Velkommen til vårt lille puslespill! I en hektisk hverdag er det mange brikker som skal på plass så ukeplanen går opp - og forbausende nok gjør den ofte det!

tirsdag 25. oktober 2011

Klatring. Uten mors samtykke.

Minstefrøkena stabber rundt og er svært så fornøyd med sin nye gåtilværelse. Mor er også fornøyd med den. Det er kjekt å slippe litt av bæringa, for den vesle kroppen kjennes godt på armen.
MEN nå har vesla funnet ut hvordan hun kommer seg opp i sofaen, og det er ikke mor like fornøyd med. Nå er det jobb i stua, kan du tro! Hun må kontinuerlig følges med. Først og fremst fordi hun er litt for vaklende oppe i høyden. Og så var det mors safe place da... Det lille sofabordet som står i hjørnet mellom sofaene har til nå vært utilgjengelig for en liten kropp. Men når en selv kommer seg opp i sofaen og armene er utrolig lange, så er det meste innen rekkevidde.


Og det klør i fingrene til den lille rampen.


Nå har mor mistet sitt sted hvor saks, strikkepinner og annet håndarbeidsrelatert kan ligge uforstyrret - og for ikke å snakke om Pepsi Max'en... Makan!

Ha en fin kveld i sofaen!

6 kommentarer:

Ingunn sa...

Høres ut som en kjent problemstilling! Tingene må flyttes oppover, oppover:)Plutselig blir de små så lang i armene.

Ingunn.

Whitebite sa...

hoho, ja den alderen er travel!

Guri sa...

He he :) Da starter runden med å si - "nei, ikke borti strikken til mamma!!" Har gått rimelig greit hos meg :) Lykke til :)
Klæm

Frihet sa...

Heheheh ja hva med å lage deg et bord under taket, men mulig ikke så praktisk???

Karen sa...

Haha, ja armene blir bare lengre og lengre..
Her i heimen er det pynten i vinduskarmene som står på risiko ;)

Hello Baby Lou sa...

Klatrende unger er jaggu moro.. Her prøver man å stable det meste i høyden, men minsten når stadig nye høyder..