Hun har interesse for musikk, og da er det bare å utnytte hennes ferdigheter. Vi tenker å sende henne ut som omreisende musiker - keybordist eller noe sånt.

Og hun er godt igang med vandringa med sitt lille musikkannlegg i hånda. Vi er på tredje uka i gangbar posisjon, så da må vi vel kunne forvente at musikeren frakter sitt eget instrument selv?

Så er det bare å sette seg til rette, slå på anlegget og trylle frem de lekreste toner.

Over til neste spillejobb.

Og vi er klare igjen.

Her må det virkelig trøkkes på så stemninga står i taket.

Puh... det er bare å komme seg til neste spillejobb, skal det bli nok til kveldsgrøten.

Heeey, rasleinstrumener er jammen mer egnet til omreisende jobbing! Dette kan funke!

Ha en musikalsk aften!

Bare legg inn bestilling av "orkesteret" under her, så booker jeg tid for deg.

Et elskelig krapyl

Minstemor er et herlig vesen. Med sitt strålende smil og sosiale personlighet har hun lett for å få oppmerksomhet, også fra totalt ukjente. Hun hilser på hvem som helst som går forbi. Selv den småsure fremmede som vi passerer på butikken finner frem smilet over et ett-års-hei med påfølgende glis :)
Og den ene etter den andre undrer seg over om hun alltid er så blid, hvorpå mor kan svare at ja, hun er stort sett det. Den stolte mora synes jo hun er den blideste, sjønneste og mest fantastiske ettåringen i verden!

Men så oppstår det iblant sånne hendelser som er ganske ukjente for mor og som drar henne litt ned fra selvdigging-på-vegne-av-sitt-eget-barn-skyen... Som da vi var innom Nøstebarn-butikken for å handle oppskrift og garn. Og solstrålen var byttet ut med et høylydt krapyl. Det skjer nemlig ei slik forbytning iblant. Når frøkena er plassert i ei vogn i sakte fart, eller enda værre - helt stillestående.

Frøkena begynte å klatre i vognen (siden mor ikke hadde festet henne i selene) og av erfaring vet mor at dersom vi da begynner med seler blir det bråk. Men det lå noen leker på gulvet, så mor tenkte den lille kunne få sitte og leke litt der. 6-årsprinsessa skulle passe på lillesøstera mens mora fant frem det hun skulle ha.
Så observerer mor sin yngste sittende å dra ned en haug av luer på gulvet, og hva gjør "barnepasseren"? Jo hun sitter og fingerhekler helt for seg selv. Takk for hjelpen liksom...
Mor forter seg å rydde opp etter minstepøbelen og tenker den lille kan sitte på armen under resten av butikkbesøket. Men der protesterer vesla vilt. Hun vil absolutt ikke bli bært! Alldeles ikke! Og denne frøkena har lungekapasitet så det holder.

Det sprellende, hylende krapylet er ikke lenger opptatt av smil fra fremmede. Hun driter rett og slett i de andre. En litt brydd mor tenker at dette gidder jeg ikke. Jeg vil ut! Og legger alle varer kjapt på plass og haster ut med vogna, med en vrælende unge på armen og en fingerheklende unge etter. Og de fremmede smilene er byttet ut med fremmede som velvillig holder døren åpen så vi kommer oss ut. Jeg mistenker at det ikke var for å hjelpe meg, men heller for å få oss fortest mulig ut.

Jaggu godt mor skal begynne med fri fra jobb hver torsdag, slik at hun kan få gjort unna ærender ene og alene! Eneste problemet er at mor gjerne vil ha krapylet hjemme sammen med seg for å få masse ett-års-kos...

Ha en fin kveld, enten den er fylt med smil eller hyl ;o)